Arkitektur påvirker atferd

Flere steder i Oslo kan man finne buede og skeive benker, noe som kan kategoriseres som fiendtlig arkitektur. Marte Bakke forteller at fiendtlig arkitektur ofte retter seg mot mennesker som er mer avhengige av det offentlige rom enn andre.

Marte Bakke

På TikTok beskriver Marte Bakke fiendtlig arkitektur som et fenomen som påvirker bybildet uten at vi legger merke til det.

Kort oppsummert
  • Fiendtlig arkitektur brukes for å styre atferd i det offentlige rom og rammer særlig sårbare grupper.
  • Marte Bakke peker på ulike konsekvenser av fiendtlig arkitektur, blant annet at det gjør offentlige rom utilgjengelige for at folk kan hvile.
  • Prosjektleder for den nye arkitekturveilederen synes det skal være et friere bruk av det offentlige rom.
  • Bymiljøetaten avviser at tiltakene er ment for å jage bort folk, og viser til hensyn til eldre.

Sosiale medieprofil Marte Bakke er utdannet tjenestedesigner og la nylig ut et innlegg om fiendtlig arkitektur, etterfulgt av et innlegg om sympatisk arkitektur, på TikTok. I videoen forklarer hun at fiendtlig arkitektur er en urban designstrategi som bruker arkitekturelementer i miljøet rundt oss for å påvirke atferden vår. Hun synes det er viktig at folk er oppmerksomme på at det stort sett alltid er spesifikke grunner til at ting rundt oss fungerer som de gjør.

– Noen ganger er det ikke til fordel for alle, men det finnes alternativ, sier Bakke.

Bakke forklarer at problematikken rundt fiendtlig arkitektur er at det legger opp til å kriminalisere fattigdom og hjemløshet ved å gjøre offentlige rom utilgjengelige for at folk kan hvile. Hun forteller at det kan presse sårbare mennesker inn i farligere områder, og at det skaper uvelkomne miljøer for alle som ferdes i byer, ikke bare dem uten husly.

– Konseptet sympatisk arkitektur er motvekten til dette og fremmer hvordan alle mennesker bruker byene, legger Bakke til.

Et ønske om en spesifikk type opphold

Kjetil Fallan er professor på Universitetet i Oslo der han underviser i blant annet designkultur og designhistorie. Han beskriver fiendtlig arkitektur som arkitektur som gjennom formgivning forsøker å ekskludere enten spesifikke brukergrupper eller spesifikke typer bruk av offentlige rom.

Kjetil Fallan pressebilde
Kjetil Fallan sier at fiendtlig arkitektur kan komme av et ønske om en spesifikk type opphold, eller et ønske om å unngå en spesifikk type opphold.

Fallan forklarer at mulige konsekvenser for samfunnet i helhet kan være at enkelte grupper risikerer å bli utelukket fra steder i samfunnet vårt.

– Fra en utviklers ståsted kan "gevinsten" være at man får et "ønsket publikum" på de valgte stedene, sier Fallan.

Kjetil Fallan forteller at når et offentlig rom blir forskjønnet slik at det tiltrekker seg ønskede elementer, som folk som bruker byen til å shoppe, kan plassen bli mindre tilgjengelig for folk som har brukt den til andre ting tidligere.

– Det er kanskje med på å gentrifisere det offentlige rommet, sier han.

jente som lener seg på en skeiv benk på trikkestoppet Frydenlund i Oslo
Illustrasjonsbilde: Eksempel på fiendtlig arkitektur i Oslo.

– Må være lov å slenge seg nedpå

Prosjektleder for den nye arkitekturveilederen, Simon Magnus Simonsen, forteller at slik fiendtlig arkitektur er små detaljerte forhold som ikke er en stor del av deres arbeid. Han forteller derimot at han har sett det dukke opp i artikler og på sosiale medier tidligere. Simonsen sier at den typen arkitektur styrer væremåten vår.

– Man blir veldig styrt i måten man sitter på: du skal sitte pent, rett opp og ned, sier han.

Simon Magnus Simonsen
Simon Magnus Simonsen forklarer at utformingen av benker på stopp for kollektivtrafikk er så enkle tiltak at de ikke er innom deres etat, ettersom det ikke er søknadspliktig.

Ved spørsmål om hjemløse blir "jaget vekk" av fiendtlig arkitektur nevner Simonsen at det trolig er folk som vil jobbe med å få folk bort fra offentlige rom som busstopp og Oslo Sentralstasjon, men understreker at det ikke er noen prosjekter på deres seksjon om det. Simonsen peker på at konsekvensene av den utformingen kan være litt problematisk. Han legger til at han synes det skal være et friere bruk.

– Det må være lov å slenge seg nedpå. Kjærestepar må få ligge med hodet i fanget til den andre som sitter, sier han.

Benk med armlener ved Bjørvika
Atferden vår i det offentlige rom styres når det er tydelige veiledere for hvordan vi skal sitte. Simon Magnus Simonsen påpeker at det ikke går an å legge seg ned på flere benker i byen.

Simonsen legger til at det samme gjelder gressplener med skilt der det står "ikke sitt på gresset".

– Det er jo deilig når man kan legge ut et pledd og strekke ut på en sommerdag, legger Simonsen til.

Tilretteleggingstiltak

Bymiljøetaten har derimot ikke iverksatt fysiske tiltak for å holde noen borte. Det skriver pressevakt for Bymiljøetaten, Hanne Sofie Fremstad, i en mail.

– I den grad vi bruker armlener på benkene i parker, er det som regel et tilretteleggingstiltak for eldre og funksjonshemmede, avslutter hun.

Stikkord