Stripping splitter kvinnedagen
Sexarbeidere gikk i eget 8. mars-tog i Oslo etter at parolen «Strippefritt Oslo» ble vedtatt i det offisielle toget. Nå står feministiske organisasjoner steilt mot hverandre.
Det yrer i Oslos gater søndags formiddag. Til tross for at himmelen er grå og kjedelig, er det likevel fullt av liv og lyd opp Karl Johans gate.
Nesten to timer før det offisielle 8. mars-toget går et alternativt tog. På en plakat står det «Sexarbeid er tilgjengelig arbeid». Lyden av trommeslag og sang overdøver alt annet denne dagen.
Kjemper for sexarbeid
I leopardkåpe, skinnskjørt og en dyp utringet topp går Alma Adore.
– Jeg er stripper, dominatrix og onlyfansmodell, og jeg er aktivist for sexarbeideres rettigheter, sier hun.
Og det er sexarbeideres rettigheter som er Almas kampsak denne dagen.
Hun driver strippebyrået Seduction.
– Seduction ble startet med intensjonen om å ha gode arbeidsvilkår og kontrakter. Det er rett og slett et firma som har stripperne i fokus istedenfor profitt.
– Alle pengene går tilbake til danserne og agenturet. Fem prosent av overskuddet går også tilbake til organisasjoner som styrker våre arbeidsvilkår, forklarer hun.
Hun forteller at deltakerne i det alternative toget er tydelige på hvorfor de går.
– I dag vil vi vise at strippere er mennesker, og at sexarbeidere er mennesker. Vi fortjener å bli hørt, sier hun, og tilføyer:
– Vi opplever ikke at vi blir det i det offisielle toget.
Det alternative toget oppsto etter diskusjoner om sexarbeideres og transpersoners plass i 8. mars-toget.
Kritikere mener sexarbeid objektifiserer kvinnekroppen og ikke kan regnes som kunst.
Det er Alma uenig i.
– Stripping ble anerkjent som kunst av norske domstoler i 2006, sier hun.
Hun påpeker likevel at det er den eneste kunstformen i Norge man må betale MVA for, noe hun mener er helt feil.
– Kunst skal vekke følelser. Etter min mening er kåthet like gyldig som glede eller tristhet, sier hun.
Krever et strippefritt Oslo
På Youngstorget samles en langt større folkemengde. Her står medlemmer av Kvinnefronten klare til å gå i det offisielle toget med parolen «Strippefritt Oslo».
– Vi ønsker et strippefritt Norge og en strippefri verden der kjøp og salg av kvinner ikke skal forekomme, forteller styremedlem Trude Koksvik Nilsen.
Kvinnefronten er Norges eldste radikale kvinneorganisasjon.
– Vi mener at stripping er en del av den globale sexindustrien, og at det ikke har plass i vårt moderne samfunn, sier Nilsen.
Hun mener stripping gjør kvinnekroppen til en handelsvare.
– Det er en del av kjøp-og-salg samt kommersialisering av kvinnekroppen, og det synes ikke vi noe om, sier Nilsen.
– Hvis en kvinne selv velger å strippe, hvorfor skal samfunnet da problematisere det?
– Jeg tenker at man skal problematisere hva som er fritt valg og ikke, men uavhengig av det, så er jo dette noe som har samfunnskonsekvenser, sier hun, og tilføyer:
– I et samfunn hvor én kvinne er til salgs, så er i teorien alle kvinner det. Det er ikke et samfunn vi ønsker oss.
Nilsen er tydelig på at stripping ikke er kunst.
– Det å kle av seg for penger på en scene med menn som putter pengesedler i trusen din, har ingenting med kunst å gjøre. Det er ikke det som er grunnlaget for den industrien heller, sier hun.
Tuva Wathne i Kvinnefronten deler synet.
Hun mener at stripping bidrar til et seksualisert syn på kvinner.
– Man vet jo også at grensene fort kan tøyes. Voldtekt, prostitusjon, og seksuelle tjenester på strippeklubber, selv om det er retningslinjer som forbyr det, mener Wathne.
Føler seg ikke velkommen
Etter hvert dukker Alma og gjengen opp på torget.
Humøret er godt, og gjengen smiler mens de ser utover folkemengden.
– Det har vært fantastisk oppmøte. Jeg er superfornøyd med det alternative toget, sier Alma.
Samtidig mener hun noe mangler i det offisielle toget.
– Det er synd at vi ikke føler oss velkomne til å delta i dette toget, sier hun.
At parolen «Strippefritt Oslo» ble valgt fremfor «Sexarbeid er tilgjengelig arbeid», mener hun sender et tydelig signal.
– Jeg tror det er viktig å ha dialog. Kvinnegruppa Ottar og de andre arrangørene ønsket ikke det, sier hun og tilføyer:
– De mener ideologi er viktigere enn kvinners rettigheter og sikkerhet. Vi ønsker heller å jobbe for bedre rettigheter for sexarbeidere.
Avviser dialog
Leder i Kvinnegruppa Ottar Martine Votvik forteller til Journalen at de ikke har vært i noen som helst form for kontakt med Alma. Hun sier også at hun heller ikke finner spor av tidligere kontakt i organisasjonens e-postarkiver.
Hun mener heller ikke dialog er nødvendig.
– Vi har ikke noe behov for å gå i dialog fra vår side. Alma profiterer på å legge til rette for at menn skal få kjøpe seg tilgang til å se og tafse på kroppene til folk som ellers aldri ville samtykket, sier hun og legger til:
– Folk som profiterer på slike ting er sjelden interessert i å bli minnet på at dette er en bransje som utnytter sårbare mennesker og er med på å underbygge ideen om at det er mulig å kjøpe seg forbi samtykke.
Votvik mener et forbud vil gjøre byen tryggere.
– Det vil bli tryggere og hyggeligere på byen for alle kvinner og mange menn, sier hun.
Samtidig avviser hun at strippere er utestengt fra toget.
– Alle som støtter en av parolene, eller kvinnefrigjøring generelt er velkommen til å gå i toget på lik linje med alle andre, men vi kan ikke ha to motstridende paroler i toget, sier hun.
Mener det er tabubelagt
Sexolog Live Mehlum mener debatten om stripping ofte blir svart-hvitt.
Hun peker på at strippeklubber er en lovlig virksomhet i Norge, men at det samtidig kan være vanskelig å vite hvilke forhold de ansatte jobber under.
– Som publikummer vet man ikke alltid hvorfor folk jobber der. Noen gjør det fordi de vil, andre fordi de trenger pengene, sier hun.
Hun mener også at strippeklubber kan forsterke kjønnsroller.
– De fleste som stripper er kvinner, og de fleste som oppsøker strippeklubber er menn. Da kan man være med på å forsterke bildet av at kvinner skal være objekter for menns seksualitet, sier hun.
Samtidig mener hun stripping også kan sees i et annet lys.
– Kropper kan være estetiske og vakre, og stripping kan i noen sammenhenger også være en form for scenekunst. Men da skulle jeg ønske man viste fram større variasjon av kropper og kjønn, sier Mehlum.
Hun mener temaet fortsatt er tabubelagt.
– Den eneste måten å få et mer nyansert forhold til dette på, er å snakke mer åpent om det, sier hun.
– Feminismen burde ha plass til alle
For Alma er kampen langt ifra over.
– Feminismen burde ha plass til alle. Også sexarbeidere, transpersoner og skeive, sier hun.
Hun har ingen planer om å gi seg.
– Vi kommer til å fortsette å kjempe helt til vi har en like stor plass i kvinnebevegelsen som andre kvinner, sier Alma.
Se videoreportasjen her
Se flere bilder her