– Det vanskeligste med jobben min er å få folk til å signere kontrakten

– Nei, jeg har ikke solceller selv, men jeg har vært i kontakt med folk som skal installere det. Jeg håper det skjer, sier Marisa Di Sabatino med et smil.

Hun er professor ved Institutt for materialteknologi på NTNU i Trondheim og svært interessert i solenergi.

Ifølge tall fra den svenske Energimyndigheten og en rapport fra danske Energistyrelsen har Norge langt mindre solenergi enn nabolandene Sverige og Danmark.

Lytt til saken her.

Ved slutten av 2025 hadde Norge kapasitet til å produsere 875 megamatt (MW) strøm fra sol. Til sammenligning kunne Danmark produsere 5046 MW, og Sverige 5541 MW. Det er omtrent seks ganger så mye som Norge.

Danmark har hatt den største veksten i Skandinavia i 2026, og ved slutten av mars hadde de bygget over 2000 nye anlegg. I Norge er det bygd 95 nye anlegg så langt i år.

Har satset på vannkraft

– Historisk sett har Norge satset lite på solenergi, hovedsakelig fordi vannkraft har dekket behovene våre. Likevel har det vært stor vekst i produksjonen de siste årene, forklarer professor Di Sabatino.

Videre forklarer hun at Norden slett ikke er et dårlig område å produsere solenergi i.

– Årsaken til at naboland som Sverige og Danmark har mer solenergi enn Norge, er at de har satset mer på støtteordninger som gjør det gunstig å installere solcellepaneler, legger professoren til.

I Sverige har privatpersoner fått skattekutt etter installasjon av solceller. Danmark har gitt støtte til utbygging av solenergi og gunstige ordninger for salg av overskuddstrøm. Norge har også en støtteordning som gir økonomisk støtte til privatpersoner som vil etablere solcelleanlegg på boliger og hytter.

 – Før var det vanlig å ha solcellepaneler på hytter, men de siste årene har det dukket opp på stadig flere næringsbygg og boliger, sier Di Sabatino.

Hun forteller at årene 2023 og 2024 var gode for solenergi på grunn av de høye strømpriser, men at veksten bremset da Norgesprisen ble innført i 2025.

Norgesprisen er en statlig ordning på rundt 50 øre per kilowatt.

Likevel tror professoren at det vil bli flere solcelleanlegg i Norge fremover.

– Norge er fortsatt opptatt av å løse klimaproblemet. Hvis vi bygger solceller på bygninger vi allerede har, kan det gjøre strømnettet mindre belastet uten og ta opp for mye plass, sier hun.

Går konkurs

På helsehuset i Gjerdrum er byggleder Michal Matulewicz på jobboppdrag. Solen skinner ned på bygget som er fylt med solceller på vegger og tak.

– Planen i dag er å se hvor mye plass som er igjen på taket og hvor vi kan plassere materialet, forteller han.

Ved siden av bygget er et lite hus omringet av stilas, og uten solceller.

De siste årene har mange firmaer som jobber med solenergi hatt økonomiske problemer, og flere har gått konkurs.

På stillaset forteller Matulewicz at han har jobbet med montering av solceller i over tre år, og at 2025 var et dårlig år for solenergibransjen.

– Jeg har troen på at solenergi vil vokse i Norge, sier han imens han ser utover Gjerdrum.

Byggeleder forteller at folk er ute etter det billigste med størst effekt.

–  Det vanskeligste med jobben min er å få folk til å signere kontrakten, sier han med et glimt i øyet.

Solceller som kunst på veggene

På flere av veggene på helsehuset henger det store solcellepaneler med ulike motiver, blant annet en tegning av Napoleon.

– Det ser veldig fint ut, samtidig som det produserer strøm. Det blender inn i naturen og gir en harmoni rundt bygget, forklarer Matulewicz.

Solceller med bilde på er en teknologi som gjør det mulig å trykke motiver, mønstre eller farger direkte på solcellepanelet uten å miste for mye effekt.

– Vanlig svarte solceller er likevel mer effektivt, legger han til.

– Har du installert solceller hjemme hos deg?

– Jeg har ikke solcellepanel ennå, men i år har jeg planer om å montere. Kanskje jeg skal fikse det denne uken, sier han.

Matulewicz kunne tenkt seg bilde på sine fremtidige solcellepanel.

– Jeg kunne tenkt med bilde av familien min, avslutter han med et stort smil.

Høysesongen starter nå

På et flatt tak på Lindeberg sykehjem står elektriker Pétur Níelsson. Området rundt er dekket i solcellepaneler.

– Oslo kommune har bedt oss komme hit for å se anlegget. Det er noen problemer. Jeg tror det er seks år gammelt.

Níelsson forklarer at solenergien er i stadig endring, og at utviklingen går raskt.

– Eldre anlegg er bygget etter andre regler enn de som bygges i dag, legger han til.

Han forklarer at etterspørselen er høyest på våren, når solen begynner å titte frem.

– Da kommer man på at solenergi er en ubrukt ressurs, forteller Níelsson.

– For oss på service, og de som er ute å monterer er det mest travelt for oss nå og på sommeren, legger han til.

Det er ikke bare på taket det er solceller, men også på mange av veggene på sykehjemmet. Níelsson må bruke sikkerhetsutstyr og følge faste rutiner for å unngå uhell.

– Jeg skal feste selen min fast i veieren som ligger her, og titte over kanten for å se hvordan det ser ut, sier han.

Han håper interessen for solenergi vil fortsette å øke i årene fremover.

Likevel forteller han at han ikke har solceller i hjemme.

– Jeg har det ikke ennå, men det kommer, avslutter han.