Bemanningskrise i norske fengsler: – Fungerer litt som brannslukking

Da Solveig Andersen (25) var ferdig med videregående, var hun usikker på hva hun ville gjøre videre. Et tips fra en venninne rettet blikket hennes mot fengselsbetjentutdanningen – interessen ble tent umiddelbart.

– Jeg så at det var en toårig, lønnet utdanning, i tillegg syntes jeg det var kjempeinteressant. Da tenkte jeg at jeg ikke hadde noe å tape på å ta den, sier Andersen.

– Du får en hverdag hvor du aldri vet hva som kommer til å skje og du får muligheten til å hjelpe mange, sier hun.

Men fengselskarrieren var kortvarig. Etter halvannet år ved samme fengsel – først som pliktårsbetjent og deretter som fast ansatt – valgte Andersen å slutte.

– Jeg fikk ikke tid til å gjøre det jeg ønsket i fengselet, ting som miljøarbeid og rehabilitering, sier Andersen.

Og hun er ikke den eneste som velger å gå ut fengselsporten for siste gang. 

Det siste året har over 400 ansatte sluttet i Kriminalomsorgen. Det viser turnoverstatistikken Kriminalomsorgen har gitt Journalen innsyn i.  

Nå jobber Andersen i sentralarresten som underlagt Oslo politidistrikt. Her er de fleste innom umiddelbart etter pågripelse, før kriminalomsorgen får ansvaret for dem. 

– Jeg får bedre lønn i arresten, og kortere reisevei. Og så ville jeg ha den erfaringen, sier Andersen.

Andersen savner likevel de gamle kollegene ved fengselet. Samtidig minnes hun det hun opplevde som et bemanningsproblem i Kriminalomsorgen.

– Det hendte at jeg var den eneste faste ansatte på avdelingen, sier Andersen.

Vikarbruken øker

Det har blitt flere vikarer i norske fengsel.

Fra 2023 til 2025 har antallet steget fra 2072 til 2461. Det er en økning på nesten 19 prosent.

Bruken av vikarer har også økt, med ca. 20 prosent, viser Kriminalomsorgens lønnsutgifter i Statsregnskapet.

Vikarer har ingen krav til formell utdanning. Likevel utfører vikarer stort sett de samme arbeidsoppgavene som utdannede fengselsbetjenter.

– Man merker at vikarer har ulik bakgrunn og erfaring. Med dagens kapasitet er det vanskelig å gi den opplæringen vi skulle ønsket, sier Andersen.

Andersen understreker likevel at vikarene er viktige. Slik bemanningen er nå, er fengslene helt avhengige av dem for å få driften til å gå rundt. Hun mener likevel at flere faste ansatte ville bedret tryggheten.

– Vikarer fungerer litt som brannslukking, sier hun.

Flere avvik i ferier

I norske fengsel rapporteres vold og trusler som avvik.

Kriminalomsorgen har gitt Journalen innsyn i antall avvik per fengsel på ukesbasis. I 2025 ble det registrert totalt 1266 vold- og trusselavvik.

Mange avvik betyr ikke nødvendigvis at det var like mange hendelser, for eksempel hvis flere ansatte var involvert i en hendelse. Et stort antall avvik kan både bety at det var mange enkelthendelser eller noen få større hendelser.

Kriminalomsorgen har ikke delt tallene på hvordan bemanningen var da avvikene skjedde. Slike tall er nemlig ikke offentlige, da de kan være nyttige for innsatte som planlegger rømning. Likevel kan man ved å se på når avvikene skjedde få et bilde på hvordan bemanningen var.

HR-direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Trine Gamst, skriver i en e-post til Journalen at det ved ferieavvikling er et større behov for midlertidig bemanning.

– Kriminalomsorgen er også kjent med at ferieperioder kan være krevende, skriver hun videre.

I 2025 skjedde det 10 ganger at et fengsel hadde over 8 avvik i løpet av en uke, viser analyser Journalen har gjort av tallene. Dette skjedde oftest i ferieukene.

I fellesferien 2025 (uke 28-30) var det i snitt 31,6 avvik i uken på landsbasis. Dette er betydelig høyere enn snittet for hele 2025, som var på 24 avvik i uken. 

Også i påskeuka 2025 var antall avvik høyt, med 38 avvik i hele landet.

– Det er det enkelte fengsel som har ansvar for å kartlegge bemanningsbehovet, rekruttere sommervikarer og sørge for at bemanningen er tilpasset både sikkerhetsmessige og driftsmessige krav, skriver Gamst.

Gamst påpeker at sommervikarer i Kriminalomsorgen får innføring i sikkerhetsrutiner, rolleforståelse og lokale arbeidsprosesser før og under tjeneste.

– Mange sommervikarer har også relevant bakgrunn, eksempelvis som aspiranter fra Kriminalomsorgens høgskole, studenter innen politi eller andre relevante utdanningsløp.

Journalens analyser av statsregnskapet viser hvor stor bruken av sommervikarer er.

De siste fem årene stiger konsekvent andelen lønnsutgifter til midlertidig ansatte i august og september – månedene der sommervikarene mottar lønn.

Gamst påpeker at ferie er en lovfestet rettighet.

– Derfor planlegges bemanningen i god tid for å redusere risikoen for sårbar drift i perioder hvor faste ansatte har ferie, påpeker hun.

I e-posten skriver også Gamst at fengslene møter krevende ferieperioder med kontinuerlig bemanningsplanlegging, lokal risikovurdering og ledelsesoppfølging.

– Dette for å forebygge uønskede hendelser og sikre trygghet for både ansatte og innsatte, også i perioder med høy ferieavvikling, skriver Gamst.

Får virkelig gjort en forskjell

En av de som studerer for å bli fengselsbetjent er Stina Worum Widding (34).

Hun er i dag aspirant ved Tromsø fengsel gjennom KRUS. Hun jobbet opprinnelig som frisør, men ønsket større utfordringer.

– Det er en jobb hvor du får jobbe med mennesker, og virkelig får gjort en forskjell, sier hun.

I fengselet har Widding lagt merke til den omfattende bruken av vikarer. Hun forteller at antallet vikarer er høyt sammenlignet med antallet faste ansatte.

– Vi har veldig mange vikarer hos oss, sier hun. 

Widding påpeker samtidig at vikarene er en nødvendighet slik bemanningen er nå.

– De er nødvendige for å kunne drifte fengselet på en god måte, sier hun

– Heldigvis er de fleste av våre vikarer veldig dyktige, legger hun til.

Fengselsleder Håvard Leknes ved Tromsø fengsel forklarer at fengselet er avhengig av vikarer for å dekke opp ved ferier og fravær. 

– Det tas sikkerhetsmessige vurderinger i hvor stor grad man kan benytte ufaglært vikar. Belastning av overtid veies opp mot sikkerhetsmessige hensyn i slike vurderinger, skriver han i en e-post til Journalen.

Utdanningen gir trygghet

Solveig Andersen tok utdanningen sin på KRUS, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter i Lillestrøm. Hun understreker hvor viktig utdanningen har vært – spesielt opplæringen i relasjonsbygging og deeskalering.

For henne handler det også om tryggheten til de andre faste ansatte at så mange som mulig er utdannet.

– Faste ansatte kan oppleve større trygghet i krevende situasjoner enn når de jobber med vikarer som er mindre kjent med miljøet og rutinene, sier Andersen.

Bemanningsituasjonen gjør at de faste ansatte får ansvar for flere innsatte enn før. 

Alle innsatte har krav på en såkalt kontaktbetjent, som har et spesielt ansvar for oppfølging av den innsatte. Vikarer skal ikke fylle denne rollen.

Riksrevisjonen har også problematisert hvordan kontaktbetjentordningen fungerer. I 2022 påpekte de at mange innsatte sjelden ser sin kontaktbetjent – i enkelte tilfeller kunne det gå opptil to måneder mellom hver gang de møttes.

Som betjent hadde også Andersen ansvar for flere innsatte enn hun skulle hatt.

– Man skal vel egentlig bare ha én eller to, men så blir det jo flere, forteller hun.

Én av tre ansatte har opplevd vold eller trusler

Nesten én av tre ansatte i Kriminalomsorgen har opplevd vold eller trusler på jobb det siste året. Det viser Kriminalomsorgens medarbeiderundersøkelse fra mai 2025, der 3 630 ansatte svarte på spørsmålet.

Andelen har økt med 8 prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2022.

Asle Aase, fagforeningsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), forklarer at det er de samme innsatte som står for mye av volden, men at det nå har blitt flere av dem.

– Antallet innsatte som utfører vold eller trusler, lå stabilt på rundt 20 i flere år. Nå er den oppe i 50, forklarer Aase.

Ifølge Kriminalomsorgens årsrapport for 2025 har antall avvik gått litt ned siden en topp i 2024. Samtidig er det ikke alle avvik som blir meldt inn, derfor understreker Aase at situasjonen fortsatt er alvorlig.

– Det er et bredt spekter i det som meldes inn, det kan være fysisk vold, psykisk vold, trusler mot ansatte og trusler mot familier, sier Aase.

Den lave bemanningen forverrer problemet, påpeker han:

– Vi har ikke nok bemanning til å sørge for at alle innsatte har minst fire timer utenfor cella.

Manglende lufting og sosiale aktiviteter, som følge av lav bemanning, gjør ifølge Aase de innsatte mer urolige.

Vanskelig å beholde folk

Aase tror mange nyutdannede møter en annen hverdag enn de ble fortalt under utdanningen. 

– Du får ikke brukt så mye tid på å jobbe med soningsplaner, opprette kontakt og skape relasjoner, som du egentlig er lært opp til. En fengselsbetjent skal jo være en generalist som skal jobbe med både sikkerhet, miljøarbeid og faglighet.

For selv om opptakstallene er gode, slutter mange etter kort tid. I kriminalomsorgen er det nå en turnover på 11 prosent årlig. I årsrapporten fra 2024 viser de at fleste som slutter er mellom 25 og 44 år.

– En del oppfatter nok yrket mer som en vokter enn en fengselsbetjent, sier Aase.

Men den største utfordringen kommer de neste årene. Fordi samtidig som mange slutter tidlig i yrket, nærmer en pensjonsbølge seg i den norske kriminalomsorgen.

– Vi får en mismatch når den store gruppen som er født i 1967–69, går av med pensjon. For da har vi ikke nok påfyll bakfra som kan overta og fortsette å jobbe, påpeker Aase.

Aldersfordelingen av fengselsbetjenter reflekterer både at mange slutter før de blir 44 år, og at mange snart vil gå av med pensjon.

I kriminalomsorgen har de en særaldersgrense på 63 år, i tillegg til dette kan alle født før 1970 pensjonere seg mellom de fyller 60 og 63 år.

Kriminalomsorgens HR-direktør Trine Gamst er også bekymret for den kommende pensjonsbølgen. 

– Dette er en utfordring vi tar på alvor. Derfor arbeides det målrettet med seniortiltak og å skape muligheter for at folk kan stå lenger i jobb.

– Samtidig er det viktig å sikre god kompetanseoverføring fra erfarne medarbeidere til nye ansatte, slik at verdifull erfaring ikke går tapt, skriver Gamst videre.

Hun påpeker at de også har økt opptaket på utdanningen. I 2025 økte opptaket til fengselsbetjentutdanningen med 75 plasser, hvorav 50 var på en nyopprettet utdanning.

Legger ned lønnet utdanning

I januar 2026 ble det nemlig opprettet en ny desentralisert utdanning som går over tre år, der studentene veksler mellom å være på skolebenken og ute på fengslene. Det var fra før av et tilbud om en toårig heltidsutdanning i Lillestrøm med et påfølgende pliktår.

Mer enn 500 søkte seg til den nye desentraliserte utdanningen, hvor man kan jobbe i et lokalt fengsel mens man studerer.

– Flere som søker til fengselsbetjentutdanningen har allerede jobbet som vikarer. For oss er det en veldig viktig rekrutteringskilde, forteller Vidar Skogvoll, lektor ved KRUS.

Både den desentraliserte utdanningen og dagens to-årige heltidsutdanning er blant få i Norge hvor studentene mottar lønn underveis. Det gjør utdanningene svært populære.

Da søknadene til den toårige utdanningen stengte i mars, hadde over 900 personer søkt på 200 plasser.

Men høsten 2027 innføres en ny, ulønnet treårig bachelorutdanning for fengselsbetjenter.

– Bachelorutdanningen i straffegjennomføring skal erstatte dagens to-årige grunnutdanning, sier Gunn Karin Gjul, statssekretær i Justisdepartementet som også kan opplyse om at ordningen med lønn under studietiden vil avsluttes ved omleggingen.

Skogvoll er spent på hvordan fjerning av lønnen vil påvirke fremtidens opptak.

– Det er ikke noe å legge skjul på at en lønna utdanning rekrutterer bredere og også eldre studenter. Hvis du er 35 år gammel og har to barn, er det nok ikke så interessant å begynne på en utdanning uten lønn, sier Skogvoll.

Gjul mener derimot at økt kompetanse vil styrke bemanningen på sikt.

– Økt kompetanse skal gjøre de ansatte bedre rustet til å stå godt i arbeidet over tid. En god utdanning og en god etatskultur er essensielt for at det skal være attraktivt å jobbe i kriminalomsorgen, sier hun.

– Vi har iverksatt flere tiltak for å sikre flere kompetente ansatte og at de trives og blir værende, sier hun og viser til at de har økt opptaket til KRUS, opprettet en ny desentralisert deltidsutdanning og åpnet for mer rekruttering av ansatte med annen yrkesfaglig bakgrunn. 

– Disse tiltakene, sammen med oppfølging av ny stortingsmelding om straffegjennomføring, skal bidra til at kriminalomsorgen får nødvendige ressurser til å opprettholde et trygt og godt arbeidsmiljø, sier Gjul.