Slik kan du få aksjeselskap før du fyller 18 år
Minst 44 aksjeselskap på Østlandet står oppført med en reell rettighetshaver som er under 12 år.
— Det gir en enorm skatteutsettelse, rett og slett.
Det forteller forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim om å spare i et aksjeselskap eller en aksjekonto, kontra en vanlig bankkonto.
— På en bankkonto får du rente, og den renta betaler du 22% skatt av hvert år. Hvis du sparer i et aksjeselskap eller i en aksjesparekonto, betaler du ikke skatten før du tar ut pengene for godt.
Han forteller at du på denne måten kan vente alt fra tre til 50 år før du må betale skatten.
Trolig er dette hvordan minst 30 foreldre sparer penger til barna sine.
Det til tross for at det etter loven ikke under noen omstendigheter er lov til at barn under 18 år kan opprette eller ha styreverv i et aksjeselskap.
Likevel kan barn komme seg rundt loven ved å bli satt som reell rettighetshaver.
Et barn under 18 år kan derfor i teorien eie et aksjeselskap, så langt foreldrene deres eller andre myndige personer har kunnskap nok om aksjeselskap til å opprette det for deg, samt tretti tusen for å åpne et.
Et aksjeselskap kan stiftes av en eller flere personer. Både fysiske personer og juridiske personer (eksempelvis aksjeselskap) kan være stiftere.
For å være stifter eller ha en annen rolle i et aksjeselskap, må du ha fylt 18 år.
Selskapets aksjekapital kan ikke være mindre enn 30 tusen.
Selskapet skal ha et styre med ett eller flere medlemmer. Styret velger selv sin leder når denne ikke er valgt av generalforsamlingen.
Aksjeselskaper kan selv velge om de vil ha en daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret hvis ikke vedtektene dikterer at dette gjøres av generalforsamlingen.
Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og representerer selskapet utad ved avtaleinngåelser, innenfor rammen av daglig drift.
Et aksjeselskap skal ha én eller flere revisorer som velges av generalforsamlingen.
Kilde: Store norske leksikon og Altinn
Fritaksmetoden
Det Kvadsheim beskriver, kalles i teorien fritaksmetoden.
– Fritaksmetoden er et sett med skatteregler som innebærer at aksjeselskaper og enkelte andre foretak som hovedregel ikke betaler skatt på utbytte og gevinster fra aksjer og selskapsandeler, forteller Erlend Fossbakken i Skatteetaten.
Han sier at et driftsoverskudd i et aksjeselskap i utganspunktet beskattes i to ledd.
– Først skattelegges overskuddet i selskapet med selskapsskatt. Dersom overskuddet senere deles ut til personlige aksjonærer som utbytte, skattlegges det på nytt hos mottakeren etter reglene for aksjonærbeskatningen, skriver han.
Fossbakken forteller at fritaksmetoden er til for å hindre ytterligere beskatning av det samme selskapsoverskuddet der dette overføres mellom flere selskaper i en eierstruktur.
– Uten fritaksmetoden ville samme overskudd kunne bli beskattet flere ganger. For eksempel først i et datterselskap, deretter i et morselskap, og til slutt hos personlige eiere av morselskapet.
Han forteller at når inntekten er skattefri etter fritaksmetoden, gis det samtidig normalt ikke fradrag for tap. Likevel finnes det flere unntak og særregler.
– Blant annet for investeringer i visse utenlandske selskaper og for fondsinvesteringer og enkelte typer verdipapirfond.
– Men hovedprinsippet er at beskatningen i slike tilfeller først skjer når verdiene tas ut til personlige eiere, forteller Fossbakken.
Et aksjeselskap er et eget skattesubjekt som skattlegges med 22 prosent av sitt skattemessige overskudd.
Skattemessig overskudd er inntekter minus fradragsberettigede kostnader, som for eksempel lønn, husleie mv.
Overskuddet beskattes uavhengig av om midlene blir stående i selskapet eller deles ut.
Dersom overskuddet senere deles ut som utbytte til personlige aksjonærer, skattlegges dette på nytt hos mottakeren etter reglene for aksjonærbeskatning.
Dersom mottakeren av utbyttet er et annet aksjeselskap, vil utbyttet som hovedregel være skattefritt etter fritaksmetoden.
Kilde: Erlend Fossbakken i Skatteetaten
Om reelle rettighetshavere
Tax Justice Norge utga i 2025 en rapport der de har sett nærmere på reelle rettighetshavere i Norge. Rapporten viser at 55 bedrifter har registrert reelle rettighetshavere i alderen ett til tolv år. Tax Justice Norge har senere ettergått disse tallene, og de har i skrivende øyeblikk funnet 44 bedrifter der reell rettighetshaver er i alderen ett til tolv år.
Reell rettighetshaver defineres ifølge norsk lov som den eller de personene som eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammensetning.
Selve loven om å registrere reelle rettighetshavere trådte ifølge lovdata i kraft 1. oktober 2024. Etter loven regnes reelle rettighetshavere som personer som eier mer enn 25% av virksomheten. Det er virksomhetens styre som har ansvar for oppbevaring av informasjon og registrering av reelle rettighetshavere.
Gjennom oversikt over reell kontroll og eierskap i virksomhetene skal denne loven forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Tidligere har det ikke vært en lov om å oppgi denne type informasjon om bedrifter.
Kan ikke klandre foreldrene
– Man skal ikke klandre de rike foreldrene, men heller se på hvorfor vi lar dette være en mulighet, forteller psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.
Som psykolog er hun opptatt av hvordan de kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet, og på hvilken måte familieøkonomi kan påvirke barn og unges helse og utviklingsmuligheter.
Tisløv mener det er stor forskjell på å kritisere enkeltindividene for å opprette aksjeselskap, og det å kritisere samfunnet og velferdsstaten vår for å lage et system som systematisk belønner folk som har masse penger og makt.
– Et veldig viktig poeng for meg, er at det handler om hvordan vi ønsker å bygge et samfunn hvor alle skal oppleve å ha relativt like muligheter, forteller hun.
Visste ikke at det var lov
– Jeg visste ikke at dette er lov i Norge, sier Tisløv når hun får presentert funnene i denne saken.
Siden det ikke er forbudt, synes hun ikke at det er overraskende at de som har kunnskap og kapasitet velger å spare på denne måten, for å gi barna sine så gode fremtidsmuligheter som de kan.
Tisløv tror imidlertid at det er få som har mulighet til å spare på denne måten.
– Man trenger kunnskap om aksjer og aksjeloven. Den kunnskapen er veldig ujevnt fordelt i befolkningen. Ikke alle foreldre har økonomisk kapasitet eller kunnskap til å opprette en sånn type sparebøsse for barna sine, sier psykologspesialisten.
– Jeg tenker at dette er et veldig godt eksempel på et strukturelt problem. Dette handler om hvordan samfunnet vårt er innrettet, sier Tisløv.
Det hun mener er at samfunnet legger til rette for at de som har økonomiske ressurser og kunnskap, kan få tilgang på noen goder som gjør at de får enda mer ressurser og makt. Det igjen er med på å øke ulikheten mellom de som har lite og mye.
– Det vil alltid være sånn at de som har mye kapasitet vil finne frem til de gode løsningene og få tilgang til de beste tjenestene. Det forsterker deres posisjon ytterligere, forteller hun.
– På den andre enden av skalaen har kanskje ikke alle den samme kunnskapen om disse mulighetene. De kan også ha kunnskapen, men ikke få tilgang fordi de ikke har nok penger eller makt, sier hun.
Arveskatt og 2021
Flesteparten av bedriftene, rundt 20%, er opprettet i 2021.
2021 er også året det ble regjeringsskifte til Arbeiderpartiet etter 8 år med Høyreregjering.
Flere medier skrev på den tiden om at mange i den perioden var redde for at en venstreregjering ville gjeninnføre arveskatten som ble avskaffet i 2014.
Det var i forbindelse med at Rødt, SV og MDG gikk til valg for å gjeninnføre arveavgiften, skrev NRK i 2021 i forbindelse med Stortingsvalget.
Det bekrefter også Henrik Skar, førsteamanuensis ved UiB, og leder av forskergruppen for skatt og avgift.
– I årene før regjeringsskiftet var det mye snakk om at arveavgiften kunne bli innført igjen. Mange rådgivere anbefalte derfor eiere å vurdere generasjonsskifter før et mulig regjeringsskifte, skriver han,
Han skriver at det blant annet ble omtalt i Finansavisen.
– Slik sett vil jeg tro at særlig frykten for arveavgift var en driver for å fremskynde generasjonsskifter, typisk ved å overføre aksjer til barn. Dette kan også ha ført til opprettelse av flere aksjeselskaper, skriver han.
Skar forteller at det er mange tilfeller der eierskap organiseres gjennom holdingselskaper, og ved overføringer av aksjer til barn opprettes det gjerne ett holdingselskap per barn.
Han skriver dette om faktiske endringer som trådte i kraft etter regjeringsskiftet:
– Etter regjeringsskiftet kom det også noen skatteskjerpelser, blant annet på utbytte og formue. Men jeg tror ikke frykten for disse endringene ga et like tydelig intensiv til å fremskynde overføringer som en mulig arveavgift, skriver han.
Om eierne
De daglige lederne av bedriftene/styrets leder har en gjennomsnittlig formue på over 250 millioner, mens medianen av formue ligger på omtrent 22 millioner.
De har en samlet formue på omtrent 8,3 milliard norske kroner.
Dette er bedrifter som i all hovedsak skatter til kommuner på Østlandet.
Flere av bedriftene har samme daglig leder/styrets leder, og over halvparten av disse personene står oppført med en omtrentlig formue fra 20 millioner kroner til over milliarden.
– Da blir det en litt annen historie
– Hypotesen min i denne konteksten er at mange oppretter aksjeselskap for sparing, for å få samme nytte som man i dag får ved å opprette en aksjesparekonto, forteller forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim.
Før det ble lovlig å opprette en aksjesparekonto, var det nemlig mange som opprettet aksjeselskap for å spare på denne måten, forklarer Kvadsheim.
– At de oppretter aksjeselskap er nok sansynligvis av gammel vane, eller etter gamle råd, sier han.
Han tror óg det kan dreie seg om barn som arver aksjer i for eksempel et familieselskap, eller at det er et sett andre eiendeler enn vanlige aksjer eller aksjefond som de blir tildelt.
I en aksjesparekonto kan man for eksempel ikke plassere eierandeler i næringseiendom, utleieboliger, obligasjoner, unoterte selskaper eller aksjer eller aksjefond utenfor EØS. Et AS tilbyr med andre ord langt større fleksibilitet for investeringsvalg, forklarer Kvadsheim.
– På den måten blir det en litt annen historie, men da snakker vi gjerne om gründere eller personer som har en litt annen type økonomi enn det som er vanlig, forteller Kvadsheim.
Likevel forteller han at det er gunstig å bruke aksjeselskap eller aksjesparekonto som en sparekonto, fordi du utsetter å betale skatten.
– Men jeg fatter ikke hvorfor man skal gjøre det i et aksjeselskap, forteller han.
Kvadsheim sier at han stadig opplever at folk tror det er smart å opprette aksjeselskap for sparing.
– Jeg forstår ikke helt hvem de får disse rådene fra, og det er ganske spennende akkurat det.
Øker kontroll og oppfølging
Eli Moe-Helgesen er leder for revisionsvirksomheten i revisorfimaet PwC. Hun sier at dagens regelverk innebærer at overføring av eierskap til barn sjelden gir reell skjerming mot innsyn, beskatning eller kontroll.
– Sporbarheten i Norge er høy, og forsøk på manipulasjon vil normalt fremstå som et tydelig rødt flagg for tilsynsmyndigheter, sier Moe-Helgesen.
Hun sier at barn typisk står som reelle rettighetshavere i aksjeselskaper som følge av arv eller gaver fra foreldre, besteforeldre, faddere eller liknende. Hun legger til at involvering av barn som regel vil øke risikoen for kontroll og oppfølging.
Barn kan verken stifte eller styre selskap slik norsk lov er utformet, forklarer Moe-Helgesen.
– Eierskapet vil derfor være passivt og må forvaltes av foreldre eller verge i tråd med vergemålsreglene, sier hun.
– Barns formue og inntekt skattlegges hos foreldrene til og med det inntektsåret barnet fyller 16 år, sier revisoren.
Det betyr at formue, inntekter, utbytte, renter og lignende vil komme frem på foreldrenes skattemelding, og dermed øke foreldrenes skattegrunnlag, forklarer hun.
– En slik overføring av eierskap til et barn gir derfor få – om noen – skattemessige fordeler. Det tilfører først og fremst økt juridisk og praktisk kompleksitet.
Investeringsbeløp og lønnsomhet med aksjeselskap
Dag Jørgen Hveem, førsteamanuensis og dr. philos ved institutt for rettsvitenskap på UiA, forteller at å spare til barna sine i et aksjeselskap i praksis kun burde være aktuelt i tilfeller der det er snakk om relativt store verdier.
Det forteller han er fordi det for de fleste koster mye penger å drive et aksjeselskap i form av regnskapsførsel.
– Det koster vanligvis minimum 10 tusen kroner per år. Noen tar regnskapsføringen selv, men det krever kompetanse og tid, skriver han.
Hveem forteller at hvis investeringsbeløpet for eksempel er 100 tusen kroner, gir det lite mening å ta det inn i et eget aksjeselskap fordi kostnadene vil spise opp avkastningen og vel så det.
– Er investeringsbeløpet rundt millionen, begynner det å stille seg annerledes, forteller han.
Betydning av økonomisk ulikhet
Ingvild Stjernen Tisløv sier at hele samfunnet blir påvirket av økonomisk ulikhet.
– Når det er store ulikheter mellom fattige og rike i et land påvirker det alle, ikke bare enkeltindivider. Ofte reduserer det tilliten mellom folk. Det kan øke kriminalitet og sette større press på helsetjenestene.
Tisløv sier økonomisk ulikhet kan skape en følelse av avstand.
– Det er ofte mange negative følelser forbundet med å bli eksponert for andre som har det veldig mye bedre materielt sett. Det kan skape en mistillit fordi man ikke forstår hvorfor det er sånn, og at det igjen kan føre til misunnelse, sinne og frustrasjon, sier Tisløv.
Tisløv sier hun har merket økt ulikhet i møte med de hun jobber med, særlig de siste årene etter covid, renteøkning og økt matvare- og drivstoffpriser.
– Folk med ganske god inntekt begynner også å slite økonomisk, sier hun.