Flere stenger verden ute - professor er ikke bekymret

Mange velger å skjerme seg med hodetelefoner i hverdagen. Eksperter har ulike syn på hva utviklingen betyr.

hodetelefon

Utenfor Nationaltheatret på tirsdags formiddag. 

– Hvorfor er det ingen som smiler? Norge vant jo mot Sverige i går, sier en mann i 60-årene idet han kommer inn på bussen.

Ingen får det med seg. Alle har øynene festet på telefonen med headset på hodet eller airpods i ørene.

Hodetelefoner og ørepropper preger morgenrushet på Nationaltheatret stasjon. Tirsdag formiddag observerte Journalen 100 personer som gikk alene gjennom stasjonen. Omtrent 60 av dem hadde noe på ørene.

Internasjonal trend

En internasjonal undersøkelse fra 2023 viser at rundt 60 prosent av de spurte bruker hodetelefoner flere timer om dagen.

– Hjernen skriker etter mer

Psykologspesialist Vidar Kristiansen mener dette kan være skadelig. Det sier han i et intervju med NRK.

Han er også kjent som som @psykolog.pappa på Instagram.

Videre forklarer han at det kan være skadelig dersom bruken av ørepropper blir så hyppig og omfattende at vi ikke tar oss tid til å tenke og reflektere.

Kristiansen utdyper til NRK at det er fint å kunne høre på det man vil uten å bli forstyrret, men at problemene dukker opp hvis proppene brukes for mye og til feil formål.

Psykologen er ikke bekymret for bruken i seg selv, men mener det er et symptom på at man konstant omgås teknologi.

– Min bekymring er ikke så stor

Anders Martin Fjell, professor i nevropsykologi, har et annet syn på saken.

– Jeg er ikke så bekymret for utvikling generelt. Hjernen vår er lik som den var for omtrent hundre tusen år siden, forteller han.

Videre forklarer Fjell at ingenting tyder på at dette har hatt en negativ effekt på hjernen, og kommer med et eksempel:

– For tre hundre år siden var det ikke mange som leste bøker, og på 1900-tallet var det plutselig en kjempeviktig ting. Det var jo en ekstrem endring.

Professor i nevropsykologi Anders Martin Fjell. Foto: Privat

Han legger til at han ikke tror konsekvensene er store fordi hjernen er flink til å tilpasse seg.

– Da man begynte å se på TV, var det stor bekymring for at barn ble dummere fordi de så på tv istedenfor å lese bøker. Nå har vi gått over til sosiale medier, forklarer Fjell.

– Hjernen er veldig plastisk, altså veldig tilpasningsdyktig, og det skal mye til for at den påvirkes skadelig, legger han til.

Professoren mener at den største risikoen er at man kan få dårlig hørsel dersom man har for høy lyd.

– Det har ikke så mye med hjernen direkte å gjøre, sier han.

Nok stillhet når man sover

Fjell mener at dersom man liker stillhet, er det fint å ha mulighet til å stenge ute omgivelsene.

– Jeg tror ikke det er viktig å lære seg å være i stillhet, de fleste opplever nok stillhet på lesesalen eller når man ligger og sover, forklarer han.

Han forklarer at utadvendte personer kan oppleve for lite stimulering, og at det kan hjelpe å for eksempel studere med musikk.

Fjell tror det handler mer om det sosiale enn det rent kognitive.

– Man blir jo selvsagt mindre oppmerksom når man kutter ut omgivelsene rundt seg, men om det har store konsekvenser, er et annet spørsmål.

to jenter med høretelefoner lager kunst
Barn bruker hodetelefoner i sosiale situasjoner. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

Fjell påpeker at situasjonene der folk flest bruker hodetelefoner, ofte er steder man uansett ikke samhandler med andre.

– På treningssenteret, derimot, har nesten alle noe på ørene. Det er en arena der folk snakket mer sammen før, sier han.

Han legger til at å ha på hodetelefoner sender ut et signal om at man vil være i fred.

Professoren tror det kan være positive sider med skjermingen, spesielt for dem som fort blir overstimulerte av lyder og bråk. Han mener det er en fordel å kunne styre lydene i en roligere retning.

– Mange høretelefoner har jo støydemping, noe som gjør at man får et renere og penere lydbilde. Det kan jo være positivt, forklarer han.

Fjell ser på dette som en mild form for samfunnsmessig endring, og påpeker at lydstimulering har vært vanlig i mange år, spesielt for de som bor i byer.

– Jeg tror ikke det er så ulikt nå enn i 1985, for eksempel. I Norge er det jo uansett ikke vanlig at man snakker med hverandre på bussen uansett, legger han til med en liten latter.