Kommentar Fotballverden, pass på – Kina kommer!

Fotball er utvilsomt verdens største sport. Det er ingen annen idrett som når ut til omtrent alle verdens hjørner som det fotball gjør. Møter man barn i den dypeste slummen er sannsynligheten stor for at de har hørt om Ronaldo eller Messi. Den er ikke like stor hvis du spør dem for eksempel om Roger Federer eller Yao Ming. 

President Xi Jinping er lei av at Kina, et av verdens mektigste og største land, blir ledd av og hånet i fotballsammenheng. Allerede i 2011, som visepresident, annonserte Jinping tre personlige målsetninger for den kinesiske fotballen: Kina skal kvalifisere seg til VM, være vertsnasjon for VM og en dag skal de selv ende opp som vinner.

Selv om man ikke kan vite helt sikkert årsaken bak disse målene, er det ikke vanskelig å forestille seg hvorfor Jinping vil dette. 

Forskeren David Schrag har sett på hvordan sportsuksess, i globale sammenhenger som OL og VM, er med på å bygge opp et lands status i idrettsverden, men også landets status i det internasjonale samfunnet generelt. For eksempel etter at Italia vant fotball-VM i 2006, så så folk annerledes på landet i ettertid.

Turismen skjøt blant annet opp i været, og flere så på Italia som en bedre og mektigere stat. 

Samtidig er suksess i sportsverden og det å arrangere et vellykket internasjonalt mesterskap med på bygge både landet og nasjonalfølelsen. For oss er jo Lillehammer-OL i 1994 et bevis på nettopp dette. I tillegg er det også selvfølgelig en stor fordel økonomisk å være en stor fotballnasjon. Det har aldri vært mer penger i fotballen, og den har heller aldri vært så innflytelsesrik som den er i dag. 

Suksess i sportsverden er med på bygge både landet og nasjonalfølelsen.

To av de tre nevnte målene Xi Jinping satte for Kina er ikke spesielt vanskelig å få til. Å arrangere et fotball-VM har man funnet ut etter at Qatar ble tildelt VM 2022, kun handler om å tilby FIFA mest mulig penger. Det skal Kina greie fint.

Å kvalifisere seg til et mesterskap er vanskeligere, men ikke umulig. Kina var faktisk med ikke lenger tilbake enn 2002, og i tillegg har land som Panama og Saudi-Arabia kvalifisert seg til årets sluttspill. Da kan også Kina få det til.

Men hvordan i alle dager skal Kina vinne fotball VM? 

Xi Jinping ville først og fremst få den kinesiske ligaen til å bli en av verdens beste ligaer. På̊ den måten ville de kunne produsere spillere på det høyeste nivået slik at landslaget ville profittere på dette. Det resulterte i at kinesiske klubber hentet gode europeiske fotballspillere for eventyrlige summer penger.

Det er dette bildet folk sitter med om fotballen i Kina. Det er også dette bildet de fleste mediene maler, og derfor sitter også folk med inntrykket at Kina prøver å gjøre fotball populært i landet, ved å hente europeiske spillere for hundrevis av millioner.

Noe av dette stemmer naturligvis også, men det forteller på langt nær hele sannheten. 

I 2016 forstod det kinesiske fotballforbundet at importen av utenlandske spillere gikk utover utviklingen av kinesiske fotballspillere. Selv om det ble større interesse for fotballen og ligaen i landet, hjalp det ikke det kinesiske landslaget. Derfor bestemte de seg for at klubber kun kan ha tre utenlandske spillere i klubben, og at lagene til enhver tid måtte ha minst en U23-spiller fra Kina på banen.

Dette er likevel langt fra det eneste de har gjort. 

Kina har også styrket satsningen på å produsere egne spillere, og på grasrotnivå. De laget en plan hvor det innen 2020 skulle være i det minste 20 000 fotballtreningssenter, 70 000 flere fotballbaner, 10 000 flere trenere, 20 000 skoler som spesialiserte seg i fotball og 50 millioner kinesere som skulle spille fotball regelmessig.

Denne planen er todelt, vil jeg si. For det første går den ut på å få majoriteten av befolkningen genuint opptatt av å spille og se på fotball. Ved å implementere fotballen i den kinesiske skolegangen oppnår man økende interesse over lengre tid. Fordi selv om de som ikke ender opp med å satse på fotball videre, så har de spilt det, og fått et forhold og en interesse av idretten.

Økt interesse og popularitet for fotballen fører blant annet til at flere kinesere ønsker å bli den beste fotballspilleren i landet. Men for det andre oppnår man da også at mange flere kinesiske barn spiller fotball, og at de starter tidligere med dette. Videre da vil dette naturligvis utvikle flere gode kinesiske fotballtalenter.

Da er skolene bygd opp slik at de som vil og er gode nok, har muligheten til å spille på et høyere og mer profesjonelt nivå. 

På disse skolene er det også hentet inn kompetente trenere fra tradisjonsrike fotballand som Spania, Tyskland og England blant annet. De utenlandske trenerne forbedrer og utvikler åpenbart de kinesiske fotballspillerne, men det som også tyder på at det tenkes riktig, er at de også lærer bort til kinesiske trenere.

Slik produserer de ikke kun gode kinesiske spillere, men også trenere, som Kina selvfølgelig også trenger. 

Etter å ha sett og erfart hvordan de jobber på disse skolene, er det ingen tvil i mine øyne om at Kina jobber på den riktige måten for å bli en stor fotballnasjon.

Kina jobber på den riktige måten for å bli en stor fotballnasjon.

De henter kompetanse og inspireres av det ypperste i fotballverden. De bygger flere og bedre fotballbaner. De implementerer fotballen i skolen. De bygger fotballinteressen hos folket. Barna og ungdommene virker også oppriktig å trives med fotballen på disse skolene. 

Men det som virkelig får meg til å tro på satsningen til Kina, er at det er en langsiktig plan ved dette, og ikke en ”quick fix”. Etter å ha snakket med sentrale personer i det kinesiske fotballforbundet, flere spanske trenere og også sportsjournalister som følger dette på daglig basis så kommer visjonen tydelig frem fra dem alle.

De bygger sten for sten. Etter hvert vil resultatene komme, og Kina vil bli en god fotballnasjon. Fordi de stresser ikke, det har aldri fungert i fotball. De bygger på den riktige måten.