Kommentar Hvor stor skade kan et glass rødt og litt vintage-shopping gjøre?
Det er påske og Viggo Valles klassiske spørsmål: «kor skal vi reis hen?» stilles i Påskelabyrinten rundt om i de tusen hjem og hytter. Men i år bør vi også tenke over dette: «kor skal vi, kanskje ikkje, reis hen?»
Flere og flere byer rammes av overturisme. Ifølge World Tourism Organization (UNWTO) ble det i 2017 gjennomført 1,3 milliarder reiser på verdensbasis – og dette er bare starten. Langtidsprognoser viser at rundt en milliard flere mennesker vil få penger til å reise de neste tolv årene. Altså vil det innen 2030 bli gjennomført 2300 millioner reiser på verdensbasis.
Turismens negative og positive konsekvenser er, som alle andre temaer tilknyttet globalisering, svært kompliserte. Økonomi, kultur, politikk og miljø - alt henger sammen med alt. Globalisering er som en typisk norsk TV-benk; På utsiden ser det oversiktlig ut, men åpner du opp for å se innsiden finner du bare en stor ball av svarte kabler. Alle kablene er flettet og rotet inn i hverandre, du har for lengst gitt opp å forstå hva som er koblet til hva, og du vil neppe klare å få de fra hverandre uten en saks.
La oss likevel ta frem en saks, klippe ut en liten bit og dra til en by kjent for Antoni Gaudí og fulle gutter som gauler opp La Rambla.
Barcelona er i dag en by rammet av overturisme, men det har ikke alltid vært slik. I 1990 dro 1,7 millioner turister til Barcelona. I 2017, 27 år senere, hadde dette tallet steget til 32 millioner turister (inkludert dagsturister). For å sette dette tallet litt i perspektiv: det er bare 1,6 millioner fastboende i Barcelona.
Utviklingen i Barcelona kan best beskrives som en «hjemme alene»-fest ute av kontroll. På tidlig 2000-tallet var festen gøy og alle var velkomne, men så ekspanderte det kraftig og fort. I 2019 er Barcelona et stappfullt hus uten plass til de som egentlig bor der. Flere av gjestene står (ikke bare i billedlig forstand) altfor fulle og tisser på veggen. Og akkurat som på alle andre «hjemme alene»-fester ute av kontroll: ingen vil ta ansvar for det som blir ødelagt.
Utviklingen i Barcelona kan best beskrives som en «hjemme alene»-fest ute av kontroll.
For hvilken skade gjør du? Du skal jo bare til Barcelona med venner for å kose deg med noen glass rødt, tapas og paella – du har til og med planer om å kjøpe bruktklær. Hvordan kan dette påvirke byen negativt?
Det heter at den som sover synder ikke, men det stemmer ikke i dette tilfellet. I Barcelona er det når du sover du synder mest. Turistboliger er det som har hardest negativ påvirkning på lokalbefolkningen. Ifølge The Guardian har leieprisene i Barcelona gått opp 29 prosent siden 2014. Flere og flere vanlige mennesker har ikke lenger råd til å bo i Barcelona. Ifølge rettighetsorganisasjonen PAH (Plattformen for låneofre) ble 2500 familier kastet ut av hjemmet sitt i Barcelona 2017.
Masseturismen påvirker husleieprisene fordi stadig flere boliger blir kjøpt opp av investorer som vil leie ut til turister. Men her kommer vi tilbake til den store ballen av svarte kabler inne i tv-benken. Dette skyldes selvfølgelig ikke masseturisme alene. Ringvirkninger fra finanskrisen i 2008 henger fortsatt igjen. Arbeidsledighet, gjeld og urbanisering erflettet inn i dette kaoset.
For det standard motsvaret på dette er så klart: Hva med pengene vi som turister legger igjen på de hvite dukene og de brune bardiskene? Ja, turister legger igjen penger. Etter et år med jenteturer, konferansereiser, gutta-stemning og familieferier ble det skapt verdier for 3880 millioner euro i Barcelona ifølge en studieutført av RBD Consulting Group.
Ja, turismen skaper arbeidsplasser og lønninger, men det er ikke den vanlige Pablo i gata som sitter igjen med gevinsten.
Prisen for å bo i Barcelona har gått dramatisk opp, mens inntektene så og si står på stedet hvil. I Barcelona steg leien tolv ganger så fort som inntekten i perioden 2015-2018, ifølge det nasjonale statistikkontoret INE.
Du tenker kanskje nå: «La meg leve! Ingenting er lov. Dette gidder jeg ikke å forholde meg til». World Tourism Organization (UNWTO) regnet med at du ville tenke nettopp dette. Derfor har de jobbet frem elleve strategier i kampen mot masseturismen. En av disse elleve strategiene er å spre besøkende rundt om i byen og gjøre det enklere å bo og besøke byene i nærheten.
Dette er en løsning både Pablo og Per kan leve godt med. Per får mer unike bilder å poste på Instagram – fordi han valgte å bo i en nærliggende by ingen av vennene har besøkt før. Og som et resultat av dette vil etterspørselen etter bolig i boligområdet til Pablo, og dermed også prisene, falle litt. Så tenk litt på dette i påsken, når du planlegger sommerferien: «kor skal vi, kanskje ikkje, reis hen?»