Kommentar Ubalansert balanse

Debatten om cruiseskip har blusset opp de siste årene. Ettersom klimakampen har gått videre har cruisetrafikken blitt stemplet som en av verstingene. Saker som "Når fjordene grønnes" eller "MDG vil ha slutt på cruiseskip i Oslo" viser at dette er blitt et hett tema. Sakene dreier seg ofte om hvor skadelig cruise er for miljøet, men er det ikke mer enn det?

Cruisetrafikken er en gigantisk bransje verden over. Store summer involvert og dette er en næring som uten vil setter et fotavtrykk på miljøet. Dette skal ikke dysses ned eller ignoreres. Journalistikk som tar politikere, sjefer, firmaer og cruisenæringen og stiller dem til ansvar er viktig. Dette er en av journalistikkens kjerneoppgaver.

Både å skildre en sannferdig verden, men også det som har stor samfunnsmessig betydning. En bransje med både store summer involvert men også mye politikk bør dermed være midt i journalistikkens samfunnsoppdrag. Oppdraget går imidlertid ikke ut på å skrive saker hvor det samme kommer frem gang på gang. I disse cruisesakene er det stort sett slik at miljøforkjemperne er heltene, mens cruisenæringen blir umiddelbart skurker.

Sakene er ganske like også. Bilder av store cruiseskip med svart røyk ut av pipene, og turister som renner ut av skipene. Hovedvekten av kilder er kritiske til næringen.
Det å skrive en sak om hvor forferdelig cruisetrafikken er, er verken vanskelig eller særlig kreativt. Kanskje er det sant? Kanskje er cruisetrafikken en miljøversting av de sjeldne, men hadde det skadet å faktisk høre ordentlig bransjen? Misforstå meg rett. Poenget er ikke at en ikke skal skrive negativt om cruise. Eller at cruisenæringen har fått et ufortjent dårlig rykte, tvert om.

Men når en som journalist bestemmer seg for å kritisere en bransje er det vel interessant å høre fra selve bransjen. Og ja det blir ofte gjort, men det fremstår mer som et krav enn en genuin interesse fra journalistene. Tilsvarsrett skal de jo tross alt ha, så la oss stille det samme spørsmålet som de kan reagere på. På den måten har journalisten fulgt Vær varsom-plakaten og cruisenæringen har fått ytre seg. Men har de egentlig det?

Det er viktig å også presisere at balanse for balansen del heller ikke er en riktig måte å fremstille saker på. Vi kan bruke vaksinesaker som eksempel. Det er bred vitenskapelig enighet om at vaksiner hjelper. Så da kan man stille seg spørsmålet: ”Er det riktig av journalister og da ha med noen som er skeptiske til vaksiner for å skape balanse?”. Ja, du får da med noen som representerer de som ikke tror på vaksiner. På den andre siden kan det da argumenteres for at du aktivt bryter sannhetskravet journalistikken har.

Denne debatten er interessant, for det samme spørsmålet kan en stille om cruisesakene. For siden cruisetrafikken er en av miljøverstingene, er det ikke da greit å ha dem som ”skurker” i sakene? På den ene siden er det greit å stille dem til ansvar med kritiske spørsmål. Som nevnt tidligere er det en viktig del av all journalistikk. Problemet blir at selv skurker bør få bli hørt og få viktige journalistiske spørsmål. Hvorfor, hvor, hvordan så kan de bli hørt. En kan argumentere for at det nesten er viktigere at en ”skurk” får forklare seg.

Å la cruisenæringen bli hørt svekker ikke journalistikken eller saken til miljøforkjemperne.

Å la cruisenæringen bli hørt svekker ikke journalistikken eller saken til miljøforkjemperne. Tvert i mot. Ved at cruisenæringen blir hørt og får sagt sin side blir både debatten og sakene bedre. Har journalistene spurt: Hva gjør dere for å minke utslippene? Er dette noe dere jobber kontinuerlig med? Cruisenæringen selv sier at 95 prosent av dampen som skipene slipper ut er damp. At renseanleggene for kloakk på båtene er bedre enn i flere norske kommuner. De lever av destinasjonene og vil dermed være med å bevare dem.

Nå skal ikke jeg diskutere hvorvidt dette er sant eller ikke, men hvorfor leser vi ikke disse påstandene i cruisesakene. Ved at de ikke blir hørt blir de bare mer skeptiske til journalister. De vet hvilke svar og saker journalistene er ute etter, så hvorfor gidde? Er det interessant å se de samme sakene hver sommer?

Her har journalister et ansvar overfor kildene og ikke minst for leseren. Det å gi dem mulighet til å få et ordentlig svar betyr ikke at miljøsidene utgår eller at cruisenæringen slipper unna. Det betyr rett og slett at de blir tatt på alvor, noe som trolig ville gjort det lettere for dem å få på kritiske artikler, men som også ville gitt miljøsiden litt utfordring. Selvfølgelig har også næringen et ansvar her for å være tilgjengelige og ikke skjule ting.

Hovedansvaret ligger som sagt også hos journalistene. Vår oppgave er ikke bare å ha med to sider for unngå en fellelse i PFU, men å gi begge sidene samme utgangspunkt for å få fram sitt syn. Journalistikken vil tjene på dette. I kompliserte temaer hvor mennesker er uenige, er det en fordel at folk får samme mulighet til å ytre sine meninger. Uansett hvor uenig journalisten selv er med en av sidene. Slik får vi en balansert balanse i sakene.