Kommentar Venezia - et levende museum

Antall internasjonale turister har økt enormt. Tall fra Verdens turistorganisasjon (UNWTO) viser at antall internasjonale turister i 2017 har hatt den største økningen siden 2009.

I 2017 ble det registrert totalt 1.32 milliarder internasjonale turister verden over. Der noen jubler, opplever andre en ekstrem påkjenning av overturismen som både ødelegger for lokalbefolkningen og miljøet. Et av disse stedene er Venezia.

For to år siden begynte befolkningen å få nok. Flere hundre demonstrerte mot turiststrømmene og gruppen Italia Nostra (Vårt Italia) ba myndighetene om å forby cruiseskipene. De er nå lei av de store og mange cruiseskipene med turister som fyller opp de trange gatene.

Spesielt folksomt er byen i de to høysesongene, under karnevalet i starten av mars og i sommerferien. Hotellene er fullbooket, gatene er så og si ufremkommelige og den velkjente Markusplassen er overfylt av turister fra alle verdens land.

Så går det én ukes tid fra karnevalet er ferdig og Venezia blir forvandlet fra en fullstappet by med totalt kaos og lange køer, til en by med mye mere ro, færre mennesker, kortere køer, en Markusplass som til tider nesten virker folketom. Dessverre for byen varer denne roen bare noen få uker i løpet av hele året. For med en økende middelklasse også i Asia vil antall turister stige kraftig de neste årene også. Og selv i de rolige periodene er ikke byen tom. Man må fortsatt stå i flere timelange køer for å komme opp i tårnet på Markusplassen, eller for å se noen av de velkjente byggverkene fra innsiden. Restaurantene har få ledige bord på kvelden, og kanalbåtene, som er som en buss i hvilken som helst annen by, er stappfulle nesten døgnet rundt. Og det er i en periode som er merket lavt/ middels når det gjelder antall turister i byen.

Dessverre for byen varer roen bare noen få uker i løpet av hele året.

Masseturismen enkelte byer opplever i dag fører til store problemer, slik man kan se i byer som Venezia. En by med en enorm handelshistorie og velkjente bygninger og kunstverk, som alle vil ha en bit av i løpet av livet. Masseturismen har gjort at Venezia nå har innført turistskatt som må betales av de som er på dagstur og de har innført bøter; bøter for å gå i bar overkropp, spise mat og sitte på gata utenom restauranter, for å mate duer eller bade.

Kanskje er det nettopp dette som må til? At byen innfører strengere kontroll for hvor mange som får være i bykjernen om gangen på de travleste dagene ved bruk av sluser? At man innfører bøter for å gjøre byen om til en by, og ikke et levende museum eller en fornøyelsespark som mange nå mener den er. Nå mener mange innbyggere at turistene betaler for å se på dem. Slik man betaler for å ta en karusell, eller se et dyr i en dyrepark. At de har blitt et levende museum hvor folk kan komme og gå. Noen får til og med spørsmål om når byen stenger. Som om den bare er åpen fra 10-19. Samtidig er det andre i byen som fortsatt er positive og ser det gode sidene ved turismen. De som livnærer seg på turismen, enten det er av å selge guidede turer, suvenirer, restauranteiere, hotell, eller padle turister gjennom kanalene i gondoler. For disse er turister helt perfekt. 

Der noen mener turismen er bra, heller flertallet mot den andre siden. De mener at turistene er for mange, tar for mye plass, tar seg formye til rette og at de bør bli borte. At nå må det gjøres drastiske grep for å hindre byen i å bli ødelagt og at det bør gjøres snart fordi flere og flere flytter fra byen. Faktisk har innbyggertallet sunket fra 150.000 til rundt 40-50.000 fastboende i byen i dag. De fleste har flyttet ut fordi turistene tar for stor plass og det er vanskelig for dem å kunne komme seg rundt i sin egen by. Andre mener at det går fint så lenge man klarer å finne en god løsning, men at slusene man har satt opp for å begrense antall turister om gangen, bare er ødeleggende. De gjør nemlig at fastboende i flere situasjoner ikke kommer seg hjem fordi de står i kø, sammen med turistene, på utsiden av byen.

I tillegg har byen i innført en turistskatt som gjelder for de som er på dagsbesøk. Men hvordan man skal ta betalt for cruisebåtturister eller for personer som er der lenger enn en dag har man ikke funnet helt ut av enda. Faktisk er tilstanden så kritisk for byen som i tillegg til overturisme også sliter med miljø - at byen nå kan ende på UNESCO sin svarteliste over truet verdensarv.

Felles for begge sider er at de begge mener at cruiseskipene må bort. De er store, de bråker, de skygger for solen og ikke minst: de store propellene gjør at sand og leire på havbunnen, som de mange tusen tre-pilarene byen er bygget på, flytter seg og gjør at byen synker. Derfor har også myndighetene i byen nå bestemt at alle cruiseskip skal legge til kai et helt annet sted og ikke lenger kjøre forbi og gjennom byen slik de gjør i dag.

Felles for begge sider er at de begge mener at cruiseskipene må bort.

Venezia er kanskje blitt et levende museum, som man nå betaler en pris for å kunne komme inn og se på. Man må stå ved portene på travleste dagene, slik man gjør for å komme inn på et museum, før man kan entre byen og se alt den kan tilby av kunst, historie og enorme byggverk. For dem som bor i byen blir prisene dyrere og dyrere. De reiser heller til nabobyene for å handle klær og mat og personer på 50 år må fortsatt leie bolig med andre, fordi turistene som har kjøpt ferieleiligheter har presset prisene i været.

Likevel legger byen også litt opp til det selv og så er det jo også turistene de tjener penger på. De er arrangør for et av verdens største karneval, de arrangerer en av verdens største filmfestivaler - like stor og kjent som den i Cannes i Frankrike. De arrangerer kunstutstillinger og seminar, og over alt i den koselige, gamle byen finner du butikker som selger glass fra naboøya Murano, de kjente gipsmaskene og det meste annet du kan forbinde med Venezia.

Venezia er kanskje et levende museum, men det gjelder egentlig bare de mest kjente plassene. Rialtabroen, Markusplassen, gondolene i elvene, Akademikabroen, de trange gatene og kanskje en og annen naboøy som Murano eller Burano eller kanskje badeøyen Lido. Tross i masseturisme og overfylte gater, kan man fortsatt finne de rolige stedene hvor turistene ikke er. Foreløpig. Som i bydelen Castello eller i nærheten av Universitetet. Der har ikke massene med turisme begynt å bevege seg i store flokker, enda.

Der er det fortsatt flere fastboende enn turister, der er det marked som selger matvarer, fisk og grønnsaker og personer som lever sitt vante liv - enn så lenge. Og sånn bør det også være. I en by som Venezia.