Mediene blir sakte bedre
Selv om de nye lovene i Tunisia skal sikre presse- og ytringsfrihet i landet, støter journalister fremdeles på problemer.
DREPTE OG FENGSLEDE JOURNALISTER I TUNISIA
Døde journalister hittil i 2020: 0
Døde journalister i 2019: 0
Fengslede journalister hittil i 2020: 0
Fengslede journalister i 2019: 0
– Ytrings- og pressefriheten trues av enkelte radikale, voldelige og ideologisk motiverte politikere, som beskylder journalister for ikke å gjenspeile et sant virkelighetsbilde. Fornærmelser, verbale overgrep og hatefulle ytringer mot journalister og mediene tar en urovekkende vending.
Det skriver journalisten Par Jalel Mestiri i en kommentar i den tunisiske avisen La Presse 18. mai.
Han mener angrepene på journalister gjenspeiles i en bekymringsfull økning av trakassering på sosiale medier. Videre skriver han at denne trakasseringen skaper problemer for mediebalansen. Ved å legitimere vold, svekker man ytrings- og pressefriheten – noe som svekker demokratiet, skriver Mestiri.
– Noen ganger er også folket farlig for ytringsfriheten vår, sier Mabroukha Khedir.
Hun jobber som frilans video-korrespondent i Tunisia, og forteller til Journalen at hun og andre journalister i desember ble fysisk angrepet på jobb av sivile som hadde feiret Kais Saieds seier i presidentvalget. Khedir mener det skjedde fordi de trodde journalistene tilhørte en korrupt mediekanal.
– Folk er veldig sinte på noen medier som kun viser ett politisk syn. Disse mediene eies ofte av varamedlemmer i parlamentet og andre forretningsfolk, forklarer hun.
Les mer her: Politikk og medier sammensauses
Økende grad av pressefrihet
Tall fra FN-sambandet viser likevel at pressefrihetens kår de siste fem årene har blitt bedre. Tunisia er nå på 72. plass på Reporter uten grenser sin pressefrihetsindeks, hvor 1 er best og 180 verst. I kontrast var de på plass 134 i 2011, noe som viser at landet har kommet langt i sitt arbeid for pressefrihet.
Selv om tallene viser bedring for pressefriheten, er det særlig tre faktorer som skaper utfordringer for journalistene. Det mener Asma Ajroudi, som er leder for den internasjonale mediestøtteorganisasjonen IMS. De jobber blant annet for å redusere konflikert og styrke demokratiet gjennom mediene.
Hun mener først og fremst at journalistene er underbetalte. Videre sier hun at det er behov for å legge til rette for juridisk beskyttelse, samt en bedre presselov.
– Mens grunnloven garanterer retten til ytringsfrihet, er det fortsatt et uferdig prosjekt å utforme en omfattende presselov, sier hun.
Beskytter pressefriheten
Den tunisiske grunnloven garanterer pressefrihet og tankefrihet. I 2011 videreførte sivilsamfunnet og eksperter to lovbestemmelser, lov 115 og 116, som skulle erstatte den tidligere presseloven fra 1975.
– Disse bestemmelsene satte et regelverk for trykte, nettbaserte og audovisuelle medier, samt at de garanterte beskyttelse av journalister ved å oppheve fengselsstraff for kriminell ærekrenkelse, forklarer Asma Ajroudi.
Innførte offentlighetslov
I 2017 ble det også opprettet en offentlighetslov som skal gjøre det mulig for journalister å dekke det som foregår bak lukkede dører.
Les mer om den tunisiske offentlighetsloven her.
– Denne loven er et veldig viktig skritt for pressefriheten etter revolusjonen, sier Mabroukha Khedir.
Hun forteller at journalistene ofte glemmer at de kan bruke loven for å få ut den informasjonen de trenger og gjøre kildearbeidet mer praktisk, fordi den er såpass ny.
Khedir sier videre at hun tidligere har blitt nektet informasjon, spesielt fra sikkerhetsstyrkene i landet. Da kontaktet hun administrasjonen for å få tilgang til det hun trengte av informasjon.
Langsom prosess
Førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), Jacob Høigilt er i avslutningen av et forskningsprosjekt som tar for seg rollen politiske journalister spiller i kampen for demokrati i Tunisia og Libanon.
– Ting har ikke satt seg ennå, men vi ser at det går i riktig retning. Mediene blir sakte bedre, sier Høigilt.
I det demokratiske Tunisia slipper folk å være redde for politiet, og en blir ikke rettsforfulgt for helt banale ting, som under Ben Ali-regimet.
– Institusjonene fungerer til en viss grad, mener Midtøsten-forskeren og fortsetter:
– Samtidig er det et land der det fremdeles er mye i spill, og hvor det skjer mye i kulissene.
