Mørketid i høstmørket

I Mankells Mørketid møter vi en far og en datter som har tatt seg til Europa ved hjelp av menneskesmuglere, og nå gjemmer seg i en fuktig kjeller i et kaldt og ukjent land. Flyktningkrisen danner bakteppe for stykket, men for regissør Toni Usman er det individene som er i fokus.

– Jeg er ikke så interessert i å omtale folk i grupper, noe man veldig ofte gjør. For meg handler dette om en far og hans datter, forteller Usman.

Usman har gjort flere ukonvensjonelle valg i produksjonen. Stykket ble satt opp på urdu, med norsk tekst:

– Da jeg først leste stykket tenkte jeg at dette bør ikke settes opp på majoritetens språk. Karakterenes dilemma er at de ikke kan fortelle sin historie, fordi de ikke kan språket.

Ved å bruke urdu heller enn norsk ønsket Usman at publikum skulle kjenne på dette dilemmaet:

– Tanken var at publikum faktisk skal streve litt med å forstå. Det skal koste litt å få med seg fortellingen. For meg er det ikke like interessant at man skal kunne vise sympati for karakterene, som at man skal ha empati og kunne forstå hva de går gjennom.

Denne forståelsen ble forsterket av at halvparten av forestillingene foregikk i et tilfluktsrom på Tøyen. Der fikk både skuespillere og publikum erfare den samme typen mørke, fuktige og støvete rom som mange migranter må forholde seg til. Attpåtil gikk t-banen i bakgrunnen, noe som ga atmosfæren et ekstra uforutsigbart preg:

– Aulakh (som spiller faren) har drevet med teater i London i 18 år. Han sier dette er noe av det sterkeste og mest absurde han har opplevd i jobbsammenheng, forteller Usman.

Mørketid

Teaterstykke av Henning Mankell fra 2002.

Skildrer skjebnen til en far og datter som har tatt seg til Europa ved hjelp av menneskesmuglere.

Sist satt opp i Norge i 2008, med Toni Usman i rollen som faren. Nyoppsatt på urdu, med norsk tekst, 26-31 oktober.

Regi og bearbeidelse av Toni Usman. Med Shammi Aulakh og Aroob Sajjad i rollene.

Vanskelig produksjon

De uvanlige regigrepene gjorde det ikke bare enkelt å få stykket satt opp medgir Usman:

– Det er ingen tradisjon for å gjøre slikt i Norge, ytterst sjelden settes noe opp på engelsk, men da forventes det at publikum forstår uten tekst.

På fjerde forsøk fikk Usman overbevist Kulturrådet om å gi støtte til stykket, og til å sette det opp på urdu.

– Det tok litt tid, men jeg er glad for at vi valgte å vente til de faktisk forsto det, og det ga meg troen på å holde på det som et regigrep, og ikke velge noe annet.

Usman skulle ønske oppsetningen fikk mer oppmerksomhet i mediene, men responsen fra publikum har vitnet om effekten av grepene han har gjort. Under en av forestillingene i tilfluktsrommet var det noen på første rad som hadde tårer i øynene under hele stykket, forteller regissøren.

– En pakistansk mann på over 70, som kanskje aldri hadde vært på teater før, kom til meg og spurte: «Må det være så realistisk, det er jo så vondt å oppleve?»

Usikkert omfang

Det er usikkert hvor mange papirløse som befinner seg i Norge i dag, men SSB har tidligere anslått at det kan være så mange som 18.000. Disse menneskene har ikke den samme rett på og tilgang til hjelp som andre i samfunnet. Etter fylte 18 år har papirløse kun rett på medisinsk hjelp der det er akutt behov.

I Oslo driver Kirkens Bymisjon og Røde Kors et helsesenter der frivillige helsearbeidere gir gratis helsehjelp til papirløse. Senteret har hemmelig adresse for å skjerme de besøkende, man kan nås av hjelpetrengende over telefon. I 2017 fikk senteret støtte av kommunen for første gang, og i årets budsjett er støtten økt fra 400.000 kr til 500.000 kr. Regjeringen har foreløpig ingen planer om å budsjettere støtte til helsehjelp for papirløse. Det er opp til enkeltkommunene å satse på området.