På vei til Ukraina: – Jo lengre en krig varer, jo større behov for hjelp
Ved siden av den statlige støtten til Ukraina i Norge under Nansen-programmet, finnes også frivillige organisasjoner som samler inn og leverer hjelp til Ukraina fra Norge. I fjor sendte Den ukrainske forening i Norge totalt 30 lastebiler med hjelp til Ukraina, men i år klarer de å sende lastebil nummer 22 allerede nå.
I over to år har det herjet en fullskala krig i Ukraina. Landet sliter veldig og har et stort behov for all mulig hjelp. I mange land rundt omkring i verden har folk jobbet sammen for å støtte det ukrainske folk, og Norge er ikke et unntak.
Onsdag ettermiddag 10. april 2024, en lastebil med ukrainske skilt står foran et lager i Oslo. Lastebilen har et hvitt førerhus med en metallplate som er festet på fronten.

Denne metallplaten er dekket med flere klistremerker som på et eller annet vis er relaterte til Ukraina. Blant disse er ukrainske våpenskjold, flagg, kart, hjerter i gult og blått, hveteaks, solsikker, en gren av krossveden og еt forelsket par kledd i tradisjonelle ukrainske folkedrakter. Her er også limt på noen tekster og ord både på ukrainsk og engelsk språk som kan oversettes på norsk slik: hjemlandet mitt heter Ukraina; stå sammen med Ukraina; kjemp; fritt. Klistremerkene bærer preg av et hardt liv ute, noen av dem er slitne og noen av dem er ødelagte.
I nærheten av lastebilen er det parkert en varebil til Nav hjelpemiddelsentral som kom hit med en ny leveranse. Etter en stund når denne leveransen ble mottatt, forlater varebilen lageret.
I dag vil mange folk komme hit for å bidra og målet er det samme for alle.
– Hovedmålet er å hjelpe Ukraina, sier Elena Stabel (48), som er ansvarlig for lageret, klart og tydelig på ukrainsk språk.
Hovedlager
Fra starten av fullskalakrigen i Ukraina har Stabel hjulpet til på lageret. Hun har vokst opp i Russland, men de siste tjuefem årene har hun bodd i Norge.
Stabel tar nøkler, dekorert med et bånd i ukrainske nasjonalfarger – gul og blå – og åpner et oppbevaringsrom på lageret.
– Nå er vi på hovedlageret som er et koordinasjonssenter for humanitær hjelp til Ukraina med støtte fra den ukrainske ambassaden i Norge, sier Stabel.
Det er et sted hvor hjelpen som ble samlet inn i Norge oppbevares, sorteres og sendes videre til Ukraina. Alt dette styres av Den ukrainske forening i Norge, en frivillig organisasjon.
Dette lageret fikk foreningen av Oslo kommune, og den deler det med PUTE, en annen frivillig organisasjon som også samler inn hjelp til Ukraina.
Vegard Skjefstad (53), leder for PUTE, jobber på kontoret på lageret i dag.
– Dette er et maraton, ikke en sprint. Vi vil trenge dette lageret i flere år, og Ukraina vil trenge hjelp i hvert fall ti år etter at bombene slutter å falle. Så da må vi holde ut litt lenger. Da kan vi ikke løpe hele tiden, sier Skjefstad.
Skjefstad har mye erfaring fra forskjellige organisasjoner og festivaler som han benytter her på lageret.
– Min viktigste funksjon er å få folk til å jobbe sammen. Kunne se litt langsiktig på det. Jeg trenger at folk ikke sliter seg ut fordi vi må konservere ressursene, forklarer Skjefstad.
▪ Ifølge vurderingen fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) er omfanget av humanitære behov i Ukraina fortsatt enormt. Mer enn 14,6 millioner mennesker, som tilsvarer omtrent 40 prosent av Ukrainas befolkning vil trenge en eller annen form for humanitær bistand innen 2024.
Bistandsgivere
Her på lageret kan man se en stor mengde av hjelpemidler som kan brukes både for behandling og rehabilitering: rullestoler, rullatorer og mye mer. Esker kan inneholde medisiner og reservedeler. Herfra sendes også mat til folk, dyrefôr og hygieneprodukter som kommer hit fra mange organisasjoner og grupper i Norge. Blant dem er ABENA Norge, Hjelp dyrene i Ukraina og mange andre.
– Vår første prioritet er rehabiliterings- og medisinsk utstyr, og Nav hjelpemiddelsentral er hoved bistandsgiver, sier Sergii Zamulko (46), som driver med logistikken og innsamlingen av hjelpen på lageret på vegne av Den ukrainske forening i Norge.
Zamulko legger til at Den ukrainske forening i Norge har en avtale med Nav hjelpemiddelsentral om at de får 40-50 m3 hjelpemidler per uka.
Liv Welde Johansen, direktør for Nav hjelpemidler og tilrettelegging forklarer at Navs samfunnsoppdrag er å bidra til at mennesker kan være aktive og delta i samfunnet, også når funksjonsevnen er redusert. Et av Nav hjelpemidler og tilretteleggings viktigste bidrag til dette, er oppdraget om å låne ut hjelpemidler til varig bruk. Når brukbart utstyr ikke lenger egner seg til dette formålet, er det positivt at det fortsatt kan bidra til mestring og selvstendighet for andre.

– Gjennom samarbeidet med Den ukrainske forening i Norge har vi kunnet sørge for at hjelpemidler får nytt liv, til gode for mennesker som er rammet av krigen i Ukraina. Flere av våre hjelpemiddelsentraler har inngått lignende samarbeid med frivillige organisasjoner. For oss er dette et godt eksempel på hvordan god ressursutnyttelse og samfunnsoppdraget vårt kan gå hånd i hånd, uten at det medfører kostnader for Nav, understreker Johansen.
Alle må gjøre noe
En kvinne med lyst hår og i en svart jakke holder telefonen i hendene mens hun arbeider på lageret. Hun heter Svitlana Neshpil (43). For to år siden flyktet hun til Norge fra krigen i Ukraina sammen med barna sine. For tiden bor hun i Sætre og reiser til Oslo for å hjelpe Den ukrainske forening i Norge.
– Det som skjer er urettferdig. Alle må gjøre noe, sier Neshpil uten å skjule følelsene sine.
Hun forklarer at hun prøver hele tiden å formilde til folk at hver enkelt innsats er veldig viktig.
– For eksempel å komme til daglige demonstrasjoner som arrangeres av Den ukrainske forening i Norge foran Stortinget er ekstremt viktig, mener Neshpil.
– Foreningen har gjort et stort arbeid for at forhandlingene mellom Ukraina og Norge har gått bra, legger hun til.
Hun drar til Oslo minst én gang i uken, enten for å delta på demonstrasjonen eller for å hjelpe på lageret når lastebilen kommer. Hennes oppgave er også å ta bilder, lage videoer og legge dette ut på sosiale medier.
– Det er mye arbeid som gjøres av foreningen, og det er viktig at andre mennesker kan se dette, understreker Neshpil.
Både Stabel, Zamulko og Neshpil er medlemmer av Den ukrainske forening i Norge.
Frivillige
Før hver lasting av lastebilen legger Den ukrainske forening i Norge ut et innlegg på Facebook om at de trenger frivillige. Der står informasjon angående arrangementet og alle som vil hjelpe kan melde seg på. Det brukes også Spond, en mobilapplikasjon hvor all informasjon publiseres.
– Vi venter på mange frivillige her i dag. De fleste av dem er fra Ukraina, men det finnes også én mann fra Norge og én kvinne fra Ungarn som meldte seg på, sier Stabel.
Men det er ikke alltid slik. Stabel forklarer at på noen dager sliter de med å finne nok frivillige som kan hjelpe til. For eksempel hver uke trenger de frivillige til å transportere hjelpen fra Nav hjelpemiddelsentral til lageret. Dette skjer alltid på arbeidsdager og i kontortiden, og det er vanligvis de samme personene som kommer hver gang.
– Alt avhenger av om det er dagtid eller kveldstid, på en ukedag eller en helg, understreker Stabel.
Klokka nærmer seg fire på ettermiddagen og forberedelsesarbeid er allerede i gang.
Mykola (37) har på seg en rød jakke og hodetelefoner hvor musikk spilles hele tiden mens han arbeider på lageret. I Ukraina jobbet han som sanger i bryllup, DJ og promotør for selskapet Electrolux. For rundt to år siden flyktet han fra Ukraina til Norge. Her i landet lærer han norsk og går på et introduksjonsprogram fra den norske staten. Mykola forteller om at han begynte å arbeide på lageret som frivillig for ett år siden når han flyttet til Oslo.
– Det er lettere å si hvor mange ganger jeg ikke var her enn hvor mange ganger jeg var her, sier Mykola fordi han har hjulpet veldig ofte på lageret her.
Mykola forteller også at han er opprinnelig fra byen Kherson i Ukraina, og han hjelper det ukrainske militæret ved å sende en donasjon til dem.
– Hvis jeg ikke kjemper, må jeg hjelpe til på en annen måte, forklarer Mykola.
Arbeidet er nå i full gang. Alle frivillige jobber sammen i et lag og hjelper hverandre. Noen jobber inne, andre jobber ute. Det er mye liv her nå. Det som ble valgt ut tidligere kommer inn i tilhengeren til lastebilen, ifølge planen.
Agnes Vikar-Lajter (32) er fra Ungarn. Hun har ukrainske venner og når hun har ekstra tid, kommer hun hit for å hjelpe til. Ved siden av dette støtter hun to lag på sosiale medier som hjelper dyrene i Ukraina ved å sende en donasjon til dem hver måned. Selv om hun kommer fra Ungarn, støtter hun ikke den politiske situasjonen i hjemlandet sitt for tiden.
– Jeg synes det er veldig viktig at jeg prøver å hjelpe Ukraina. På den måten vil jeg vise vennene mine at jeg ikke støtter russisk politikk, sier Vikar-Lajter.
Blant majoriteten av ukrainske folk som jobber på lageret i dag finnes også én mann fra Norge. Han heter Knut Omholt-Jensen (57). Han bor på Gjettum i Bærum og jobber som avdelingsleder ved Sandvika videregående skole.
Omholt-Jensen mener det er viktig å gjøre noe praktisk og nyttig for å hjelpe Ukraina.
– I stedet for bare å sitte og lese foran skjermen om hva som skjer og trykke likes, kan man gjøre noe praktisk selv. Så når jeg ser hvor mange fantastiske mennesker det er som står på og jobber for fellesskapet, så er det bare hyggelig å kunne bidra litt, sier Omholt-Jensen.
Mottaker og fraktkostnader
Sergii Zamulko som styrer hele arbeidsprosessen i dag, forklarer at det allerede er den 22. lastebilen dette året som de sender av gårde i dag. I fjor sendte de 30 lastebiler i løpet av hele året. Grunnen til økningen er at det er flere etterspørsler fra organisasjoner som skaffer denne hjelpen for sykehus, rehabiliteringssentre og andre som har behov for den i Ukraina.
▪ Ifølge den månedlige rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt for april 2024, ligger antallet av sivile tap i Ukraina fortsatt på et høyt nivå. I april 2024 ble minst 129 sivile drept og 574 skadet. Totalt ble minst 10 946 sivile drept og 21 154 skadet siden fullskalakrigen brøt ut i Ukraina 24. februar 2022.
I dag skal denne hjelpen leveres til en offentlig organisasjon i byen Lanivtsi som ligger i Ternopil fylke i Ukraina, men Den ukrainske forening i Norge sender også en slik hjelp til andre steder i Ukraina.
Zamulko sier også at alle som mottar denne hjelpen må rapportere til Den ukrainske forening i Norge når de får den og hvordan den ble brukt. Dette publiseres på Facebook og deles med foreningen.

I tillegg må mottaker betale for frakten av denne hjelpen til Ukraina.
– Den som mottar denne hjelpen fra oss, skaffer lastebilen. Det er vår betingelse, sier Zamulko.
Han forklarer at dette er vanligvis veldedighetsstiftelser i Ukraina eller deres partnere som betaler for dette. Det finnes slike i Norge, men svært få.
– Den største bidragsyteren i Norge var Oslo kommune. De ga oss et tilskudd for å dekke fraktkostnader til åtte lastebiler, sier Zamulko.
Lastebilen er klar, men veien er sperret
Tiden går fort, en liten innsats til og lastebilen står allerede ferdig lastet rundt klokken syv på kvelden. I dag var mange frivillige her og arbeidet ble gjort veldig fort. Til slutt tar alle som arbeidet her i dag et felles bilde. Folk står sammen og smiler med å holde ukrainske flagg med ukrainske tekster som viser deres takknemlighet til de som kjemper i Ukraina.
Nå skal lastebilen til Taraldrud kontrollstasjon hvor den skal veies for å bestemme vekten av lasten. Denne informasjonen er viktig for Zamulko for at han kan forberede dokumentene til lastebilsjåføren. Uten disse dokumentene er det ikke lov å kjøre til Ukraina.
Men lastebilen kan ikke kjøre fra lageret fordi noen biler ble parkert slik at de har sperret veien ut. Det er ikke nok plass for lastebilen for å kjøre ut fra lageret.
– I denne jobben kan slikt skje at du ikke kan kjøre ut eller omvendt, du kan ikke kjøre inn, sier lastebilsjåføren Oleksandr Dudnik (34), som virker skuffet over denne situasjonen.
Zamulko og andre frivillige som fremdeles var til stede bestemte seg for å legge ut paller slik at andre biler ikke kan sperre veien for lastebilen. Dudnik måtte vente omtrent fire og en halv time før eieren til den siste bilen som sperret veien, en rød Fiat, kom og hentet den en halv time før midnatt.
Rute til Ukraina
I morgen ettermiddag møter Zamulko Dudnik på Taraldrud kontrollstasjon.
Dokumentene er klare, og lastebilen kan kjøre videre til Ukraina. Vekten viser at lasten er på omtrent 13 tonn, og vekten av selve kjøretøyet er 16 tonn.
Inne i førerhuset sitter Oleksandr Dudnik, en lastebilsjåfør fra Ukraina. Han ser framover mot veien og sola skinner på ham. Førerhuset er godt stelt og de neste to månedene skal han både jobbe og bo her. Familien hans bor i byen Kharkiv i Ukraina. Inne i førerhuset ligger et papirark med teksten HUMANITARIAN AND MADICAL AID TO UKRAINE og en stripe i gul og blå farge, som tilsvarer fargene på det ukrainske nasjonalflagget. Det er ment å brukes som et skilt på frontruten for å informere om det som lastebilen frakter. For eksempel når lastebilsjåføren krysser grenser.
Dudnik forklarer at veien til Ukraina tar mellom fire og seks dager: én dag å komme til havn i Sverige; én dag seile på fergen til Polen; to dager for å komme til grensen til Ukraina og krysse den. Dette kan variere avhengig av situasjonen på den polsk-ukrainske grensen. I den siste tiden har der vært en blokade av misfornøyde polske bønder som ikke er enige med EUs politikk om ukrainske landbruksvarer som skal komme inn på markedet til Den europeiske unionen, som Polen er medlev av.
– Jeg vet ærlig talt ikke hvem eller hva dette er. Det er på tide at bønder skal gå ut i marka og jobbe der i stedet for å gjøre dette, sier Dudnik i en forvirring.
Oleksandr Dudnik håper at på grunn av at han frakter den humanitære og mediske hjelpen blir han ikke blokkert på den polsk-ukrainske grensen.
Det første stoppet er en tollkontroll i Sverige, som ligger etter Svinesundsbrua. Like før tollstasjonen dannes det en kø av lastebiler.
– Den største ulempen med dette yrket er å vente ved grenser, laste og losse. Noen ganger kan du sitte fast der i én dag, noen ganger i fem dager, sier Dudnik med en skuffelse i stemmen sin.
Han er litt bekymret fordi han har allerede en billett på fergen til Polen som han ikke ønsker å miste ved å komme seint til havn i Sverige.
Om en stund kommer Dudnik til tollstasjonen i Sverige. Han står og venter med dokumentene i hånda til det blir hans tur.
Både kroppen og ansiktet hans ser anspent ut, men han prøver å holde seg rolig mellom de andre lastebilsjåførene som også venter på sin tur. Det er viktig for ham at tollkontrollen ikke skal ta lang tid fordi han må komme til havn i Sverige tidsnok.
Noen minutter til og den ukrainske lastebilsjåføren kommer ut fra tollkontoret med et smil om munnen og i en god stemning. Dokumentene er i orden og han kan kjøre videre til Ukraina.
– Alle må gjøre noe for seieren, så å si, et bidrag også vi setter inn, sier Dudnik om lastebilsjåførene sin deltakelse.
Han setter seg inne i lastebilen og forsetter veien mot den ukrainske grensen. Det er mange folk i Ukraina som har et stort behov for denne hjelpen som han leverer til dem.
I skrivende stund, 29. oktober 2026, er krigen i Ukraina fortsatt i full gang, og behovene for all slags hjelp er fremdeles enorme. Til dags dato sendte Den ukrainsk forening i Norge 240 lastebiler med hjelpen til Ukraina siden den første lastebilen reiste fra Norge i desember 2022.