Verdens strengeste homofililov: – Håndheves av befolkningen
Anti-homofililoven som ble innført i Uganda for to år siden har alvorlige følger for landets LHBTQ+ befolkning.
– Når jeg går ute må jeg alltid se meg over skulderen, sier LHBTQ+ aktivist og leder av Sexual Minorities Uganda (SMUG), Frank Mugisha. SMUG er en paraplyorganisasjon for flere foreninger, med formål om å bedre rettigheter for seksuelle minoriteter i Uganda.
Mugisha mener at folket er den største håndheveren av loven.
– Jeg er ikke så veldig bekymret for regjeringen, men jeg er redd for vanlige folk, sier han.
- En av verdens strengeste lover mot homofili.
- Ble vedtatt av parlamentet og signert av president Museveni i mai 2023.
- Loven kriminaliserer homoseksuelle handlinger og identiteter.
- Seksuelle handlinger mellom personer av samme kjønn kan straffes med fengsel inntil 10 år.
- I grove tilfeller åpner loven opp for dødsstraff.
- Loven møtte kraftig kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, FN og flere vestlige land da den kom.
Henges ut i sosiale medier
I tillegg til å kriminalisere homoseksuelle handlinger, ga anti-homofililoven i utgangspunktet befolkningen plikt til å rapportere inn mistenkte tilfeller. Denne bestemmelsen ble delvis omgjort av Ugandas høyesterett i april 2024, da den krenket grunnleggende rettigheter for personvern. Plikten til å varsle gjelder nå i tilfeller hvor spesielt sårbare personer er involvert.
Til tross for endringen foregår fortsatt varsling blant befolkningen, ifølge Mugisha.
– Daglig spres bilder og videoer av mennesker som mistenkes for å være homofile på TikTok og i grupper på WhatsApp. Så godt som alle LHBTQ+ personer er traumatiserte. De er bekymret for å bli avslørt, sier han.
Økning i antall voldelige angrep
Trakassering i hverdagslivet, utkastelser og diskriminering i bolig- og arbeidsmarkedet er den største bekymringen for marginaliserte grupper i Uganda, ifølge Human Rights Awareness and Promotion Forum (HARPF).
– Jeg har venner som har blitt arrestert, torturert og banket opp på gaten fordi de er homofile. Noen har mistet livet, sier Mugisha.
Selv har han levd med konsekvensene av å være åpen i tre tiår, etter at han stod frem som homofil som 14-åring. Mugisha lever i dag i skjul i Uganda.
– Personlig vet jeg hvordan det føles å ikke være lykkelig i eget land, ikke komme seg ut av huset fordi man er redd og ikke ha familie å snakke med, sier han.
I en ny rapport fra Landinfo kommer det frem at antallet arrestasjoner, angrep og utkastelser av skeive er mangedoblet etter at Ugandas president, Yoweri Museveni, signerte loven som kriminaliserer homofili i mai 2023.
Vedtatt for å beskytte verdier
President Yoweri Museveni har kommet med uttalelser som både støtter og kritiserer anti-homofililoven.
Under arbeidet med lovforslaget foreslo han endringer som blant annet innebar å skille mellom det å være homofil, og å utføre homofile handlinger. Han foreslo å fjerne plikten til å rapportere inn mistenkte, da han mente det kunne føre til falske anklager og konflikter.
Etter signering av loven understrekte Museveni at homoseksualitet er et alvorlig problem som angår menneskeheten, og at loven ble vedtatt for å beskytte Ugandas kulturelle verdier og familiens integritet.
Presidenten har senere kritisert vestlige land for å forsøke å påtvinge afrikanske nasjoner et vestlig syn på homoseksualitet.
Bekymret for stillhet
Ugandas anti-homofililov ble møtt av kraftig kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, FN og flere vestlige land da den kom i 2023. FN-sambandet har uttrykt bekymring for at loven vil føre til systematiske menneskerettighetsbrudd og kriminalisere LHBTQ+ personer, bare for å leve.
To år etter er Frank Mugisha bekymret for stillhet rundt situasjonen.
– Jeg kunne ønske andre land kunne se alvoret. Om situasjonen i Uganda ikke støttes kan dette på et tidspunkt bli til et folkemord, hvor en liten gruppe mennesker slettes av et større samfunn, sier han.
– Norsk bistand må nå ut til alle
I Norge stiller FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold seg bak bekymringene som HRAPF og Sexual Minorities Uganda (SMUG) har.
– Konsekvensene av en kriminalisert befolkning er at folk går under jorda, mister tilgang til helsevesenet og med det også livsviktig tilgang til hiv-medisiner. Vi mener norske myndigheter må være tydelige på at norsk bistand må nå ut til alle, også de av oss som er mest marginaliserte, sier leder Stephen Adom.
Han beskriver situasjonen i Uganda som dypt bekymringsverdig.
– Det er forferdelige historier vi hører fra SMUG, og enda verre det vi hører om at befolkningen tar loven i egne hender og raserer skeives liv. Vi krever at norske myndigheter er tydelige på at det som skjer i Uganda nå ikke er akseptabelt, avslutter han.
Brudd med menneskerettigheter
Journalen har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, hvor statssekretær Andreas Kravik (AP) uttaler dyp bekymring over økende motstand mot LHBTQ+ personer.
– Anti-homofililoven i Uganda er blant de klareste eksemplene på den negative utviklingen. Lover som tillater forfølgelse og diskriminering av seksuelle minoriteter bryter med menneskerettighetene, skriver han.
Ifølge Kravik har det fra norsk side vært tett kontakt med skeives representanter i Uganda om hvordan Norge best kan støtte opp om deres rettighetskamp.
– Miljøet selv har vært opptatt av at dialogen med myndighetene skjer på en måte som ikke virker mot sin hensikt, og skaper hardere fronter. Dette har vi tatt hensyn til, samtidig som vi har vært tydelige i vår fordømmelse av anti-homofililoven.
Kravik opplyser om at bistandsporteføljen til Uganda ble gjennomgått i 2023, for å sikre at norske midler ikke støtter en håndheving av loven. Finansiering av en organisasjon som støttet loven ble stanset.
– Norge er generelt tilbakeholdne med å bruke kutt i bistand som pressmiddel, da slike tiltak kan ha utilsiktede konsekvenser som rammer de mest sårbare, og forverrer situasjonen for de man ønsker å støtte, skriver Kravik.