– Vi kan ikke rømme fra naturen

31. mars kollapset et dike i Kolphetuaelva, i den sørlige delen av Bangladesh, som førte til at ti av landsbyene i området ble oversvømmet. Flom er en stadig større utfordring i landet.

Mennesker reparerer ødeleggelser etter flom

Havnen på øya Gabura i Sundarbans repareres etter ødeleggelser fra flom.

Det var i landsbyen Bischot at et dike sprakk. Ifølge en kilde Dhaka Tribune har vært i kontakt med, ble hendelsen annonsert over høyttalerne i moskeen, der befolkningen nettopp var ferdig med morgenbønnen i forbindelse med feiringen av eid.

Frivillige fra lokalbefolkningen strømmet til lekkasjestedet for å lage et midlertidig dike rundt den 45 meter lange åpningen. Etter tre og en halv time måtte de innse at flommen ikke var til å stoppe.

Fire menn bærer betongblokker
Her bygges det et dike av betongblokker. Foto: Troy Enekvist

Diker har blitt bygget rundt om i landet for å beskytte områder fra den hyppige flommen. Den er særlig kraftig i den årlige monsunsesongen, fra juni til oktober.

Ideen om diker stammer fra Nederland, og har blitt benyttet som strategi i Bangladesh siden 50-tallet, sier forsker Svein Erik Stave. Han er utdannet geolog og geograf og er forsker i globale studier. Stave forteller at dikene gjør at vannet får mindre plass i elvene.

Mann står utafor Fafo-bygningen
Svein Erik Stave er forsker på forskningsinstituttet Fafo. Foto: Julie Skårdal Aasen

– Det gjør at det blir veldig sterke krefter i vannet, og at dikene rundt brytes ned. Da får man en hurtig flom, som er mye farligere for folket enn en rolig flom.

Mann smiler til kamera
Imran Rabby grunnla Greenman i 2017. Foto: Sayid Omar Al Faisal

Imran Rabby er grunnlegger av Greenman, en ungdomsorganisasjon som blant annet jobber med nødhjelp og klimaundervisning i det sørlige distriktet Satkhira.

Han forteller at flommen skaper vannmetning og ødelegger hus og veier.

Kystområdene er særlig utsatt. Mange fra disse områdene forlater hjemmene sine etter å ha mistet livsgrunnlaget sitt i flommen.

– De flytter ofte til urbane områder for å finne seg jobb, og ender opp med å bo i slummen. De fleste fra landsbygda har ikke ordentlig utdanning, noe som gjør det vanskelig å overleve i byene, sier Rabby.

Importerte løsninger

Bangladesh er spesielt utsatt for flom og oversvømmelser fordi landet er lavtliggende og har mange elver. Hvordan landet bør håndtere problemene, er et omdiskutert tema.

Bangladesh er verdens største og mest aktive delta

Foto: Troy Enekvist

Stave sier at elvene hvert år fører med seg sand og grus fra Himalaya.

– Sanda og vannet skal et sted. Da kan du enten ha en filosofi på at du skal la naturen gå sin gang og tilpasse samfunnet til prosessene. Eller så kan du fighte naturen, for det gjøres overalt ellers i verden, sier forskeren.

Ifølge Stave fungerer ikke de samme konseptene som i andre land, som diker, grunnet de sterke naturkreftene i Bangladesh. Han mener de internasjonale bistandsorganisasjonene ofte ikke har forståelse for at tørketiden er minst like problematisk for lokalbefolkningen.

– Hvis du hindrer flommen, så regenererer du ikke grunnvannet. Dette gjør at det blir enda tørrere i tørketida, forteller Stave.

Det er samtidig en vanskelig situasjon, fordi det er ulike interesser innad i landet. Stave sier at flommen er et problem for bøndene, og at dikekonseptet kan bidra til å beskytte jordbruksområdene deres. For fiskerne gir flommen derimot større inntekt. Stave legger dessuten til at det alltid har vært knallhard konkurranse om land og ressurser i Bangladesh.

Sårbare for klimaendringer

Selv om Bangladesh alltid har opplevd flom og store nedbørsmengder, kommer flommene oftere enn før grunnet klimaendringene. Stave sier at kystområdene er særlig utsatt, siden syklonene har blitt sterkere og kommer til andre tider enn tidligere.

Rabby sier at Bangladesh er et land som er spesielt utsatt for klimaendringer. Han har merket at klimaet har endret seg.

– Vi pleide å ha seks årstider her i Bangladesh, nå har vi bare tre. Monsun, sommer og vinter, forteller Rabby.

Landet er avhengig av monsunsesongen, men hvis kreftene blir for sterke, er det vanskelig å håndtere, sier Rabby. Blant annet har landet hatt problemer med overmodenhet i landbruket på grunn av de endrede årstidene.

Video: Greenman Bangladesh

Landet må også håndtere mennesker på flukt. Antallet mennesker som må forlate hjemmet sitt, vil øke i takt med klimaendringene.

Rabby håper at organisasjonene vil klare å fordele hjelpen bedre i fremtiden.

– Vi må handle som et fellesskap, påpeker Rabby.

Bangladesh kommer til å oppleve hyppigere og sterkere flom i årene som kommer. Om man skal kjempe mot naturkreftene eller jobbe med dem, er noe landet må ta stilling til. Rabby mener man aldri kan jobbe mot naturkreftene.

– Vi er avhengige av naturen og kan derfor ikke rømme fra den.