– Vi vil ta landet vårt i en ny retning

Torsdag 2. april innførte USAs president Donald Trump straffetoll mot en rekke land. Bangladesh er blant de hardest rammede asiatiske landene, med en tollsats på 37 prosent.

Ifølge statistikk fra FN har Bangladesh hatt en imponerende økonomisk vekst de siste 20 årene. På tross av perioder med stor politisk uro og underutviklet infrastruktur har landets BNP i snitt økt med seks prosent årlig siden 2005. 

– Enorme konsekvenser

Mustafizur Rahman er en av Bangladesh’ mest anerkjente økonomiprofessorer, og har blant annet undervist ved universitetene Yale og Oxford. I dag jobber han ved den ikke-statlige tenketanken «Senter for politisk dialog» i hovedstaden Dhaka.

Ifølge Rahman skyldes landets økonomiske utvikling i stor grad klesindustrien.

– Bangladesh eksporterer nest mest varer i verden, etter Kina. Av landets totale eksport står klesindustrien for hele 85 prosent. Så det har definitivt vært den største bidragsyteren til den økonomiske veksten, sier Rahman til Journalen.

Han forteller at Bangladesh har hatt en stor fordel av den såkalte multifiberavtalen, som har gitt landet både kvote- og tollfri adgang til europeiske og amerikanske markeder.

Den andre store økonomiske driveren han trekker frem, er landbrukssektoren. Nesten halvparten av bangladesherne jobber innen landbruk, hvor ris er det viktigste produktet som dyrkes.  

– Den industrielle utviklingen av landbruket i Bangladesh har sørget for større grad av matsikkerhet. Vi er verdens tettest befolkede land og avhengige av å være så selvforsynte som mulig, sier professoren.

– Landbruket er derfor en veldig viktig næring, men det står ikke for en stor del av eksporten vår. Det handler i all hovedsak om å brødfø egen befolkning. 

Men nå står landets to viktigste næringer på vaklende bein. For det første kan tekstilindustrien i Bangladesh bli hardt rammet dersom Trumps toll på 37 prosent blir stående. USA er nemlig deres desidert største eksportmarked, og over 90 prosent av varene de selger dit, er klær. 

– Det vil få enorme konsekvenser for oss, sier Rahman.

– På den ene siden kan vi trøste oss med at Kina fikk langt høyere tollsatser. Konkurrenter som Vietnam og Kambodsja ble også rammet hardere enn oss. Samtidig fikk India og Pakistan lavere tollsatser. Det påvirker hele konkurransen i det globale handelsmarkedet og stiller oss i en svakere posisjon, sier Rahman. 

Landområder forsvinner

For det andre er landets andre største næring, landbruket, også i hardt vær – bokstavelig talt. Bangladesh er nemlig blant de fem landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer. Ifølge SNL har Bangladesh blitt rammet av oversvømmelser stadig oftere og hardere de siste tiårene.

– Vi er allerede verdens mest tettbefolkede land, og stadig større landområder forsvinner under vann. Landbruket må endres, vi må implementere ny teknologi og mer miljøvennlige praksiser, sier Rahman.

Samtidig sier professoren at det er vanskelig for Bangladesh å gjøre noe med problemet på egen hånd. 

– Mange av disse utfordringene er ikke skapt av oss, men vi må betale prisen. Derfor er vi avhengige av internasjonalt samarbeid og bistand for å finne bærekraftige løsninger, sier Rahman.

På spørsmål om han ser noen lyspunkter eller muligheter i den nokså desperate situasjonen landet nå befinner seg i, har professoren et eget ordtak: 

– Virkelighetens pessimisme må bekjempes med viljestyrkens optimisme.

Mustafizur Rahman

Han utdyper: 

– Det er ikke så mange ting å være optimistisk over, men et av få lyspunkt er at konkurrentenes tollsatser er høyere enn våre. Det gir oss et lite konkurransefortrinn over dem, sier han.

– Den andre muligheten jeg øyner, er et sterkere regionalt samarbeid. Vi er strategisk godt plassert på kartet mellom Sør- og Øst-Asia. Håpet mitt er at vi beholder en motstandsdyktig økonomi og utvikler godt entreprenørskap. Sist, men ikke minst har vi en stor, ung befolkning, full av entusiasme for fremtiden. Jeg håper de vil ta landet i riktig retning.

«Frihetskjemperne»

Men økte tollsatser og klimaendringer er ikke de eneste utfordringene bangladeshere står ovenfor. Det forteller Shifat Rahman, som for ordens skyld ikke er i slekt med økonomiprofessoren, til Journalen.

Han er ingeniør, og har studert og jobbet i Norge i flere år. Nå er han tilbake i hjemlandet for å jobbe med fornybar solenergi. Rahman forteller om et vanskelig arbeidsmarked for unge. Selv etter å ha fullført høyere utdanning, sliter mange med å få seg jobb.

Ifølge CNN har Bangladesh siden 1971 hatt et kvotesystem, som reserverer over halvparten av embetsstillinger til visse grupper. Omtrent 30 prosent av disse ettertraktede jobbene er reservert for slektningene til veteraner som kjempet i Bangladesh' uavhengighetskrig fra Pakistan.

– Etter frigjøringskrigen i 1971 fikk de såkalte frihetskjemperne førsterett på offentlige stillinger gjennom et kvoteringssystem, som takk for at de hadde gjort Bangladesh selvstendig. De fleste mente nok at det var rettferdig i begynnelsen, de hadde tross alt gjort frigjort landet vårt fra Pakistan, sier Rahman.

– Men etter hvert arvet barna deres disse rettighetene – og så barna deres igjen. Med den høye befolkningsveksten førte det til at svært mange fikk disse fordelene, sier han.

Men etter det voldsomme studentopprøret i slutten av juli 2024, bestemte landets øverste domstol at 93 prosent av offentlige jobber skal være åpne for kandidater basert på kvalifikasjoner. De resterende syv prosentene vil blant annet kvoteres til minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne.

Den nye kjennelsen gir Rahman håp.

– Jeg er faktisk optimistisk. Det er grunnen til at jeg kom tilbake til hjemlandet mitt. Fremtiden kan bli bedre, så lenge vi tar riktige beslutninger. Jeg har stor tro på den yngre generasjonen. Vi vil ta landet vårt i en ny retning, og nå får vi større mulighet til å delta i beslutningene, sier han.