En pave for enhver

Torsdag 8. mai steg det hvit røyk opp mot himmelen over Vatikanet. En ny pave var valgt.

Valget falt på den 69 år gamle amerikaneren Robert Francis Prevost, som nå er den øverste kirkelige lederen for nesten 1,4 milliarder katolikker verden over.  

– Jeg håper paven samler de sårbare i samfunnet – om de er fattige, syke, innsatt i fengsel eller marginalisert på grunn av legning eller funksjonsevne – og viser dem barmhjertighet og omsorg, sier Stephen Trotter i en telefonsamtale med Journalen. 

Han er generalsekretær i Norges unge katolikker (NUK) og har fulgt nyhetene om den nye paven tett det siste døgnet.  

– En frontfigur

– Vi har spekulert og diskutert mye hvem som kom til å vinne, men man kan jo aldri vite hvem valget faller på til slutt, sier Trotter.  

– Paven er jo en frontfigur og har en helt unik mulighet til å belyse ulike ting og problemer i verden, sier han. 

Da den nye paven, som har tatt navnet Leo 14., trådte ut på balkongen i går kveld, åpnet han talen sin med ordene “Fred være med dere”. 

– Det var jo et tydelig fredsbudskap i talen hans. Jeg mistenker at det er der skoen trykker mest i verden akkurat nå, med krig både her og der. Så et fokus på fredsbygging er ikke så overraskende, sier Trotter. 

Selv under et døgn med ny pave har den unge katolikken et godt førsteinntrykk.

– Basert på det jeg har lest, virker han som en jordnær og omgjengelig fyr. Enhver pave er unik, men jeg håper han klarer å ta med seg den barmhjertigheten som pave Frans utviste, sier han. 

Jesu vikar

Den forrige paven, pave Frans, døde 21. april i år. Han var kjent for sitt engasjement innenfor sosial rettferdighet, klima, flyktninger og menneskerettigheter. Han møtte både kritikk og ros for sine holdninger. 

– Som pave er du den siste målvakten som skal beskytte en to tusen år gammel tro. Du må navigere innenfor rammer av regler og tradisjoner, og følge linjer i sanden som allerede er tegnet opp, sier Per Åsmund Reymert. Han er journalist i Vårt Land og ansvarlig for dekningen av den katolske kirke.

En pave er i tillegg til å være katolikkens øverste leder, også statsoverhode i Vatikanstaten. Han omtales ofte som Jesu Kristi vikar og har stor internasjonal innflytelse, både religiøst, symbolsk og diplomatisk.

Avdøde pave Frans har blant annet brukt sin stemme til å oppfordre til fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina.

Samtidig er det ikke helt fritt frem hva en pave kan mene.

– Hvis en pave sier “ekteskap er ikke bare mellom mann og kvinne”, vil veldig mange se på det som en fullstendig motsetning til det som alltid har vært den kristne tro, sier Reymert.

Likevel mener han at en pave kan ta standpunkt som bøyer den katolske kirken i den ene eller den andre retningen, og han er ikke i tvil om at den tidligere paven har tatt valg som gjør at kirken for mange oppleves mer åpen og mangfoldig. 

– Jeg leste et sted at det var transpersoner tilstede under begravelsen til pave Frans. Det ville nok ikke skjedd med tidligere paver, tror Reymert.

Han ser for seg at tilhengerne av den avdøde paven vil være fornøyd med pave Leo 14.

– Inntrykket mitt er at han vil følge mange av de samme linjene som pave Frans fulgte innenfor sosial rettferdihet og lignende. Samtidig tror jeg tradisjonalistene også vil være fornøyde, sier han.

Jubileumspave

Generalsekretær Trotter forteller at han er spent på hvordan pave Leo 14. velger å starte sin tid som overhode.

– Hvert 25. år er et jubileumsår i kirken, og at pavevalget falt på et jubileumsår, gir jo paven mange muligheter til å stille på ulike store begivenheter fremover, sier han.

I sommer skal han og 25 andre norske unge katolikker reise til Roma på en jubileumsfestival for å feire og møte paven.

– Jeg har ikke møtt noen av de tidligere pavene, så det blir veldig spennende, avslutter han.