Russland og Ukraina møtes til samtaler

Torsdag 15. mai skal representanter for Russland og Ukraina etter planen møtes til samtaler i Tyrkia.

Det skjer etter at Ukraina og den såkalte koalisjonen av villige land ble enige om et forslag til en 30 dager lang betingelsesløs våpenhvile i Ukraina lørdag.

Natt til søndag holdt Russlands president Vladimir Putin en pressekonferanse. Han kommenterte ikke våpenhvileforslaget, men foreslo direkte samtaler med Ukraina i Tyrkias hovedstad Istanbul førstkommende torsdag.

– Jeg vil vente på Putin i Tyrkia på torsdag. Personlig. Det er ikke noe poeng i å forlenge massedrapene, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i et innlegg på X søndag kveld.

Kommer de to statslederne til å møtes ansikt til ansikt nå?

«Offside»

Det tviler forsker og Russland-Ukraina-ekspert ved OsloMet Jørn Holm-Hansen på. Han tror det planlagte møtet i Istanbul vil foregå på et lavere politisk nivå.

– Det blir neppe på presidentnivå. På det stadiet de er nå, er nok det beste om forhandlingsdelegasjoner av eksperter trør til, sier han til Journalen.

Holm-Hansen tolker først og fremst Russlands invitasjon som en «føler».

– Den geopolitiske situasjonen er jo helt annerledes etter at Donald Trump og hans folk tok over i Washington. Selv om det går treigt for Russland på slagmarken – de taper mye personell og utstyr – så gnager de seg sakte, men sikkert videre inn på ukrainsk territorium. Putin anser nok at han kan forhandle ut fra styrke, sier han.

– Kan sette seg selv i offside

Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, mener derimot at det finnes en mulighet for at Putin vil møte Zelenskyj ansikt til ansikt.

– Dersom Putin lar være å møte Zelenskyj til samtaler som han selv tok initiativ til, må han komme opp med en veldig god grunn. Hvis ikke kan Ukraina gå til USA og si: «Se, Russland er ikke interessert i fred, de vil ikke engang snakke med oss.» Da setter Russland seg selv i offside, sier Ydstebø til Journalen.

Oberstløytnanten sier likevel at det er umulig å vite noe sikkert før vi eventuelt ser Putin og Zelenskyj i samme rom på torsdag.

– Nå som Zelenskyj har sagt ja til invitasjonen, ligger ballen på Putins banehalvdel, sier han.

Russland under press?

Den siste tiden har en rekke vestlige land truet med ytterligere sanksjoner mot Russland dersom Putin ikke går med på våpenhvilen.

– Vi vil fortsette å øke vår støtte til Ukraina. Inntil Russland går med på en varig våpenhvile, vil vi trappe opp presset mot Russlands krigsmaskin, sa «koalisjonen av villige land» i en felles uttalelse lørdag, ifølge Aftenposten.

Ydstebø omtaler Putins invitasjon til samtaler som et forsøk på å spille med på initiativene som har kommet fra USA siden Trump inntok Det hvite hus i januar.

– Trump har lagt press på begge partene for å få avsluttet krigen raskest mulig. I det siste har den amerikanske presidenten tilsynelatende gått lei av russisk trenering og truet med å påføre dem ytterligere sanksjoner, sier han.

– Det russiske initiativet kan være et forsøk på å komme amerikanerne i møte, ved å vise at de er interesserte i prosessen Trump har satt i gang.

Men Holm-Hansen mener Russland viser lite tegn til at de føler seg presset.

– Russland har vært overraskende motstandsdyktige overfor sanksjonene. Økonomien går foreløpig godt, det er flust med jobber, og lønningene øker, sier han.

Han påpeker også at det ikke er så mye krigstretthet i den russiske befolkningen, og at rekrutteringen til fronten fortsatt går greit takket være høye lønninger og løfter om velferdsgoder etter endt tjeneste.

– Dessverre sliter Ukraina mer. Millioner av mennesker – som er sårt tiltrengt arbeidskraft – har forlatt landet. Og meningsmålinger viser at svært få av dem tenker å vende tilbake, selv om det blir fred, sier forskeren.

Holm-Hansen legger til at Ukraina også har store utfordringer med å få nok mannskap til fronten.

– Så alt i alt: Russland er ikke under særlig stort press akkurat nå, og dessverre mindre enn Ukraina, sier han.

«Begynnelsen på slutten»

Det er vanskelig å spå hva samtalene i Tyrkia faktisk vil føre til, men Holm-Hansen mener det er av betydning at offisielle samtaler i det hele tatt kommer i gang.

– I beste fall er dette begynnelsen på en avslutning av krigen. Spørsmålet er selvsagt på hvilke vilkår, sier han, og trekker fram det han beskriver som et reelt dilemma:

– Skal Russland få gevinst av å gå til angrepskrig mot en annen stat? Eller skal soldater og sivile fortsette å dø som følge av krigen?

En mulig gevinst for Russland kan være å få beholde noe av territoriet de har okkupert og annektert, eller å få diktere Ukrainas sikkerhetspolitiske tilknytning, mener forskeren.

– Jeg tror Putin er mest opptatt av det siste. Han har brukt mange ulike begrunnelser for angrepet på Ukraina. Det viktigste for Putin og kretsen rundt ham er nok å hindre at Ukraina kan brukes for å angripe Russland militært i fremtiden, sier Holm-Hansen.

På spørsmål om Russlands invitasjon til samtaler har styrket håpet om en våpenhvile, svarer oberstløytnant Ydstebø at det fortsatt er langt unna. Men:

– Det vi kanskje kan se, er forsøk på våpenhvile i begrensede felt. Noe som har en symbolsk verdi, men som ikke vil gå ut over den delen av krigen som er viktig for begge partene, sier han.

Holm-Hansen er også nøktern i sitt svar:

– At det snakkes om, gir jo håp. Men det er i så fall bare begynnelsen på en lang vei, sier han.