Tvinges til å jobbe i eksil

Manglende pressefrihet i Hviterussland gjør at journalister må danne uavhengige redaksjoner i utlandet.

En hviterussisk jente holder en plakat med tekst på russisk under demonstrasjonene høsten 2020. På plakaten står det "Jeg vil ha grunnloven, ikke under Lukashenko"
Protester i Hviterussland i august 2020. På plakaten står det " Jeg vil ha grunnloven, ikke under Lukashenko " Foto: Jana Shnipelson (CC0 1.0 Flickr)

Siden Aleksandr Lukasjenko kom til makten i 1994 har massemediene i Hviterussland vært eid av staten.

Som en konsekvens av dette, har det blitt dannet selvstendige nyhetskanaler utenfor Hviterussland, som produserer innhold som er kritisk til Lukasjenko-regjeringen, og i nyere tid, innhold om protestene mot Lukasjenko.  

Et eksempel er Belsat TV, som har hovedkontor i Warszawa og er støttet av blant annet det polske og norske utenriksdepartementet

Mister akkreditering  

Maryia Sadouskaya-Komlach er en av mange hviterussiske journalister som har dratt fra landet. Hun er medieutviklingsspesialist, redaktør og journalist med mer enn 15 års yrkeserfaring, og i dag jobber hun for Free Press Unlimited i Nederland.

– Etter at jeg forlot Hviterussland i 2006 ble jeg koordinator for eksil-kringkasteren European Radio for Belarus, Euroradio.fm. Målet var å gi unge mennesker i Hviterussland uavhengige nyheter og underholdning av høy kvalitet. Stasjonen har ikke fått lov til å registrere seg i Hviterussland som intern kringkaster, skriver Sadouskaya-Komlach i en mail til Journalen. 

I løpet av de ni årene Sadouskaya-Komlach jobbet for Euroradio fikk de etter hvert opprette kontor også i Minsk. Samtidig opplevde de stadig at korrespondentene deres ble arrestert, og at utstyret deres ble inndratt.

Likevel har Euroradio fortsatt arbeidet, og nå er kanalen en av de mest populære mediene i Hviterussland, noe som gjør Sadouskaya-Komlach stolt. Hun er derimot kritisk til hvordan forfølgelsen av journalister og sensureringen av nyhetsmedier som er kritiske til regjeringen har økt siden valget i august 2020. 

– Mellom 2009 og 2020 ble Euroradios journalister akkreditert, men høsten 2020 forlenget ikke regjeringen akkrediteringen, skriver Sadouskaya-Komlach.  

Det betyr at Euroradio ble fratatt statusen som mediehus, og at reporterne deres ble fratatt alle rettigheter og muligheten til å jobbe som journalister i landet.

Sikkerhetsstyrker undertrykker journalistene

Allerede før presidentvalget i 2020 var det ikke uvanlig at uavhengige journalister ble utsatt for vold og forfølgelse av sikkerhetsstyrker i Hviterussland.  

– Hviterussland var ikke en forkjemper for pressefrihet før 2020 heller, skriver Sadouskaya- Komlach.  

Eksemplene er mange. Bare i 2020 ble for eksempel korrespondenter fra Belsat TV arrestert 162 ganger, ifølge Poland In

En korrespondent fra Belsat TV ble i 2017 slått i hjel av politiet, og en reporter fikk hjemmet sitt ransaket etter en artikkel om politivold, ifølge det internasjonale presseinstituttet.  

I februar i år ble også kontorene til den hviterussiske journalistforeningen (BAJ) raidet av hviterussiske sikkerhetsstyrker. 30 journalister og menneskerettighetsaktivister ble arrestert fordi politiet mistenkte at de hadde finansiert protestene i forkant av valget den 9.august, melder den internasjonale journalistføderasjonen.

Se Twitter-video av raidet her