Sjokkrapport: – En trussel mot pressefriheten
Svenske journalister beskriver en hverdag bestående av hat, trusler og selvsensur.
Kritiske funn i rapporten:
Undersøkelsen gjort blant svenske journalister viser blant annet at:
- 70 % har blitt fornærmet eller utsatt for krenkelser
- 23 % har blitt utsatt for ulovlige trusler
- 21 % oppgir at trusler og hat har påvirket helsen deres negativt
- 39 % har avstått fra å rapportere om et emne grunnet frykt for hat og trusler
- 48 % har tilpasset sin rapportering grunnet frykt for hat og trusler
- 50 % har lav tillit til rettsvesenets håndtering av denne typen saker
Kilde: Hot och hat mot journalister - Lunds universitet og Högskolan i Halmstad
Ifølge en ny undersøkelse av Lunds universitet og Högskolan i Halmstad har frykten for grove trusler og hat ført til at nesten halvparten av journalistene i Sverige tilpasser sin rapportering, eller rett og slett avstår fullstendig fra å dekke visse emner.
– Hatet har som formål å fjerne visse spørsmål fra den offentlige debatten, sier Oscar Björkenfeldt, en av samfunnsforskerne bak rapporten, som har fått navnet Hot och hat mot journalister.
Trengte livvakter
Eksemplene på hatet er mange. For Susanna Skarrie, ansvarlig redaktør i boligmagasinet Hem och Hyra, skulle avsløringene rundt en eiendomssvindel-organisasjon bli til et mer enn tre år langt mareritt. I kjølvannet av en serie med avslørende artikler fulgte en hverdag med grov trakassering, trusler og hat.
– De lagde blant annet falske profiler på sosiale medier som så ut som meg. Der skrev de rasistiske kommentarer, ga uttrykk for at jeg var kommunist, og en rekke andre ubehagelige ting, sier Skarrie.
Det siste året har den kriminelle banden trappet opp hetsen, og det har gått så langt at Skarrie i perioder har sett seg nødt til å hyre inn livvakter. Nå er det ikke bare redaksjonen som får gjennomgå, men også familie og nære.
– Jeg fikk trusler på mail, der de skrev at de aldri ville gi slipp på meg, og at de ville følge meg helt til jeg var død. Det får deg til å tenke deg om to ganger før du skriver om disse folkene. Det bryr oss litt, men jeg kommer ikke til å slutte og skrive om det som er relevant, sier hun.
Var du noen gang redd?
– Jeg var aldri redd for meg selv, men jeg var redd for familien min. De delte blant annet adressen til datteren min rett etter at hun fikk barn, sier Skarrie.
Fikk nok
Forfatter, mediepersonlighet og journalist Alexandra Pascalidou har i likhet med Skarrie fått kjenne på hvor tungt det kan være å stå i den tilsynelatende endeløse strømmen av negativitet. Til slutt fikk hun nok.
– Da jeg ble mamma sa jeg at nå skriver jeg kokebok i stedet, for nå får det være nok. Jeg orket ikke mer. Jeg hadde nettopp fått barn og jeg kjente meg veldig sårbar de første årene, sier Pascalidou.
Hun har vært en del av mediebransjen i mer enn 25 år, og sier at hat og negativitet har fulgt henne gjennom hele karrieren.
– Jeg har for eksempel hatt en mann som har skrevet nesten identiske brev i over 20 år. Hatet kommer i perioder, det kommer mer når du er eksponert, sier hun.
Pascalidou har hatt ulike overlevelsesstrategier for å takle negativitet og hets. Tidligere har hun blant annet samlet alle hatbrevene i permer. Nå forsøker hun å fortrenge og riste det av seg, selv om hun erkjenner at livet som frilanser til tider kan være vanskelig.
– Når man er ansatt er det lettere, da har man en sikkerhetstjeneste som støtter opp. Som frilanser må du ut å leke spion selv, være din egen livvakt. Det er veldig slitsomt, krevende og smertefullt, sier hun.
Hun har forståelse for at svenske journalister i økende grad selvsensurerer, og innrømmer at hun selv har tilpasset eller sensurert arbeidet sitt av frykt for konsekvensene. Pascalidou mener presselandskapet har forandret seg til det verre, og uttrykker bekymring for pressefriheten.
– Jeg mener det er en reell trussel mot pressefriheten i Sverige. Det påvirker journalistikken, og stilner journalister som ikke orker å bli utsatt for eller stå i mot trusler og hat, sier Pascalidou.
Manglende kunnskap
Sjefsredaktør i Göteborgs-Tidningen (GT) Christer El-Mochantaf har lagt merke til at mengden med hat og trusler er økende. Han mener det særlig er to områder som er gjengangere når det kommer til å hets.
– Skriver du om islamisme og gjengkriger i Gøteborg, kan du få beskjed om at hvis du publiserer det her, da vet vi hvor du bor. De insinuerer voldsbruk, og at de kommer til å skade deg. Den andre grenen er sosiale medier, all dritten man får som journalist på ulike plattformer, sier han.
Tall fra undersøkelsen viser at temaer som innvandring, rasisme, diskriminering og kriminalitet, er særlige triggere for hatefulle ytringer og negativitet.
El-Mochantaf mener at økningen av hat og trusler til dels skyldes manglende kunnskap og forståelse rundt presseetikk og journalistiske prosesser hos den generelle befolkningen.
– Om forståelsen hadde vært høyere allerede fra skolealder eller hos folket generelt, hadde man kunnet stagge en del av det hatet journalistene møter, sier han.
Et effektivt virkemiddel
Trykket mot pressefriheten i Sverige skiller seg markant fra land hvor pressefrihetens kår er dårligere. Trusselen i Sverige kommer i større grad nedenfra, altså fra folket, i motsetning til land som med lavere grad av pressefrihet, der trykket ofte er statlig, forklarer samfunnsforsker og en av forfatterne bak undersøkelsen, Oscar Björkenfeldt.
– Det er veldig oppsiktsvekkende tall. Og vi ser i undersøkelsen at trusler og hat faktisk påvirker. Ikke bare hvordan journalistene rapporterer, men også at de i mange tilfeller unngår å rapportere om visse emner, sier Björkenfeldt.
Forskeren mener det er bekymringsfullt at såpass mange journalister faktisk påvirkes. Både hva gjelder selvsensur, men også at det har en direkte effekt på helsen deres.
– Når man legger sammen alle bitene, så kan jeg si at det er veldig alvorlig. Det kreves at det dempes, sier Björkenfeldt.
Er du bekymret for samfunnsdebatten?
– Det er mange forskere som er enig i at dette er et samfunnsproblem. Det kan være med å påvirke demokratiet, om det ikke allerede har gjort det, sier han.
Er debatten fri?
– Den er jo ikke det. Vi ser at hatet har en reell påvirkning på hvordan journalister utfører sitt arbeid, sier forskeren.
