- Pressefriheten vil trues om Babiš stiller som president
Om Andrej Babiš stiller som president i 2023, frykter statsviter Theodor Barndon Helland for pressefriheten i Tsjekkia.
Presidenten i Tsjekkia Milos Zeman. Foto: United Nations Photo (CC BY-NC-ND 2.0 Flickr)
Tidligere statsminister Andrej Babiš kan stille i det neste presidentvalget i januar 2023. Lederen for ANO-partiet har ikke offentlig bekreftet dette, men spekualsjonene i tsjekkiske medier som Euractiv har økt den siste tiden.
Babiš får støtte av nåværende president Milos Zeman .
– Dersom Babiš stiller som president, kommer han til å bruke sine kanaler for det det er verdt. Pressefriheten vil bli redusert når det er mindre mangfold av private eiere. Da er det veldig mye makt som samles på veldig få hender, sier statsviter Theodor Barndon Helland.
Han jobber i Civita og har tidligere vært engasjert som studentpraktikant ved Norges ambassade i Praha.
Regjeringsskiftet har forbedret pressefriheten
I 2022 stek Tsjekkias 20 plasser på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. En av de viktigste årsakene til forbedringen var Babiš' avgang.
Under Babiš styre i perioden 2017 til 2021 ble pressefriheten i landet svekket. Det viser statistikk fra Reportere uten grenser. I 2014 og 2015 lå Tsjekkia på 13. plass av 180 land, men fra 2019 til 2021 falt de ned til 40. plass. Dette skyldes blant annet Zeman og Babiš' hatefulle ytringer mot mediene.
I 2021 tok professoren og politikeren Petr Fiala over makten som statsminister. Fiala er provestlig og vil beskytte mediene og demokratiet.
Makten påvirker pressefriheten
Babis har en nettoformue på 4,1 milliarder amerikanske dollar, ifølge Forbes. Han eier også flere av de store mediekonsernene i Tsjekkia. Han har med dette stor makt over mediene, noe som truer pressefriheten i landet.
Som statsminister ble Babiš ofte kritisert i vestlige medier, og han ble hengt ut verden over som skattesnylter under valgkampen i fjor høst.
Helland mener det er problematisk at Babiš som forretningsmann eier flere av de store mediekonsernene.
– Likevel, i motsetning til hva vi ser i Polen og Ungarn, har han froeløpig ikke brukt statsapparatet og myndighetene for å politisere mediene. I den grad han hadde makt over mediene, så hadde han det i private eierskap, forteller Helland.
Selv om Helland mener pressefriheten i Tsjekkia ikke påvirkes av lederne i like stor grad som i nabolandene, mener han fortsatt ikke at mediesituasjonen er optimal.
– Babiš sin makt over mediene kan selvfølgelig i stor grad problematiseres. Selv om det er prinsipielt utenkelig, så er det ikke nødvendigvis udemokratisk, sier Helland.
Journalen har vært i kontakt med Den tsjekkiske republikks ambassade i Norge. De ønsker ikke å kommentere på saken.
Journalen har også kontaktet ANO-partiet gjentatte ganger uten svar.
