– Behandles som cyberkriminelle

– Jeg tenker meg alltid om én, to eller tre ganger før jeg publiserer noe. Det må være verdt det, sier den libanesiske bloggeren Gino Raidy til Journalen.

Han er en av mange maktkritiske stemmer på nettet som føler på en økende frykt for å bli straffeforfulgt av myndighetene i Libanon. 

Siden høsten 2016 har hele 90 personer blitt arrestert for ærekrenkelser mot maktfulle personer eller institusjoner, ifølge ytringsfrihets-vakthunden SKeyes.

Raidy opplevde det selv allerede i 2014. Han ble kalt inn til avhør etter å gitt dårlig omtale av et libanesisk-eid sosialt medium på bloggen sin. Personene som sto for avhøret skal ha forklart at det var eierne av det sosiale mediet som meldte Raidy til myndighetene.

Under avhøret ville myndighetene ha ham til å signere en erklæring på at han ikke skulle kritisere de fornærmede igjen. Men Raidy nektet. Han kunne ikke akseptere å bli fremstilt som en kriminell.

– Jeg fortalte dem at jeg ikke hadde gjort noe galt, og at jeg nektet å la meg mobbe til å innrømme noe jeg aldri hadde gjort, skrev han i et blogginnlegg i etterkant av hendelsen.

Nettet tar kontrollen fra myndighetene

Raidy tror at myndighetene ser på online-medier som en stor trussel. Ifølge ham, er libanesiske maktpersoner vant til å ha kontroll over informasjonsstrømmen gjennom eierskap i TV-stasjoner og aviser, men det er i ferd med å forandre seg, mener han.

– Det er definitivt skummelt for dem, for de har ingen kontroll lenger, sier Raidy, og legger til at maktpersonene jobber hardt for å gjenvinne kontrollen.

– For bare tre-fire år siden var ikke apparatet egnet til å takle kritikk på nettet, men nå overvåker de nettet, har mer erfaring og begynner å ta oss igjen, sier Raidy.

Et fåtall av avhørene ender i retten, og enda færre med fengselsdom. Men alle er blitt forsøkt stilnet ved å tvinge frem underskrevne løfter om å unngå kritikk i fremtiden. Dette vekker oppsikt, ettersom Libanon er kjent som et av de frieste landene i regionen. 

– Libanon ses ofte på som fritt når det gjelder ytrings- og pressefrihet, men i virkeligheten er de fleste mediene knyttet til et politisk parti eller sekterisk gruppering, sier den amerikansk-libanesiske frilansjournalisten Anna Lekas Miller til Journalen.

– Så alle kritiske stemmer finnes i dag på nettet, på blogger og sosiale medier, fortsetter hun.

Miller, som i dag er tilknyttet det amerikanske mediet The Intercept, reagerte på vilkårlige arrestasjoner av kritiske stemmer tilbake i 2015. Dette ledet henne til å skrive en rapport på vegne av det EU-finansierte SKeyes, der det kom frem at et statlig Cybercrime-byrå sto bak arrestasjonene.

Misbruker lovene

Byrået ble opprettet i 2006 av Libanons interne sikkerhetsstyrker (ISF) for å bekjempe nettkriminalitet som identitetstyveri, hvitvasking og spredning av barnepornografi.

Men siden ærekrenkelser fortsatt er en del av landets straffelov, kan ytringer etterforskes som cyberkriminalitet.

Ifølge Miller misbruker libanesiske myndigheter samtidig et svakt juridisk vern av ytringer på nettet. De utnytter ordlyden i over 60 år gamle medielover, som kun regulerer aviser og kringkasting, og lover om ærekrenkelser som stammer fra 1940-tallet, påpeker hun.

– Jeg ble født i 1990 og er del av en generasjon libanesere som ikke har kjent borgerkrigen på kroppen. Vi ser ikke samfunnet gjennom samme sekteriske briller som foreldregenerasjonen. Vår generasjon angriper problemer som korrupsjon og misbruk av makt, uansett hvem som står bak dem, mener hun.

– På sosiale medier har marginaliserte grupper en mulighet til å finne hverandre og uttrykke seg. Og det er her kritikk mot maktapparatet finnes, fortsetter hun.

Og for kampen mot korrupsjon blir libanesiske journalister, aktivister og bloggere ansett som cyberkriminelle, skriver Miller i sin rapport.

Søppel og makt

Mellom 2017 og 2018 ble antallet arrestasjoner for ytringer på sosiale medier firedoblet, ifølge den digitale rettighetsorganisasjonen Social Media Exchange (SMEX).

Det fikk Human Rights Watch (HRW) til å slå alarm tidligere i vår. Ifølge HRWs researcher i Libanon, Aya Majzoub, henger utviklingen tett sammen med den politiske situasjonen i landet.

– Sommeren 2015 gikk tusener på gaten i Beirut under det som ble kjent som “søppel-krisen”. Protestene utviklet seg til en bred folkelig protestbevegelse mot en angivelig korrupt regjering, forklarer hun til Journalen.

Protester mot libanesiske myndigheters manglende håndtering av søppel, som av HRW den gang ble betegnet som en “nasjonal helsekrise”, ble et symbol på landets mer omfattende politiske problemer. Derfor var det også store demonstrasjoner under kommunevalget i 2016, og igjen ved parlamentsvalget i 2018.

– Flere offentlige personer som stilte til valg følte seg truet. Derfor er det viktig å understreke at dette ikke bare handler om Cybercrime-byrået, men at rettssystemet i Libanon i økende grad blir brukt til å straffeforfølge kritikere. 2018 var et valgår, og derfor så vi særlig en økning i arrestasjoner det året, sier Majzoub.

At ytringer blir etterforsket som cyberkriminalitet truer pressefriheten i landet indirekte, mener hun. Libanons medielov gir en særlig beskyttelse til journalister og redaksjoner, der anklager om ærekrenekelser skal håndteres av en publiseringsdomstol.

Men fordi journalister ytrer seg på sosiale medier, gjennom ting de skriver eller deler, blir de holdt ansvarlige som privatpersoner – ikke journalister. Det gjelder også nettaviser, som kun bruker nettet som publiseringsplattform. 

De kan derfor straffeforforfølges, i motsetning til etablerte aviser og TV-kanaler.

Dømmes av militæret

Den juridiske gråsonen for ytringer på nettet forverres av militærets omfattende makt over sivilsamfunnet. For om militæret og sikkerhetsstyrkene blir kritisert, havner injuriesaken inn under militærlovgivningen. 

Når Cybercrime-byrået har etterforsket ytringene på nettet, tiltales derfor journalistene, bloggerne og aktivistene av landets militære domstoler. Fornærmelser av militærapparatet har en strafferamme på opp til tre år i fengsel.

Gino Raidy mener at rettssystemet må styrkes for å beskytte bloggere og uavhengige nettjournalister. For, i likhet med Majzoum, mener han at problemene stikker dypt.

– At injurier blir behandlet som kriminalsaker er skremmende, men problemet er ikke byrået i seg selv, sier han.

– Problemet er at myndighetene er svake, og at folk med makt og penger derfor kan utnytte systemet til sin fordel, utdyper han.

Til tross for at flere medier, både nasjonale og internasjonale, og organisasjoner har skrevet om rettsakene mot bloggere og nettjournalister, har ingen lyktes med å få en kommentar fra Cyber crime-byrået. Etter gjentatte forsøk har heller ikke Journalen lyktes med dette.

HRW forsøkte tidligere i år til å henvende seg til militærdomstolene for en kommentar. Ifølge Majzoub uttalte militærdomstolene at de kun står for håndhevelse av loven, ikke utformingen av den.