Hæren overvåket pressen

I begynnelsen av mai avslørte den colombianske nettavisen Semana at den colombianske hæren har stått bak omfattende informasjonsinnhenting og overvåkning av mer enn 130 personer. Flertallet av disse var amerikanske og colombianske journalister. 

Overvåkningen skal ha foregått mellom februar 2019 og begynnelsen av desember 2019. 

Colombias riksadvokatembete har åpnet etterforskning av de nye anklagene om spionasje, ifølge NTB. 

I tillegg har elleve personer som tilhører etterretningsstyrken blitt sagt opp av forsvarsminister Carlos Holmes Trujillo.

– Militærmakt har alltid vært et verktøy

Journalist i den colombianske venstresideavisen Semanario Voz, Juan Carlos Hurtado, er ikke overrasket over de nye avsløringene.

Han tror at det colombianske samfunnet i stor grad har vent seg til denne typen trusler mot journalister. 

– Med militærdiktaturer har militær makt alltid vært et verktøy og et utgangspunkt. Dette ser man igjen nå, da flere journalister har blitt forfulgt og avlyttet av de militære, sier Hurtado til Journalen.

Han understreker at journalister fra høyresiden også opplever å bli overvåket fordi de rapporterer om temaer som korrupsjon.

Avisen Hurtado jobber i skal ha opplevd overvåkning og spionasje helt siden oppstarten i 1957.

Tør ikke jobbe som journalist

– Å snakke om krigen, politikk og økonomi kan være farlig fordi det alltid er noen som overvåker deg, sier Maria Angelica Figueroa.

Hun er utdannet journalist, men jobber ikke som det på grunn av alle farene det medfører.

Figueroa bekrefter at overvåkning av telefonsamtaler ikke er et nytt fenomen i Colombia. Avlyttingen som pågikk under den væpnede konflikten i landet kalles  “Las Chuzadas”, og de ferske avsløringene vitner om at dette er noe som ikke tok slutt da fredsavtalen ble undertegnet.

Les også: Den lange veien mot fred

– Overvåkningen unnskyldes med at man driver en etterforskning, men i virkeligheten gjør man det for å spionere på journalister. På denne måten setter man også kilder i fare, sier Figueroa.

Hun trekker frem kildevern som en viktig grunn til å jobbe mot avlytting i landet. 

– Hvis jeg som kilde vil si noe som taler imot en politisk viktig person, risikerer jeg at hæren avlytter journalisten jeg snakker med, og at det skjer meg noe. Dette er veldig i vanlig i Colombia. Mange kilder har ved flere tilfeller mistet livet, sier Figueroa. 

– Enorm risiko for normalisering

Avisen Semana har også avslørt at fagforeninger, organisasjoner, advokater, politikere, tidligere statsråder og generaler er blitt avlyttet og overvåket av den colombianske hæren. 

Blant dem som er blitt overvåket, er José Miguel Vivanco, colombiansk direktør i organisasjonen Human Rights Watch. 

– De alvorlige anklagene om at hæren utfører ulovlige avskjæringer og produserer etterretning mot journalister, dommere og menneskerettighetsadvokater, gjentas år etter år i Colombia, sier Vivanco til SEMANA.

– Spørsmålet er når myndighetene skal ta grep for å stoppe disse overgrepene og bringe de ansvarlige for retten. Det er enorm risiko for at denne praksisen som krenker retten til privatliv og truer det demokratiske systemet, vil ende opp med å normalisere seg i landet, fortsetter han.

Ifølge president Iván Duque Marquez er det nå essensielt “å komme videre i de disiplinære og kriminelle aspektene, slik at det er mulig å dyptgående forstå hvilken type oppførsel som har skjedd.”

Den colombianske hærens sjef publiserte følgende på sin offisielle twitterkonto 14. mai, og viste dermed vilje til å samarbeide med Riksadvokatens kontor om etterforskningen i tiden framover: 

“Vi stiller oss fullstendig disponible til å støtte myndigheter og kontrollenheter i det de måtte trenge for å gjennomføre sine etterforskningsprosesser. Dermed ratifiserer vi vårt engasjement for lovlighet og åpenhet.”: 

Mulig pengestøtte fra USA

Ifølge avsløringene har den colombianske hæren måttet samarbeide med andre land for å få tilgang til personopplysninger om de colombianske og utenlandske journalistene. 

– Saken vil utvilsomt vekke store kontroverser i og utenfor Colombia. Blant annet fordi noen av de involverte enhetene mottok økonomisk støtte fra et utenlandsk etterretningsorgan, skriver Semana.

Det undersøkes nå om deler av den økonomiske støtten Colombia får fra USA, og som var ment til å brukes i kampen mot terrorisme og narkotikahandel i Colombia, er blitt brukt til å kjøpe inn verktøy for å spionere på amerikanske borgere, da særlig journalister.