Får betalt for å dekke saker

3. mai var den årlige pressefrihetsdagen til FN. Da kom Reportere uten grenser med nye tall for pressefriheten i ulike land. 

Ghana har tidligere scoret høyt på listen, men i år havnet de på 62. plass av 180 land. Det betyr at de har falt 32 plasser siden 2021, da landet lå på 30 plass.

Reportere uten grenser viser til flere hendelser hvor journalister har blitt angrepet, fått dødstrusler, drevet selvsensur og blitt arrestert. 

– Pressefrihet er pressens rett til å spre informasjon og kritisere forhold, uten sensur. Det er hjørnesteinen i ethvert demokrati, skriver FN.

Journalistene mottar betaling

– Det er store økonomiske utfordringer for mediene i Ghana. Det fører til at man ofte må betale journalister for å dekke en sak, sier Hilde Opoku.

Hun jobber i FN, og har jobbet mye med regjeringen i Ghana. Opoku er også gift med en ghanesisk mann, og har vært med å starte programmet Young Reporters for the Environment. 

Opoku sier at man må skaffe journalister transport og mat hvis det er et lengre opphold. Mediene er på den måten avhengig av betaling fra dem de skriver saker om. 

– Da sier det seg selv at pressefriheten ikke er så fri fordi de med økonomiske midler styrer hva som blir omtalt i media, sier Opoku.

Store kunnskapshull

Opoku forklarer at pressefriheten er god både på papiret og i lovverket, men at man ikke kan si det er reell pressefrihet.

– Det debatteres livlig. Det er lov til å si det man vil om politisk ledelse og opposisjon. Men det er en bismak på grunn av de finansielle problemene som påvirker journalistikken, sier Opoku.

Hun sier at man ifølge grunnloven kan skrive om hva man vil og at det er mediemangfold i Ghana. Men Opoku opplever store kunnskapshull i befolkningen og blant journalistene og mener man burde drive opplæring av journalistene før en sak.

– Det er viktig med tiltak for å tette disse kunnskapshullene, sier hun.

– Ingen problemer

George Sarpong er administrerende direktør i National Media Commission, som kan sammenlignes med Pressens Faglige Utvalg i Norge. Han er uenig med Opoku, og mener at landet ikke har et problem med pressefriheten.

– Generelt sett er det pressefrihet i Ghana, og medier flest har i praksis ikke hatt problemer, sier Sarpong.   

Likevel understreker han at de har hatt noen spesifikke hendelser som har vært problematiske. Blant annet at journalister har fått trusler og blitt arrestert.

– Om jeg møtte noen som kunne fortalt meg hva som fører til deres frykt og selvsensur, så kan jeg forsikre om at jeg ville tatt det på største alvor. Den nasjonale mediekommisjonen ville adressert det, sier Sarpong.

Journalen har gjentatte ganger forsøkt å kontakte den ghanesiske ambassaden i Oslo, men de har ikke besvart henvendelsene.