Medielandskapet i Somalia utvikles

Hassan Said Rasta er Skandinavia-korrespondent for Somali National Television (SNTV). Det er en av de største TV- kanalene i Somalia. Rasta mener mediene i Somalia har utviklet seg i positiv retning de siste årene. 

– Vi merker at somaliske medier likner mer på andre internasjonale medier, blant annet med den tekniske kvaliteten. Vi har håp om at det skal bli enda bedre, sier Rasta. 

Nederst i saken ligger videoen, der Hassan Said Rasta snakker mer om forholdene for journalistikk og pressefrihet i Somalia.

Lovbegrensninger

I den somaliske grunnloven fra 2012 ble det slått fast at alle har rett til ytringsfrihet. I 2016 kom det likevel en kontroversiell medielov, som ifølge flere begrenser pressefriheten. Loven ble vedtatt, men et nytt lovforslag kom i ettertid. Dette forslaget fjernet kravet til universitetsutdannelse i journalistikk, og bøtene for brudd på lovene ble redusert. Dette lovforslaget er foreløpig ikke trådt i kraft.

LES OGSÅ: Lever i frykt for å bli drept på jobb.

Mediene i Somalia har ingen Vær varsom- plakat eller etiske retningslinjer å forholde seg til, som journalistene i Norge har. Medieloven i Somalia gir mulighet til å straffeforfølge journalister og mediehus, og de som bryter loven kan risikere bøter på mellom 500 til 1500 dollar, som tilsvarer 4500- 12000 kroner. 

Selvsensur

Journalister og redaktører utøver i stor grad selvsensur. Flere journalister vegrer seg for å publisere saker som kan provosere farlige motstandere. De aller fleste som arbeider med nett og papiraviser bruker pseudonym for å unngå gjenkjennelse og reaksjoner fra blant annet myndighetene.

I Sør- Somalia har også flere radiostasjoner blitt tvunget til å avslutte sin dekning av den islamistiske terrorgruppen, Al-Shabaab. I Internews sin rapport om medielandskapet i Somalia, skriver de at pressen og innbyggerne i Somalia bør være svært forsiktig med å si sine meninger.

– Mennesker kan ikke ytre seg fritt, og de kan definitivt ikke snakke negativt om Al-Shabaab, siden det er spioner over alt. Hvis noen snakker mot islamisme kan de få en trusseltelefon fra Al- Shabaab, står det i Internews sin rapport.

Stor forskjeller på medier

Det er store forskjeller på hvor mange brukere de ulike mediene har i Somalia. Radio er det desidert mest populære mediet. I desember 2016 var det anslagsvis 58 radiostasjoner i landet. Siden borgerkrigen i 1991 har antallet radiostasjoner økt betydelig. Den norske statsviteren og historikeren, Stig Jarle Hansen har i samarbeid med Mohamed Gaas og David Berry skrevet en rapport om medielandskapet om grunnen til at radio er populært i Somalia.

“Radiomottakere er små, billige og kan håndteres av den nomadiske befolkningen,” står det i rapporten. 

Rasta mener grunnen til at radio er populært, er todelt:

– Folket ser ikke ofte på TV. Grunnen til at mange hører på radio, spesielt i hovedstaden Mogadishu, er at alle ikke har råd til TV. Mye av grunnen til at somaliere hører på radio er også fordi mange jobber ute, sier Rasta.

Avisopplaget er lavt, noe som hovedskalig skyldes at mange i landet er analfabeter. Ifølge tall fra UNESCO, var omtrent 62 prosent av den voksne befolkningen i Somalia analfabeter i 2001. I tillegg til utbredt analfabetisme, er fattigdom også en årsak til at opplagstallene på papiraviser er lave. 

Ikke vokst opp med lesekultur

Da borgerkrigen startet i 1991, ble avisutgivelsene stoppet. Fra midten av 1990-tallet til begynnelsen av 2000-tallet hadde Somalia rundt 50 aviser, men de fleste hadde svært begrensede opplag. Etter dette har det blitt stopp i å trykke papiraviser i store deler av Somalia.

Likevel blir et fåtall aviser fortsatt trykket, og de utgis primært i hovedstaden, Mogadishu og andre store byer. Den største avisen har estimerte opplag på 6000 eksemplarer. I dag har de fleste papiravisene blitt utkonkurrert av radio og TV. 

Rasta forteller at mange av innbyggerne i Somalia ikke er vokst opp med en lesekultur. 

– Mange liker ikke å lese, det er kulturelt betinget. Selv liker jeg å lese, men ikke som vanlige nordmenn. De lærte å lese da de var barn, sier Rasta og fortsetter:

– Da jeg vokste opp i Somalia var det kun et bibliotek og da leste vi ikke mye. Det har likevel utviklet seg. På flere av de somaliske mediene sine sosiale medieprofiler er det flere som leser nå enn tidligere, hevder Rasta.  

Lave lønninger

Ingen vet sikkert hvor mange journalister det er i Somalia, men organisasjonen National Union of Somali Journalists mener at det er 750 journalister i landet. Human Rights Watch mener de fleste somaliske journalister tjener lite eller ingenting.

Mange mediearbeidene jobber som frivillige og er ulønnet. Dersom en journalist er fast ansatt kan vedkommende tjene 4000-5000 kroner i måneden. Det er likevel store variasjoner. 

Rasta mener lønnen til journalister er lav fordi Somalia er i utvikling. 

– Flere av journalistene får honorarer, men de får ikke mye i lønn. Forhåpningene er at det kommer. Før kunne journalistene bruke hvilke klær de ville, nå blir det kjøpt inn dresser slik at de kan lese nyheter, uttaler Rasta.

Rasta er tydelig på at den økonomiske situasjonen i somaliske medier ikke er optimal. 

– De har private tv-kanaler som én person eier. Han kan ansette mange medarbeidere, men har ikke råd til å betale dem, sier Rasta.

Kilder: Landinfo, Internews, Store norske leksikon, Norwegian University Of Life Sciences