Ungarn møter motstand i EU

Grunnen til demonstrasjonene var statsminister Viktor Orbáns innføring av den såkalte slaveloven. Slaveloven, som den kalles på folkemunne, øker antall overtidstimer bedrifter kan pålegge arbeidstagere per år fra 250 til 400 timer.

Loven pålegger heller ikke arbeidsgiveren å lønne sine ansatte før innen tre år. Ungarerne frykter en skjult innføring av 48 timers arbeidsuke, samtidig som de ikke er sikre på om de vil få betalt for arbeidet.

På det meste var det opp mot 15 000 som demonstrerte utenfor den ungarske statskringkastingen, som kalles Orbáns propagandakanal av motstandsbevegelsen.

Opprøret endte med stor dramatikk. Politikerne som prøvde å innfiltre mediehuset for å uttrykke sin mening i de offentlige mediene, ble kastet ut av væpnede vakter. En av parlamentarikerne ble sendt på sykehuset, som følge av den røffe behandlingen han fikk av vaktene.

Styrer talerørene med en jernhånd

Mens opptøyene foregikk sendte den nasjonale TV-kanalen i stedet et program om oppdrett av duer og tilberedelse av duekjøtt. Å hindre at informasjon om motstanden mot ledelsen sprer seg, er viktig for Orbán. Han har allerede møtt stor motstand i hovedstaden Budapest, og er avhengig av å beholde folkets støtte i resten av landet.

Mesteparten av Orbáns støtte kommer fra landsbyene og byene utenfor hovedstaden. Å kontrollere mediene slik at motstandsbevegelsenes stemmer ikke blir hørt i resten av landet, har dermed vært sentralt for å beholde oppslutningen.

Demonstrantenes fem krav for friheten: 

1. Umiddelbar tilbaketrekning av slaveloven

2. Færre overtidstimer for politiet

3. Uavhengig rettsvesen

4. Tilslutning til den felles europeiske påtalemyndigheten (EPPO)

5. Uavhengige offentlige medier

EU truer med sanksjoner

EU-parlamentet vedtok 12. september 2018 å aktivere EU-traktatens artikkel syv mot Ungarn. Den er konstruert for å beskytte EUs fundamentale verdier som ytringsfrihet, demokrati og menneskeverd.

Dette er første gang artikkelen, som kalles atomknappen, er blitt tatt i bruk. Den gir grunnlag for at EU kan frata noen stemmerett i unionen hvis forslaget får et flertall på to tredjedeler eller mer. 448 stemmer mot 197 var dermed nok til å starte en forhandlingsprosess for å vurdere om Ungarn skal få beholde stemmeretten eller ikke. Ungarns statsminister Viktor Orbán var ikke fornøyd med resultatet av avstemningen, og uttalte ifølge NTB at: 

– Dere fordømmer ikke bare en regjering, men et land og en nasjon. Dere fordømmer Ungarn, som har vært en del av familien av kristne europeiske land i tusen år.

Ungarn har også blitt truet med muligheten for å bli kastet ut av EU. Å kaste ett land ut av EU, derimot, er vanskeligere enn å fjerne stemmeretten. 100 prosent av medlemslandenes stemmer må være for forslaget for å kunne iverksette det. Det vil mest sannsynlig ikke være mulig, ettersom Polen er i en lignende situasjon, og Ungarn og Polen angivelig har inngått en avtale om å holde hverandre i EU.   

Foto: Foto: Tibor Janosi Mozes / Pixabay

Høyepopulisme og nasjonalisme

Siden frigjørelsen fra Sovjet i 1989 har Ungarn vært et parlamentarisk demokrati. Diskusjonene om hvorvidt Ungarn fortsatt kan kalles et demokrati har fått vann på mølla i nyere tid. I 2010 vant Viktor Orbán og hans nasjonalkonservative parti Fidesz valget for andre gang, og fikk et klart parlamentarisk flertall.

Flertallet i Parlamentet har gjort at Orbán og partiet hans Fidesz har eneveldig makt til å styre landet og innføre lover. Orbán har tatt kontroll over mediene for å begrense hvilken informasjon ungarerne har tilgang til. Han har også fått vedtatt en lov som gjør at korrupsjonsdomstolen er direkte underlagt statsministeren. Mange ungarerne mener statsminister Orbán har misbrukt makten, og gitt han kallenavnet Viktator.

Det høyrepopulistiske partiet Fidesz, med Orbán i front, lente seg sterkt på nasjonalismen da de stilte til valg. Orbáns lovnader om å beskytte landets suverenitet mot EU, og å beskytte det kristne folket mot muslimske immigranter falt i god jord hos majoriteten i landet. Han holdt ordet sitt, og bygget en fire meter høy mur langs den 523 kilometer lange landegrensen mot Serbia og Kroatia.

Ungarns innvandringspolitikk har blitt kraftig kritisert av blant annet EU, men hos Donald Trump har den falt i god jord. Trump, som styrer en lignende innvandringspolitikk, hyllet Orbán for sitt arbeid.

Vil du lese mer om demonstrasjonene og Ungarns historie? Trykk på bildet under.