Maxim Goryunov, russisk korrespondent i Sentral-Asia. Foto: Privat

– Kan ikke skrive det vi ønsker

Journalist Maxim Goryunov har flere ganger fått sparken grunnet kritiske artikler som aldri ble publisert.
Fredag, 11 mai, 2018 - 15:00

– Du sitter og skriver, og skjønner at du med egne hender ødelegger ditt eget liv, sier den 35 år gamle russiske journalisten Maxim Goryunov. 

Han forteller at pressefriheten i Russland er sterkt truet, og at journalister har begrensede muligheter til å undersøke, grave og skrive kritisk. Goryunov forklarer at det er spesielt farlig å skrive om politikk, økonomi, mafia og myndighetenes forbindelser i utlandet. 

– Alle journalister som ikke vil slutte i yrket sitt begynner å skrive om kultur, om gamle forfattere som Pusjkin, Dolmatovskij og Tolstoj. Man må holde seg langt unna politikken, hvis ikke kan man risikere å bli forfulgt, dømt, fengslet og i verste fall drept, sier Goryunov. 

Sparket gjentatte ganger 

Siden 2014 har Maxim Goryunov flere ganger opplevd ubehageligheter i sin jobb som journalist. Han har blant annet både blitt sparket og frosset ut av russiske redaksjoner som Forbes.ru og The Moscow Times fordi han har skrevet kritiske artikler om myndighetene og deres innblanding i andre land. 

– Den eneste avisen som fortsatt takler meg er Novaja Gazeta, de er utrolige. De er som en liten liberal gruppe, og de er ikke redde. Over ti journalister som en gang tilhørte deres medieplattform er blitt drept, forteller Goryunov.

Ser ingen klar grense

Goryunov, som nå jobber i nyhetsbyrået Ferghana i Sentral-Asia, mener det ikke finnes en klar grense for hva som er farlig å skrive om og ikke.  

– I Russland kan grensen plutselig dukke opp når som helst, sier Goryunov.

– Man vet aldri hva som er kategorisert som farlig før man har tråkket over grensen, legger han til.

Deler artikler i sosiale medier 

Etter å ha jobbet i flere ulike redaksjoner skjønte etter hvert Goryunov hvorfor de kritiske artiklene hans aldri ble publisert, og med tiden gikk han lei av å overtale redaktørene til å risikere jobben sin ved å publisere sakene han leverte.

– Redaktøren har som regel ansvaret for en stor redaksjon, der så å si alle har barn, syke foreldre og stor kredittgjeld. Så kommer plutselig du med saken din, og på grunn av din artikkel kan samtlige risikere å havne på gata, sier Goryunov. 

Facebook ble for ham en siste utvei, og en gyllen mulighet til å kunne dele artikler og skrive meninger helt uavhengig av myndighetenes kontroll og innblanding. På den sosiale plattformen har han for øyeblikket nesten 22 000 følgere, og det er sjelden han ikke får respons på det han deler på sin offentlige profil. 

– Mediene lever på grunn av staten

Goryunov forteller at årsaken til at mediene må bøye seg for myndighetene, er at alle de russiske mediene i praksis lever på statens nåde.

– Det er som en privat dans mellom redaksjonene og staten, en dans som myndighetene styrer med litt journalistisk stoff og en hel del propaganda, sier han.

Han mener mange russiske aviser lider av en slik fordeling, og at de få avisene og mediene som ennå er uavhengige og velger å skrive slik de selv ønsker, uten noe påvirkning fra staten og myndighetene, stort sett holder til utenfor Russland.

– Slike redaksjoner sitter nok enten i Latvia og Estland, eller til og med Finland, sier Goryunov.