Ble truet etter å ha skrevet om tabuer

– Jeg ble truet i 2020 på grunn av noe jeg skrev om Hizbollah. Jeg mottok voldtektstrusler og andre hatefulle ytringer i innboksen min, sier den libanesiske aktivisten, skribenten og journalisten Ghiwa Abi Haidar.

Det står skrevet i den libanesiske grunnloven at det er ytringsfrihet og pressefrihet i landet. Samtidig uttrykker presseloven fra 1962 at det er forbudt å publisere nyheter som strider mot landets etikk og religiøse følelser. Om man ikke følger dette lovverket, risikerer man bøter. 

Haidar beskriver Libanon som et kaotisk land, som det kan være problematisk å utføre journalistisk arbeid i. Redaksjonene publiserer gjerne det journalistene skriver, men kan ikke garantere for sikkerheten deres i etterkant av publiseringen. 

– Konsekvensene av å skrive kritiske og kontroversielle saker er trusler fra egen familie eller bekjente, bøter og fengsel, sier Haidar.

Homofile risikerer fengselsstraff

– Frem til artikkel 534 blir fjernet, vil vi ikke kunne spre vårt budskap og snakke så fritt som vi ønsker. Hvis den forsvinner, vil vi kunne snakke mer åpent om homofili og lage mer bevissthet i samfunnet, fastslår grunnlegger og leder av Proud Lebanon, Bertho Makso.

Ifølge artikkel 534 i den libanesiske straffeloven, er homofili noe som går imot naturen, og derfor anses det som straffbart.

Proud Lebanon er en frivillig organisasjon som jobber for likestilling og beskyttelse av de marginaliserte gruppene i samfunnet. 

Makso mener at libanesiske medier ikke dekker LHBT+-miljøet riktig, fordi de som er en del av miljøet ikke tør å dele sine historier med journalistene.

Haidar deler disse erfaringene.

– Mange i LHBT+-miljøet har bedt meg om å skrive om deres erfaringer og utfordringene ved å være homofil i Libanon, men de ønsker som oftest selv å være anonyme, sier Haidar.

Hun har derfor selv skrevet artikler om hvordan det er å være del av det skeive miljøet i Libanon, og det har ført til at hun er blitt utsatt for hets og cyberangrep fra politiske partier i Libanon.

Tabubelagte temaer

Det er ikke bare homofili som er tabubelagt i den libanesiske pressen.

– Temaer knyttet til mafiavirksomhet og seksuelle minoriteter er vanskelig å skrive om. Det kan ha en sammenheng med at religiøse ledere i Libanon har ganske stor innflytelse på politikken, sier Kjetil Selvik, seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Videre forklarer han at det har blitt mer direkte kritikk av myndighetene etter protestene i 2019, da store deler av den libanesiske befolkningen demonstrerte mot regjeringens håndtering av den økonomiske krisen i landet. Journalistene våger nå å skrive mer åpent enn tidligere, ifølge Selvik.

Likevel mener han at journalistene unngår å stille spørsmål om økonomisk kriminalitet, mafiaer og Hizbollah.

– Siden det er tunge politiske hensyn som ligger bak det som skrives, vil ikke journalistene kunne skrive helt fritt med det første, sier Selvik.

Haidar er blant dem som ønsker å være sitt ansvar bevisst, og hun vil fortsette å skrive om tabubelagte temaer i Libanon. 

– Pressen skal dekke temaer som kunst, underholdning, kultur, politikk og juridiske problemer. Det skal være mulig å uttrykke seg, men man må være forsiktig, sier hun.