Historisk vedtak om dyphavsgruvedrift

Den lille gutten roper alt han makter. De små lungene må jobbe for å merkes i mengden, for stemmen til 7-åringen drukner i havet av rop fra med-demonstranter

– De hører ikke på oss, sukker Mons.

Til å være 7 år forstår han mye, men akkurat dette forstår han ikke. Det gjør ikke de 100 demonstrantene rundt ham heller. 

Heller ikke Miljødirektoratet og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer forstår hvorfor Norge ønsker å bli historisk og bli det første landet i verden som åpner opp for gruvedrift på havbunnen.

For ingen er sikre på hva konsekvensene av slik gruvedrift blir, forutenom de enorme summene Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet) antar.

Uansett er det gutten i den lille gule jakka som må leve med konsekvensene av det Stortinget vedtar i dag.

– Det er en gullgruve der ute

Et fjernt måkeskrik høres over Eidsvolls plass. Den kjølige vinden kunne kanskje ha båret fuglen helt frem til kysten. Kunne han derfra seilet videre mot Svalbard, hadde han flydd over enorme verdier. Verdier som er større enn oljefondet. 

For dypt under vannoverflaten, på havbunnen mellom Jan Mayen og Svalbard, ligger det små potetformede steiner av gull, sølv og bronse.

Det viser Sokkeldirektoratet i en rapport fra 2023.

– Det er en gullgruve der ute. Bokstavelig talt. Både med gull og sølv, sa Egil Tjåland, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU til forskning.no i november.

Dessuten er det også store forekomster av mineraler som er viktig for det grønne skiftet, både i steinene og i skorper langs havbunnen.

Tjåland har regnet sammen verdien av mineralene Sokkeldirektoratet forventer å finne. Og det er en svimlende sum: Omtrent 15 000 milliarder kroner, ifølge han. Det tilsvarer verdien av oljefondet. 

Hadde man delt det på alle i Norge, hadde vi fått 2 millioner kroner hver.

Det er disse summene gruveselskaper som norske Loke Minerals og kanadiske TMC vil grave opp.

Usikkerheten

Men på havbunnen ligger det også noe annet enn penger: liv og usikkerhet.

Kun 25% av verdens havbunn er kartlagt, ifølge UNESCO, og vi vet svært lite om økosystemene som kaller havbunnen hjem.

Dermed vet vi også svært lite om hvilke konsekvenser gruvedriften kan få for dem.

Sokkeldirektoratet foretok en konsekvensutredning for å undersøke dette. Den mente Miljødirektoratet at var for dårlig.

– Konsekvensutredningen viser vesentlige kunnskapsmangler om natur, teknologi, og miljøvirkninger, skriver MD i en kommentar til rapporten, som fortsetter med å si at det ikke er faglig eller rettslig grunnlag for å åpne for gruvedriften.

De mener at forslaget om å åpne for gruvedrift bryter med havbunnsmineralloven § 2-2.

Den sier at  blant annet at en konsekvensutredning skal belyse hvilke virkninger en eventuell åpning kan få for miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale virkninger.

På bakgrunn av de ukjente konsekvensene, krever WWF en midlertidig stopp av all dyphavsgruvedrift inntil det er mer kunnskap om hva slags konsekvenser gruvedriften kan ha for havet og økosystemene på havbunnen. 

Flere selskap som Google, Samsung og BMW støtter WWF sitt forslag om midlertidig utsettelse til de mulige konsekvensene av havdyps-gruvedrift er bedre kartlagt og forstått.

Selv Rio Tinto, verdens andre største gruveselskap, støtter utsettelse, ifølge Reuters.

Først i verden

Klokken bikker snart to, og den gyldne vintersola varmer de øverste etasjene av byggene på Karl Johan. Eidsvolls plass derimot, ligger i skyggen av Stortinget, som om få minutter skal avgjøre om Norge blir historisk.

I kulda står Haldis Helle, ikledd en grønn jakke med en hvit Greenpeace-logo. Hun er fagrådgiver for havbunnsmineraler i Greenpeace, organisasjonen som står bak demonstrasjonen.

Dersom voteringen går gjennom, blir Norge det første landet i verden som åpner for kommersiell gruvedrift på havbunnen. Det er katastrofalt for Norges internasjonale omdømme, mener Helle:

– Mens resten av verden snakker om en utsettelse, pusher Norge inn en ny destruktiv industri i sårbare Arktis. For Norges internasjonale omdømme er det helt katastrofe, sier hun.

Fra lommen trekker hun fram en konvolutt. Den viser de 500 000 underskriftene aktivistorganisasjonen Aavaz fikk i oppropet sitt om å stanse norsk dyphavsgruvedrift.

Hun leverer konvolutten til Marianne Sivertsen Næss, som har kommet ut for å møte demonstrantene, før politikeren går inn for å stemme over forslaget.

Internasjonal oppmerksomhet

Dette er ikke første gang en representant fra Stortinget får levert en anbefaling om å stemme nei.

Et brev signert av 119 internasjonale medlemmer av Europaparlamentet ble sendt til Stortinget i håp om å stoppe forslaget, viser et dokument Journalen har fått innsyn i av Statsministerens kontor.

Grunnen til at det er sterke internasjonale reaksjoner er at Norge forsøker å framstille seg som en klima- og naturleder, mener leder i Greenpeace Flode Pleym:

– Men her hjemme pøser vi på med ny oljeleiting og nå gruvedrift på havbunnen. Så Norge er ikke en natur- og klimaleder, Norge er en natur- og klimahykler, sier han

Også den franske kjendisen Lucas Bravo, kjent fra serien “Emily in Paris”, har reagert på forslaget. I dag taler han foran Eidsvolls plass sammen med Camille Etienne, et av Frankrikes mest kjente klimaaktivister.

- Vi er her for å lage lyd, for dette vedtaket ville gått ubemerket ellers. Det er veldig annerledes når vi legger press på regjeringen, og når saken er i offentlighetens søkelys, sier Bravo.

Metallene til det grønne skiftet

Demonstrantenes rop seiler over Eidsvolls plass og trenger inn gjennom vinduene på Stortinget. De kan høres inne på galleriet.

Like ved, taler en stortingspolitiker til forsamlingen som snart skal stemme over gruvedrift-forslaget.

– Åpningen gir forutsigbarhet for det som kan bli en ny og viktig havnæring for Norge. Den kan bidra med kritiske råvarer til en verden i omstilling, sier Gro-Anita Mykjåland (Sp) til forsamlingen.

Som kritiske råvarer, nevner hun litium, kobolt og kobber som eksempler. Det er metaller som kreves for å lage solceller, vindmøller og Teslaen til naboen din.

Viderer nevner hun et økende behov. Verden må bruke fire ganger mer av disse mineralene enn vi gjør i dag for å nå FNs klimamål om nullutslipp, ifølge Det Internasjonale Energibyrået. 

Sokkeldirektoratets tall viser at Norges sjøbunn har gode forutsetninger for å dekke deler av dette behovet.

Men ikke alle er enige i historien om at verden trenger dyphavsgruvedrift for det grønne skiftet. Historien ble kalt “villedende” av direktøren i EASAC, et internasjonalt forskningsmiljø som også er et av EU-kommisjonens rådgivningsorgan. 

Norge blir historisk

Så bikker klokken tre. En taler trer opp på en benk på Eidsvolls plass. Hun forteller at Stortinget har votert ferdig. De skal åpne for virksomheten.

Buing brer seg over plassen. Norge er blitt verdens første land som åpner for kommersiell gruvedrift på havbunnen. Norge er blitt historisk.

Men taleren har likevel håp. For dersom et selskap skal starte gruvedrift, må de først få godkjent en utvinningstillatelse. Og hver tillatelse må stemmes over i Stortinget.

Det betyr at gruvedriften ikke kan starte før en av disse tillatelsene blir godkjent. Det gir også demonstrantene håp.

Buingen går over til seiersbrøl når taleren forteller om at de skal fortsette kampen mot dyphavsgruvedriften. Så går talerene ned, og Eidsvolls plass runger igjen av buing rettet mot Stortinget.

– Kampen har akkurat startet

De fleste demonstrantene er røde i kinnene etter å ha stått i bitende kulde i timesvis.

Mange av dem har begynt å brette sammen skiltene sine, og er på vei hjemover for å få tilbake varmen.

– I dag er det flaut å være norsk, forteller en matt Johanna Aukenes Leivestad, før hun retter blikket mot nærmeste trikk. 

Haldis Helle, fagveileder i Greenpeace, står fortsatt på plassen. Hodet er ikke like hevet som før. 

– Politikerne i Norge ser bort fra all vitenskapen som sier klart ifra om at gruvedrift på havbunnen setter havet på spill, sier hun.

Det synes hun er trist, men så retter hun seg opp.

– Men det er et lite håp om at vi fortsatt kan stoppe utvinning, sier hun.

De skal sørge for at det ikke vil skje gruvedrift på havbunnen, verken i Norge eller andre deler av verden, ifølge Helle.

– Så kampen er ikke tapt?

Hun hever stemmen, bestemt.

– Kampen har akkurat startet, og vi kommer til å konfrontere denne industrien enten det er i Stillehavet eller i Arktis, avslutter hun