Flykter uten rettigheter

Tallene er det FN som kommer med. Begrepet klimaflyktning har ikke forankring i flyktningkonvensjonen, dette gjør at de heller ikke har rett til beskyttelse. Klimaflyktninger preger i liten grad flyktningdebatten i Norge. Leder i Sosialistisk ungdom, Andrea Sjøvoll, tror det er for fjernt for oss.

- Klimaendringene rammer ikke oss i like stor grad. Da “trenger” vi ikke bry oss om det. Likevel er det vi skaper som klimaendringene, men det er først og fremst de fattigste landene som rammes, forteller hun.

- Det beste hadde vært å stoppe klimaendringene

Ungdomspartiet SU og Sosialistisk Venstreparti, kjemper for å få bedret situasjonen. 

- I dag har ikke klimaflyktningene noen rettigheter. Dermed kan de heller ikke få asyl. De aller fleste er internt fordrevne, eller flykter til naboland. Å endre flyktningkonvensjonen kan føre til en dårligere avtale, men det kan komme en tilleggsprotokoll. Mange andre konvensjoner har det allerede. Da kan man gi klimaflyktningene rettigheter, uten å endre på den opprinnelige avtalen, sier hun.

De aller fleste som får asyl i dag flykter fra væpnede konflikter eller fare for forfølgelse. Klimaflyktninger flykter på grunn av plutselige endringer som tyfoner og flom, eller mer langsomme endringer som for mye eller for lite regn til avlingene. Selv om en endring i flyktningkonvensjonen hadde kommet, er ungdomspolitikeren klar på hva den beste løsningen ville vært. 

- Det aller beste hadde vært å stoppe klimaendringene, slik at folk slapp å flykte. I dag er et enormt antall på flukt, sier Sjøvoll.

Sammensatte grunner

2016 viste seg å bli nok et rekordvarmt år. Med værfenomener som El Niño ble mange rammet av flom og tørke. Nina Bergan Holmelin, forsker ved Cicero Senter for klimaforsking, skriver på nettsiden deres at man kan forvente at klimaendringer vil øke migrasjonsprosessene som allerede er i gang. Likevel understreker hun at det er flere grunner til at folk flykter:

- Folk kan flytte på grunn av økonomiske årsaker, at man vil ha et bedre liv, kjenner noen ett annet sted eller at avlingene svikter. Det er sjelden bare én grunn til at folk flytter på seg. Mennesker har beveget seg til alle tider. 

Holmelin tror at det er flere løsninger på problemet med klimaflyktninger. Hun tror at man bør endre på hvordan man behandler internasjonal migrasjon. På FNs klimatoppmøte, COP22, i Marrakesh i fjor diskuterte de muligheten for å opprette et internasjonalt fond. Fondet ville vært for tap og skade, og er ment å hjelpe land som blir rammet av naturkatastrofer. Dette tror hun kan være en annen del av løsningen. Likevel ser det ikke ut til å være et enkelt forslag. Forslaget om et slikt fond har blitt diskutert flere ganger, uten at FN har kommet til noen endelig løsning.