Forventer at Norge tar miljømål på alvor

Den 25. september i fjor vedtok FNs generalforsamling en historisk plan for å skape en bedre verden. Planen er beskrevet i 17 mål for en bærekraftig utvikling, som skal nås innen 2030.

Bærekraftsmålene handler om å utrydde fattigdom og sult, utjevne forskjeller mellom land, oppnå likestilling, stoppe klimaendringene, beskytte økosystemer i vann og på land, sikre bærekraftig produksjons – og forbruksmønstre.

I disse dager er statsbudsjettet oppe til forhandling. Mari Gjengedal, tidligere leder og nå økonomisk ansvarlig i miljø- og utviklingsorganisasjon Spire, mener at Norge må ta større ansvar for blant annet klimamålene:

– Norge må slutte å bidra til klimaendringer, og politikere må i større grad ta innover seg at målene også gjelder nasjonalt. Vi må legge en forutsigbar plan for omstilling fra oljenæring til klimavennlige alternativer, og da må det satses mer på å bygge opp fremtidsnæringene, sier Gjengedal.

– Da Norge gikk inn i oljeindustrien, hadde vi lite forutsetninger og kunnskap. Oljenæringa gikk med tap i flere år, men satsing gjorde at det ble en suksess. En kan ikke tenke at en omstilling vil skje av seg selv, fortsetter hun.

Tidlig ute med rapportering

Regjeringen har tidligere formidlet at de tar målene på alvor og vil ta hensyn til dem når nye budsjetter skal utformes.

Norge meldte seg som en av de første landene til å rapportere til FN om oppfølging og fremgang. I sommer ble rapporten presentert av Erna Solberg.

– Dette er ikke en utviklingsagenda hvor vi bare skal hjelpe de andre, dette er en utviklingsagenda for oss alle. Vi har lagt vekt på å få frem det som er utfordringer også her i Norge, når vi skal rapportere til FN, sa Erna Solberg i forbindelse med rapporten, i en direktesendt tale i Norads lokaler.

– De 17 målene tar tak i de underliggende årsakene til våre samtidsproblemer: Global oppvarming, epidemier, terror, jobb- og utviklingskrisene, sa hun videre.

Får kritikk for manglende klimastasning

Regjeringen foreslår å: bevilge mer penger til å forske på bioøkonomi og lavutsipp. 300 millioner skal gå til konseptstudier av CO2 fangst. Men fremdeles går den største delen av potten til olje- og gassindustrien. 500 millioner gis til forskning på olje, og 25,5 milliarder skal investeres i utbygging av oljefelt.

Avgift på bensin og diesel vil øke, men det kuttes samtidig i andre bilrelaterte avgifter. Endringen vil derfor ikke bli stor. Det skal bevilges mye til både vei og jernbane.

Selskaper som frivillig verner skog skal få et økt skattefritak på 7 millioner. CO2 avgiften på fyringsolje øker med 20 øre pr liter.

Regjeringen foreslår å videreføre den internasjonale skogsatsingen på 2,8 milliarder kroner, om lag samme nivå som i 2016.

Kristin Halvorsen, tidligere finansminister sa til Morgenbladet at statsbudsjettet er «et svært viktig klimapolitisk dokument», og at «det er her de reelle prioriteringene kommer til syne, når man vil finne ut om det satses på klimafeltet.»

Regjeringen forslag til statbudsjettet 2017 har blitt kritisert for å ikke ta de nødvendige grepene mot et «grønt skifte». 

Bellona-leder Frederic Hauge er ikke fornøyd: – Sett i lys av Paris-avtalen og varmerekordene som settes nærmest daglig over hele kloden, er dette en klimapolitisk katastrofe, og et historisk svakt budsjett, sier han til NRK.

Bærekraftsmålene krever store endringer

Målene handler ikke bare om klima, men gjenspeiler verdier og ønsker for framtiden som de fleste vil kunne si seg enig i. Hele 193 land har klart å enes om felles forpliktelser.

– Jeg tror dette er den type mål som mange har ønsket seg. De er svært ambisiøse og det er veldig bra, men vi vil nok ikke kunne feire at alle er nådd i 2030, sier Mari Gjengedal.

Dersom bærekraftsmålene skal følges opp kreves det store omveltninger som vil potensielt kunne gi store strukturelle forandringer i verden.

-  Jeg tror at det målet som Norge vil ha størst utfordring med å nå, er det som handler om produksjon og forbruk. Det er liten politisk vilje til å blande seg i folks forbruk. Mye av det vi kjøper er for billig og har dårlig kvalitet, og dette er ikke bærekraftig i lengden. Mange tenker at vekst og utvikling innebærer det samme. Men i Norge bør utvikling være å finne bedre måter å forvalte ressurser på, og det å organisere samfunnet på en måte som ikke er ødeleggende for planeten. Man må orientere seg mot det som faktisk gir god livskvalitet, og det er ikke det samme som at vi skal bli rikere, mener Gjengedal. 

Mari Gjengedal, sier at det å jobbe for økt vekst og velstand i alle land, er vanskelig å forene med miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

- Alle indikatorer peker på at velstand henger nært sammen med økt forbruk. Det er bred vilje til å snakke om fattigdom og klimaendringer, men det å diskutere årsaker og kapitalismens rolle og effekt er fremdeles kontroversielt, sier hun.

Nedgang i global fattigdom

Bærekraftsmålene erstatter tusenårsmålene, som ble vedtatt i år 2000 og var gjeldene frem til årsskiftet 2015-2016. Tusenårsmålene har bidratt til store forbedringer innen global fattigdomsbekjempelse.

Siden 1990 er antallet som lever i ekstrem fattigdom omtrent halvert, og mest forbedringer var det etter år 2000. Andelen underernærte har sunket fra 23 % til 12,9%.

Tusenårsmålene har likevel vært kritisert for å ikke ta stilling til de underliggende årsakene til problemene i verden. Det er noe som de nye bærekraftsmålene gjør i mye større grad, dersom de blir fulgt opp. 

FAKTA: Dette er FNs 17 bærekraftsmål:

1. Utrydde all fattigdom.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
3. Sikre og fremme god helse for alle.
4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
10. Redusere ulikhet i og mellom land.
11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå
17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.