Etterspør mer handling mot hatkriminalitet

Antall anmeldelser som gjelder hatkriminalitet øker, men ifølge en rapport fra Politidirektoratet er det store mørketall. Samtidig arbeides det for å bekjempe hatkriminalitet, ikke bare i Oslo, men også i distriktene. 

Ronald Craig, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, forteller at man står ovenfor en kombinasjon av utfordringer i arbeidet mot hatkriminalitet.

– Først og fremst er det en underrapportering av hatkriminalitet, og det er store mørketall. Det er både på grunn av hvordan politiet har jobbet, og hvor mye kompetanse og innsikt de har hatt på området. Det andre er selve definisjonen Politidirektoratet har operert med, og mangelen på en god definisjon har vært et problem i seg selv. Den er ikke god nok, sier han.

Mangel på tillitt

Rapporten peker på manglende tillitt til politiet som en mulig grunn til mørketallene. Dette støtter Craig.

– En person som har blitt utsatt for hatkriminalitet fordi han er homofil, må stille seg spørsmålet: Skal jeg forklare dette til politiet så de forstår at jeg har blitt slått ned fordi jeg er homofil? Eller bare at jeg har blitt utsatt for vold? Hvis de ikke har tillit til at politiet vil ta det på alvor, vil det ikke bli rapportert, sier han.

Etterspør handling

– Politidirektoratet har ikke tenkt å opprette en egen gruppe for hatkriminalitet i alle distriktene, sånn som de har i Oslo. Tanken er at hvert distrikt skal få en egen fagansvarlig, forteller Craig.

Han påpeker at det foreløpig har blitt med tanken for de fleste distriktene.

– Men nå er det gått seks måneder siden de nevnte at dette skulle skje, og da kan man stille spørsmål om alle distriktene har fått en fagansvarlig? Jeg tror svaret er nei, fortsetter Craig.

– Det er ikke før man får disse på plass, at man vil kunne gi politiet i hele Norge ordentlig kunnskap innenfor området, sier seniorrådgiveren.

Må være bevisst på retorikk

Hans Heen Sikkeland, leder i foreningen FRI Oslo og Akershus, legger vekt på at mye av arbeidet mot hatkriminalitet handler om å utfordre holdninger i samfunnet. Han mener at dagens politikere er en av årsakene til at det er mindre forsiktighet rundt hatefulle ytringer.

– Vi vet at det er en oppblomstring og økt aktivitet i høyreekstreme miljøer. Noe vi i hvertfall ikke trenger er regjeringspolitikere som har en retorisk måte som skaper et bilde av en felles fiende, sier han.

– Man har en veldig negativ måte å snakke om innvandring på, og det bidrar til å etablere den type holdninger, og å senke terskelen for at hatkriminalitet kan, og vil, bli begått. Det bidrar også til å skape frykt hos dem som oftere er mottakere av den typen trusler, fortsetter han. 

Han er bestemt på at politikerne har et ansvar for å være bevisst på retorikken sin.

Stor påkjenning

Sikkeland forteller at å være offer for hatefulle ytringer eller hatkriminalitet ofte vil være en stor påkjenning for den det gjelder.

– Å kjenne på det at man har blitt utsatt for noe på bakgrunn av hvem man er, ikke en situasjon man har skapt, er en utfordring for den det gjelder. Man får ikke gjort noe med hvem man er, og når det er det som er angrepsgrunnlaget, så føles det mye sterkere, forteller han.

– Det går rett på deg som person, og det mennesket du er. Følelsen av å bli fratatt muligheten til å leve som et fullt og helt menneske er ikke en god følelse, sier han.

Journalen venter på svar fra Politidirektoratet.