Sliter med analfebetisme

Analfabetisme og liten mulighet for å ta utdannelse gjør det vanskelig for afghanere å få tilgang til informasjon.

Ifølge Unicef mangler 80 prosent kvinner og 50 prosent menn tilgang til utdanning. Foto: Stabssersjant Marcus J. Quarterman / Google CC

Afghanistan har en omfattende analfebetisme som påvirker hvordan innbyggerne får tilgang til informasjon og nyheter. Ifølge Verdensbanken er 60 prosent av befolkningen analfabeter. Rådgiver ved Afghanistans ambassade i Oslo, Abdul Ahad Hadef, tror tallene er enda høyere.

– Hele 70 prosent av befolkningen er analfabeter, og de får informasjon gjennom radio og TV, sier Hadef.

Mange år med krig har ødelagt mye av utdanningssystemet i Afghanistan, og dette er noe av grunnen til at så få kan lese.

Det er store forskjeller på utdanningsnivået mellom de som bor i byer og de som bor på landsbygda, og det er ikke alle som har tilgang på skole. Ifølge Store norske leksikon manglet 80 prosent kvinner og 50 prosent menn tilgang til utdanning i 2003.

Fikk ingen skolegang

Hashem Jafari (33) vokste opp i landsbygda Palan i Sør-Afghanistan og kom til Norge i 2003. Mens han bodde i Afghanistan, hadde han ikke tilgang til skole.

– Jeg har blitt mer kjent med Afghanistan nå i ettertid, for det fantes ikke skole der jeg bodde, sier Jafari.

Jafar tar i dag lektorutdanning ved Universitetet i Oslo, mens han jobber som lærer ved Nydalen videregående skole.

Hashem Jafari hadde ikke tilgang til skole i Afghanistan. Foto: Martin Jutkvam

Det at mange som bor på landsbygdene ikke kan lese, gjør at de får mindre tilgang til informasjon. Jafari kan fortelle at det på landsbygda i Palan der han vokste opp, verken var ordentlige veier eller TV.

– Vi hadde kun en radio som vi lyttet til persiske BBC på. Årene før hadde Taliban tatt kontroll over landet, og da var TV helt forbudt, sier Jafari.

For hovedandelen av befolkningen er radio den mest vanlige mediekilden, da aviser i hovedsak blir lest i byene. Eksempelvis blir den afghanske avisen Daily Afghanistan stort sett delt ut til ambassader, instutisjoner og organisasjoner.

Private aktører eier mediene

Mediene i Afghanistan er enten statseide, privateide, eid av utenlandske medieselskaper eller politisk-millitære. De fleste er privateide, og myndighetene har ikke mye makt over mediehusene.

Ifølge NationMaster fantes det 68 private TV-stasjoner og 22 statseide provinsielle kanaler i 2014. Rådgiver ved Den afghanske ambassaden i Oslo, Abdul Ahad Hadef, mener det er en god ting at mediene for det meste er eid av private.

– De statlige TV-kanalene som finnes er ikke store nok til å sendes over hele landet, og folk er ikke særlig interesserte i dem. Det samme gjelder de statseide radiokanalene. Mange mener de sender propaganda, sier Hadef.

Rådgiver ved Den afghanske ambassaden i Oslo, Abdul Ahad Hadef. Foto: Den afghanske ambassaden i Oslo

Hashem Jafari er en av dem som mener statskanalene er korrupte. Etter at han flyttet til Norge, har han fulgt med på afghanske medier, men han synes ikke at mediene skriver gode nok saker verken nasjonalt eller internasjonalt.

– Jeg synes det har blitt enda mer korrupt, det gjorde at jeg til slutt boikottet alt av medier derfra, sier Jafari.

Få bruker internett

Tariq Bazger er redaktør for de afghanske nettavisene dawatmedia.com og afghansabawoon.com, og han publiserer nyheter om Afghanistan fra sitt kontor på Lillestrøm i Norge.

Ifølge Globalis bruker 8,3 prosent av befolkningen internett, men til tross for den lave internettbruken mener Bazger at Facebook har blitt viktig.

– Facebook er en veldig viktig del av livet i Afghanistan og kan brukes fritt i hele landet, sier Bazger.

Han kan fortelle at mange også får med seg nyheter gjennom TV, men han mener at TV-mediet ikke er hundre prosent fritt, da noen av TV-kanalene styres av ulike grupper og krigsherrer. Disse har interesse av å propagandere for sine oppfatninger og interesser.