95 prosent av journalistene innrømmer selvsensur

Flere jordanske journalister meldte sin bekymring til Committe to Protect Journalists (CPJ) i slutten av mars 2018. De fryktet at et nytt lovforslag om å utvide loven om datakriminalitet ville forverre en allerede begrenset pressefrihet i Jordan. Ifølge forslagsstillerne skal lovendringen gi myndighetene bedre mulighet til å slå ned på kriminelle hatytringer på nett og sosiale medier.

– Hvis lovforslaget blir vedtatt vil det føre til store restriksjoner på ytringer. Det vil kanskje gå så langt at man slutter helt å skrive på sosiale medier fordi man frykter konsekvensene, sier Nidal Mansour, leder i Center for Defending Freedom of Journalists (CDFJ).

Han mener at lovforslaget ikke definerer tydelig hva en hatytring faktisk er. 

– Det finnes ingen klar definisjon. Det betyr at alle diskusjoner, for alle som bor i Jordan, vil bli begrenset, sier Mansour.

Reem Al Masri er journalist i nettavisen 7iber. Hun mener også at det nye lovforslaget kan gå på bekostning av ytringsfriheten i Jordan.

– Den gir i tillegg myndighetene en mulighet til å forhindre at journalister undersøker korrupsjonssaker og stiller myndighetene til ansvar, sier hun.

Dårlige kår for pressefrihet

Jordan ble nylig rangert som nummer 132 av 180 på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. 180 markerer landet med dårligst pressefrihet i verden. Landet rykket opp seks plasser fra 138, som var plasseringen i 2017. Pressefriheten i Jordan blir definert som “ikke særlig bra”.

– Hvorfor er Jordans pressefrihet definert som “ikke særlig bra”?

– Jeg er ikke her for å forsvare Jordan blindt. Jeg anerkjenner at vi har noen utfordringer, men det er også viktig å anerkjenne de positive framskrittene, sier Saif Al-Tal, diplomat ved den jordanske ambassaden i Oslo.

Han mener at Jordan jobber kontinuerlig for å bedre pressens vilkår. Han oppgir at pressen jobber i åpne og frie miljøer, og at det stadig blir flere mediehus. 

Al-Tal trekker også frem landets geografiske plassering, som en viktig faktor for å forstå landets rangering på pressefrihetsindeksen. 

– Det er viktig å huske på at Jordan er omringet av de tre største konfliktene i verden, nemlig Syria, Irak og Palestina. Dette påvirker også journalistene som jobber i Jordan, sier han. 

Han er derfor ikke misfornøyd med plasseringen. Jordan kategoriseres av Reportere uten grenser som et rødt land, mens mange andre land i regionen kategoriseres som svarte, med dårligere kår for pressefriheten. Irak ligger for eksempel på 160. plass, Saudi Arabia på 164. og Syria på 177. 

– Vi er stolte over å ha en god plassering sammenlignet med andre land i vår region, sier Al-Tal.

Lover som verktøy for å innskrenke pressefriheten

I 2012 innførte staten en rekke lovendringer som økte statlig kontroll over jordanske medier, skriver CPJ. Presse- og publiseringsloven ble endret slik at alle mediehus ble tvunget til å registere seg hos staten. Flere valgte likevel ikke å registrerte seg, og året etter ble nesten 300 nettpublikasjoner blokkert.

Tidligere har presse- og publiseringsloven gitt journalister vern mot fengselsstraff for presserelatert arbeid. Men i 2015 åpnet retten for å anvende loven om datakriminalitet til å rettsforfølge journalister for presserelaterte forhold, skriver CPJ, som er bekymret over utviklingen.

– Disse endringene gjør at myndighetene villkårlig kan velge når de ønsker å beskytte en journalist, og når de ønsker å anklage dem for terrorisme eller datakriminalitet, skriver Jason Stern i CPJ.

Organisasjonen skriver videre at lovene som regulerer jordansk presse er vagt formulert. Dette mener de er problematisk fordi lovene kan anvendes vilkårlig. En rapport fra UNESCO konkluderer også med at de aktuelle lovene har vidtfavnende og vage definisjoner som kan misbrukes. 

11 journalister ble arrestert i Jordan i 2015 etter å brutt loven om datakriminalitet, presse- og publiseringsloven eller antiterrorloven, melder CPJ. Dette var et høyt antall i forhold til tidligere år. 

– Regjeringen bruker lovene som verktøy for å innskrenke hva en journalist kan og ikke kan gjøre, sier Mansour i CDFJ.

Han tror at lovene har blitt til fordi jordanske myndigheter ikke ønsker å ha pressen som vaktbikkje.

– De fleste myndigheter i arabiske land ønsker ikke total ytringsfrihet. De liker ikke å bli kritisert på sosiale medier. De liker ikke at mediene overvåker hverken regjeringen eller andre, mener han.

Diplomaten, Saif Al-Tal, mener det er riktig at journalister ikke skal få lov til å skrive om alle temaer. Han sier at de som forsøker å krenke jordanske verdier, skal bli dømt etter loven.

– Alle reporterne som har blitt arrestert i Jordan har fornærmet andre gjennom æreskrenkelser, sier han.

Temaer som er tabu

– Kan en journalist skrive om hva som helst?

– Nei, absolutt ikke. Overhodet ikke, sier Nidal Mansour. 

Han forteller at det er flere temaer som er tabu å skrive om i Jordan. Å skrive om militæret, kongefamilien eller religion er for eksempel ikke lov. Alle forbudte temaer er redegjort for i artikkel 37 i presse- og publiseringsloven. 

– Journalister kan heller ikke skrive saker om seksuelle temaer. Begrensningene kommer ikke kun fra myndighetene, men også fra folket, sier han.

– Du kan skrive om hva du vil som journalist, men du vet aldri hvilke konsekvenser det kan få, sier Al Masri i 7iber. 

Som journalist mener hun likevel at manglende tilgang på informasjon setter større begrensninger på journalistikken, enn frykten for straffeforfølgelse. Al Masri mener at offentlighetsloven i større grad begrenser tilgang på informasjon fremfor å gjøre den tilgjengelig. 

– All informasjon blir klassifisert i Jordan. Enten som åpen og tilgjengelig eller som konfidensiell. Det er flere smutthull i loven hvor myndighetene kan klassifisere dokumenter ut ifra sin egen standard uten at de blir holdt ansvarlig, sier Al Masri.

Selvsensur er utbredt

Nidal Mansour sier at selvsensur er veldig utbredt blant jordanske journalister.

– Vi har to typer sensur i Jordan. En type sensur kommer fra mediehusene og systemet. Den andre typen sensur er selvsensur, og det er den viktigste. Selvsensuren øker hele tiden, sier han.

Hele 95 prosent av journalistene som deltok i en spørreundersøkelse, svarte at de drev med selvsensur, ifølge en rapport fra CFDJ i 2014. Mansour forstår hvorfor journalister sensurerer seg selv.

– Det er mange utfordringer ved å være journalist. Journalistene er redde for lovene. De kan bli straffeforfulgt, og i verste fall blir fengslet. De er også redde for å miste jobben, sier Mansour.

Diplomaten Saif Al-Tal mener ikke at selvsensur er negativt, men heller en viktig del av jordansk identitet. 

– Jordan har vært gjennom mange kriger, så det er viktig at alle innbyggere er med på å samle landet og styrke den jordanske identiteten. Jeg sensurerer også meg selv fordi min jobb er å framstille Jordan i et så godt lys som mulig. Slik er det for alle innbyggere, sier han. 

Jordansk pressefrihet i framtiden

– Vi overvåker lovbrudd mot journalister i Jordan, og vi ser at det skjer færre grove lovbrudd enn tidligere, sier Nidal Mansour i CDFJ.

Likevel sier han at det gjenstår mye når det kommer til pressefriheten i landet, og han håper at myndighetene vil jobbe for å bedre situasjonen i fremtiden.  

– Pressefrihet kan brukes som et verktøy mot korrupsjon, for å støtte parlamentet og for å støtte reformer. Uten et ekte demokrati og en ekte pressefrihet kan vi ikke ha en ekte frihet i landet vårt, sier han. 

Da vi spurte Reem Al Masri om hvordan hun tror Jordans pressefrihet vil være ti år frem i tid, mente hun at det var feil spørsmål å stille. 

– Du bør spørre meg om hvordan jeg tror pressefriheten er om en måned. Situasjonen forandrer seg daglig. Det som skjer i dag, gjelder kanskje ikke for morgendagen, avslutter hun.

Se her for generelle fakta om Jordan: