Et norsk møte med jordansk byråkrati

– Hvis man skal sammenligne med Norge, så er det en helt annen hverdag, sier Vilde Alette Monrad-Krohn.

Hun dro på reportasjetur til Jordan i fjor for å dekke flyktningkrisen, og hun erfarte fort at å det få tilgang til informasjon var langt vanskeligere i Jordan enn i Norge. 

– Det tok tre uker å få tillatelse til å intervjue en barneskolelærer, og da fikk vi nesten ikke spørre om noe kritisk, sier hun. 

Monrad-Krohn forteller at de først måtte gi alle spørsmålene til et advokatfirma med myndighetsgodkjente oversettere. Når de norske journalistene til slutt fikk spørsmålene godkjent, gikk forespørselen videre til vurdering i Kunnskapsdepartementet.

– Forespørselen måtte vurderes av hele byråkratiet, hele veien opp til Kunnskapsdepartementet. De ville se over alle spørsmålene og krevde at de kritiske spørsmålene skulle sløyfes, sier hun. 

Hun mener at den statlige kontrollen gikk på bekostning av hennes journalistiske arbeid. 

– Selvfølgelig er det en slags knebling av ytringsfriheten og pressefriheten, sier Monrad-Krohn.

Hun understreker at de var helt avhengige av en fikser for å i det hele tatt komme i kontakt med kilder. Da de skulle skaffe seg visum til flykningleiren Zaatari, ble de anbefalt en erfaren tolk av Flyktningdepartementet.

– I et land hvor vi ikke selv snakket språket, skjønte vi tidlig at vi måtte skaffe oss en tolk. Vi fikk utlevert en av myndighetene, og vi var først bekymret for at han skulle være smurt av dem. Men det viste seg at han jobbet som selvstendig næringsdrivende og var både tolk og fikser. Vi hadde aldri kommet i land uten ham, sier hun.