Kamp mot konflikt og kokain

Colombia er et land i Sør-Amerika som i lange tider har vært preget av voldelige konflikter. Makten har pendlet mellom den konservative og liberale eliten. Uenighet mellom disse har resultert i flere kriger. Etter hvert har også den radikale venstresiden krevd mer makt, noe staten har hatt et sterkt ønske imot.

Tross uro og borgerkrig har Colombia hatt økonomiske fremskritt. Råolje og kaffe er viktige varer som landet har tjent godt på. Narkotika er en annen vare som har stor inntjening, men som fører til alvorlige konsekvenser.

Norge og andre FN-land forsøker å hjelpe Colombia med narkotikaproblemene og fredsforhandlingene.

Stat mot gerilja

Colombia har de siste 50 årene vært sterkt preget av borgerkrig. På 1950-tallet samarbeidet den konservative og liberale eliten om makten. Regjeringen forbød all opposisjon, noe som opprørte vesntresiden. Som en reaksjon kjempet radikale venstreorienterte imot regimet og for demokrati.

Siste halvdel av 1900-tallet besto av væpnede konflikter mellom store gerilajgrupper på den ene siden, og det høyreorienterte paramilitæret på den andre. Høyresiden har hatt støtte fra regjeringshær og politiske ledere, og ser på seg selv som statsbeskyttere. Likevel har begge sider skapt frykt i landet ved å bruke vold og bryte menneskerettigheter. 

Som følge av borgerkrigen har over 220 000 mennesker mistet livet og millioner har mistet hjemmene sine.

– Jeg lå bak på skolen, fordi jeg brukte så mye tid på å gjemme meg under sengen fra konfliktene, sa colombianske Cristian Marín i et intervju til National Geographic.

Ifølge NRK er det fortsatt rivalisering og voldelige sammenstøt, men FNs sikkerhetsråd jobber for fred og beskyttelse i Colombia. Norge har vært en viktig del av fredsarbeidet, og noen av fredssamtalene mellom FARC og regjeringen har foregått her.

Colombia ble NATOs første partner fra Latin-Amerika.

– Vårt samarbeid er godt for Colombia og det er godt for NATO, sier Jens Stoltenberg på NATOs nettsider.

Inngikk fredsavtale

I Colombia har presidenten den utøvende makten, og velges ved allmenne valg hvert fjerde år, ifølge Store norske leksikon. I 2018 vant den politiske høyresiden og Iván Duque Márquez valget. Han overtok som president for Juan Manuel Santos som hadde sittet siden 2010.

– Duque er en respektabel og intellektuell mann; han er ikke en marionett av meg, heller ikke en marionett av FARC, sa tidligere president Álvaro Uribe til det colombianske nyhetsmagasinet Semana.

FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen undertegnet en fredsavtale i 2016, etter fire år med forhandlinger som Norge og Cuba la til rette for. Ifølge FN-sambandet var sentrale temaer i fredsforhandlingene jordfordeling, hvordan ende krigen, den fremtidige politiske deltakelsen til FARC, utvikling på landsbygdene, og hvordan få kontrollert narkotikaproduksjonen.

Nyvalgt president kritisk til fredsavtalen

Ifølge FN vil utfordringen fremover være å følge fredsavtalen. Den inngåtte avtalen mangler opplsutning blant folket og politiske partier. Dette kan sette avtalen i fare. Det som også truer fredsavtalen, er at høyrepolitiske president Duque ønsker en reforhandling av avtalen. Ifølge VG er Duque kritisk til fredsavtalen og motstander av fredsprosessen med FARC.

– Den freden vi lengter etter, som krever rettelser, skal bli rettet. Vi vil garantere sannhet, rettferdighet, reparasjon og ikke repetisjon, sa Duque til den spanske nyhetsavisen El País og henviste til fredsavtalen.

Fremtiden i Colombia avhenger av hvorvidt Duque gjennomfører sine planer om å endre fredsavtalen. Det er usikkert hvor mye han i såfall vil endre, og om han vil bremse eller stoppe gjennomføringen av avtalen.

På tross av den kritiske innstillingen til fredsavtalen, ønsker også presidenten å jobbe for fred i landet. Da han vant valget forsikret han innbyggerne om at han ville sikre fred, ifølge El Pais.

– I dag er vi alle venner for å bygge freden, og det må være en fred som fremfor alt bevarer ønsket om å demobilisere og avvæpne geriljaen. Da kan offentlige investeringer nå de stedene som har har blitt rammet av vold, sa Duque.

Økonomisk vekst tross uro

Colombias viktigste eksportvare er råolje, som ifølge Store norske leksikon står for 31 prosent av landets samlede eksport. Kaffe, blomster og gull har også landet tjent godt på. I tillegg er gruvedrift og jordbruk viktige for økonomien. USA, Israel, Kina og Panama er deres viktigste handelspartnere.

Etter å ha drevet en forholdsvis konservativ økonomisk politikk, tok Colombia en mer liberal retning på 1980-tallet. Økonomien er nå i stor grad styrt av markedet. Frihandelsavtaler har lagt til rette for utenlandsk kapital, og til tross for borgerkrigen har Colombias økonomi vokst.

Ifølge El pais mener president Duque at med hans politikk vil økonomien vil fortsette å vokse. Dette vil han gjøre ved å redusere skatt og tiltrekke seg investorer.

– Neste år vil vi ha den største økonomiske veksten på fem år, sa Duque på et offisielt besøk i Washington.

Stor narkotikaproduksjon

Colombia tjener også betydelig på å selge rusmidler. Kokadyrkerne produserer en stor mengde kokaplanter som deretter utvinnes til kokain. Narkotikaproduksjonen har påvirket miljøet negativt, i tillegg til å begrense den sosiale og politiske utviklingen i landet.

Ifølge NRK hadde tidligere president Juan Manuel Santos et mål om å kutte kokaavlingene med 50 prosent, men dette er en utfordring.

– Under konflikten ble kokaplantene fjernet en dag, og nye ble plantet den neste. Det var umulig å stanse produksjonen, sier Juan Manuel Santos.