– Myndighetene finansierer og former pressen
Over halvparten av colombianske medier er avhengige av statlig pengestøtte for å overleve. Dette hindrer uavhengig journalistikk, mener FLIP.
– På morgenen ringer jeg offentlig ansatte for å få informasjon i saker, og på ettermiddagen ringer jeg dem for å selge reklameplass, forteller en lokaljournalist i Barranquilla til Colombia Reports.
Store deler av pressen i Colombia er avhengig av det FLIP, den colombianske foreningen for en fri presse, kaller dubiøse kontraker med offentlige myndigheter. Kontraktene binder mediene til å publisere reklame for offentlige prosjekter, holdninger og planer, og hindrer redaksjonene fra å kritisere den aktuelle politikken, skriver FLIP i sin årsrapport for 2018.
Rapporten har fått tittelen Un juego de violentos y poderosos - et voldelig og kraftfullt spill.
Lokalmediene står svakest
Det er de lokale redaksjonene som er mest avhengige av å tegne reklamekontrakter med det offentlige. Fortjenestemarginene lokalt er så små at flere av redaksjonene ville gått konkurs uten statlig pengestøtte.
– Særlig borgemesterkontorene er opptatt av å få pressen til å tjene dem selv, forklarer journalist Otto Sánchez til colombianske medier.
"Det offentlige bruker ressurser på å påvirke innholdet i mediene, og dermed bestemmer de hva som sies, når det sies og hva som ties."
FLIP
I rapporten reflekteres det rundt hvorvidt pressen fungerer mer som talerør og propagandamaskin, enn som vaktbikkje.
I 2016 og 2017 mente FLIP for eksempel at Medellín-borgermesteren Federico Gutiérrez betalte lokale og nasjonale medier 40 millioner dollar for å promotere ham. Borgermesterens kontor bekreftet at de samarbeidet med pressen, men nektet for at budsjettposten for dette var så store som FLIPs funn, ifølge Colombia Reports.
Selvsensurerer
Richard McColl er en engelsk skribent som bor og jobber i Colombia. Han står bak podcasten Colombia Calling. McColl kjenner seg igjen i kritikken FLIP retter mot finansieringen av colombianske medier.
– Pressen er tilsynelatende fri, men den administreres ekstremt nøye, sier McColl til Journalen.
McColl mener at faren for tap av finansiering bidrar til selvsensur blant colombianske journalister og redaksjoner.
– Vi har ikke noe annet valg enn å sensurere oss selv her, sier han.
McColl mener FLIPs årsrapport er nok et tegn på det han kaller "troubling times" for colombiansk presse.
Les også: Daniel Rivera trues til selvsensur.
Langvarig praksis
FLIP har gått gjennom 1850 annonsekontrakter mellom myndighetene og redaksjoner i hele Colombia. Den samlede verdien på kontraktene er rundt 160 millioner dollar - over én milliard kroner. Colombia Reports beskriver kontraktene som vage og misvisende.
Særlig El Tiempo, en av Colombias største aviser, får kritikk for å selge propaganda som nyheter. Avisen, eid av mangemilliardær Luis Carlos Sarmiento, har ifølge både FLIP og League Against Silence en lang tradisjon for å prioritere annonsørene sine over både publikum og etikk.
Journalen har vært i kontakt med El Tiempo, men de ønsker ikke å kommentere anklagene.
