Daniel Rivera trues til selvsensur

– Man tenker: hva skjer hvis jeg publiserer dette, hvilke problemer medfører det, hvem vil denne publiseringen ramme?

Daniel Rivera er journalist i ukebladet Semana i Medellín. Han pleier å stille seg selv en rekke spørsmål før han publiserer. 

Selvsensur er et problem for mange journalister i Colombia. Avisen El Tiempo skriver at volden i landet har gjort at mange medier, spesielt i krigsbelastede områder, er svært forsiktige med hva de publiserer. Trusler fra væpnede grupper skremmer mediene fra å skrive om alvorlige saker.

Sakene som journalistene vegrer seg fra å skrive om handler om konfliktene i landet, korrupsjon og offentlig orden. Mediene velger heller å skrive de positive nyhetene. Slik får ikke befolkningen nok informasjon om det som skjer, skriver avisen.

Velger et vanskelig yrke

Santiago Jimenez studerer journalistikk på universitetet i Quindio, som ligger i byen Armenia i Colombia. Han vet at yrket han har valgt er komplisert, og at han kommer til å måtte sensurere seg selv.

– Vi skulle ha et prosjekt på studiet, der alle studentene skulle ta med et tema vi skulle undersøke. Jeg ville skrive om narkotikaproblemene i nabolaget, siden jeg har informasjon om det. Men læreren ville ikke la meg gjøre det, han mente det var for farlig, forteller Jimenez.

Jimenez mener det er viktig å få informasjon ut til folk, og at man må ta noen sjanser for å gjøre det.

– Men man tenker jo på hva som kommer til å skje, hvilke konsekvenser det kan få for seg selv eller andre, sier Jimenez. 

Lærer seg hva de bør si

Roy Krøvel, som er professor ved OsloMet og ekspert på Latin-Amerika, mener at journalister i Colombia kamuflerer innholdet i det de sier, for å unngå hets.

– Journalister i Colombia lærer seg etter hvert hvor grensen går for hva de bør si og ikke si. De lærer andre måter å si det på, ved at de ikke sier det tydelig, sier professoren til Journalen.

Les også: Tør ikke jobbe som journalist

Ulovlig gruvedrift

Daniel Rivera har opplevd at væpnede grupper har truet ham til å ikke publisere saker om dem. Det er særlig på landsbygda at journalistene risikerer å komme i konflikt med gruppene.

– De sier at hvis jeg publiserer, kommer de til å sende noen som skal skremme meg, sier Rivera.

En hendelse var da Rivera skulle lage en sak i en landsby utenfor Medellin. Temaene de skulle dekke var væpnede grupper, ulovlig gruvedrift og barnearbeid.

– Det var i 2012. Jeg var på et oppdrag i en landsby som heter Segovia. Vi var inne i en gruve, og mens vi var der kom det noen menn med våpen som kastet oss ut av gruva. 

Til tross for truslene valgte Rivera og kollegaene å publisere saken, men de utelot episoden i gruva. Den holdt de for seg selv. Rivera mener det er et godt eksempel på hvordan de sensurerer seg selv. 

Et annet eksempel er da Rivera var på et oppdrag i landsbyen Buritica. Der ble han truet av en kvinne.

– Hun sa at jeg skulle bli erklært som et militært mål.

Politisk sensur

I Colombia er det mange former for press overfor mediene, og flere temaer er vanskelige å skrive om, ifølge Rivera. For eksempel møter man mye motstand om man vil skrive om ordførere i de forskjellige byene.

– Det er risikabelt å avsløre alvorlige ting, som for eksempel politikeres kontakt med væpnede grupper, narkotikahandel og politikk, og korrupsjon. De som skriver om disse temaene, blir ofte truet, sier Rivera.

Avviser trusler mot pressefriheten

Colombias president Iván Duque mener pressefriheten er viktig. I en Twitter-melding fra 2018, etter et drapstrusler mot en colombiansk journalist, viste han sin støtte. 

“Vi avviser all slags trusler mot pressefriheten og ytringsfriheten. Vi viser all vår sympati og støtte til @MJDuzan. Truslene, angrepene og drapene i Colombia må ta slutt.”