Økonomisk elite styrer mediene

Medielandskapet i Brasil

• 11 TV-kanaler, 12 radiokanaler, 17 trykte aviser og 10 nettaviser ble analysert
• Av dem 50 mediene som ble analysert, eier 5 selskaper mer enn halvparten av dem
• 9 medier er eid av religiøse, kristne bedrifter
• 73 prosent av hovedkontorene til mediebedriftene er lokalisert i São Paulo
• 80 prosent av mediebedriftene er lokalisert sør og sørøst i Brasil

Kilde: Media Ownership Monitor Brazil, Reportere uten grenser 

«Analysen av disse 50 mediene, viser at de er langt fra å være selvstendige. De er eid av selskap med spesifikke økonomiske, politiske og religiøse interesser», skriver Reportere uten grenser på sine nettsider.

Noen av medieeierne er i tillegg aktive politikere eller religiøse ledere.

«Massemedia er stort sett kontrollert av en økonomisk elite av hvite menn», skriver de.

– Vi kan ikke kreve at mediene ikke har et politisk standpunkt

Frilansfotograf og filmskaper Fábio Nascimento kjenner seg igjen i rapporten til Reportere uten grenser. Selv har han ikke jobbet i noen av de store brasilianske mediene, men han har erfaring fra blant annet National Geographic, Green Peace og New York Times.

– Mediene i Brasil har alltid vært mainstream og politisk partisk, sier Nascimento.

Leder for politisk avdeling, presse og media ved Brasils ambassade i Oslo, Daniel Afonso da Silva, er enig i påstanden hans.

– Hvis du ser på pressens historie, så var pressen politisk partisk fra starten av. Vi kan ikke kreve at mediene ikke har et politisk standpunkt. I stedet for kan de være åpne om hvilket standpunkt de har, slik at leserne heller kan velge hva de vil lese, mener da Silva.

Familieselskaper dominerer

Reportere uten grenser understreker i tillegg at mange av de store medieselskapene er eid av familier. Dette er tilfellet for blant annet Globo-gruppen, den største og mest dominerende mediekanalen i Latin-Amerika. Globo produserer innhold for både tv, radio, nett og avis.

Daniel Afonso da Silva mener likevel at Globo ikke har like mye makt som de pleide å ha.

– Globo er nå på aksjemarkedet, og det er ikke det samme familieselskapet som det pleide å være. Det er også mange andre konkurrenter som på flere måter har større påvirkning enn Globo har, sier da Silva

Fremkomst av nye medier

Journalist Tomás Chiaverini fra Brasil har arbeidet for blant annet Globo. Han forklarer at flere store mediehus er rammet av en økonomisk krise.

– Denne krisen, i kombinasjon med at annonseinntekter går til andre plattformer, som for eksempel Facebook, truer de tradisjonelle mediene. Dette har skapt en dominoeffekt. Redaksjoner står tomme, journalister er overarbeidet og det er lite kapasitet for undersøkende journalistikk, sier Chiaverini.

Han ser likevel en mulighet for nye mediers fremkomst.

– Det vi ser med denne krisen er en pulverisering av de tradisjonelle mediene. Flere nye, interessante medier har oppstått, sier han og viser til blant andre Piauí Magazine, Agencia Publica og The Intercept.

Utfordrer den tradisjonelle pressen

Reportere uten grensers analyse viser også at 80 prosent av mediebedriftene er lokalisert sør og sørøst i Brasil, i hovedsak i São Paulo. Daniel Afonso da Silva erkjenner at det ikke er rettferdig overfor de som bor nord i landet.

– Man må ikke bare tenke på størrelsen på landet, men også på mangfoldet av mennesker. Alle disse menneskene trenger en måte å få kommunisert sine meninger, behov og historier på, sier da Silva, som tror sosiale medier blir ekstra viktig for dem.

– Det blir deres måte å få uttrykt seg på til det offentlige, sier han.