Må ha sikkerhetsvakter

Fryktkultur preger brasilianske journalisters arbeidshverdag.

TØFFE KÅR: Pressen prøver å dekke en arrestasjon under en demonstrasjon i Brasil. Foto: Ingrid Fadnes

UROLIG: Tomás Chiaverini forteller om turbulente tider for pressen i Brasil. Foto: Privat

– Det er tøffest for journalister som dekker politikk. Patrícia Campos Melo fra avisen Folha de S. Paulo måtte ha sikkerhetsvakter etter at hun avslørte at det var blitt sendt ut meldinger på Whatsapp via roboter i Bolsonaros valgkampanje. 

Det sier Tomás Chiaverini, som har jobbet som journalist for blant andre Agencia Publica og The Intercept i Brasil.

Chiaverini holder for tiden på med en egen podcast, og han har merket seg en fryktkultur rundt det å uttale seg i media.

– I en episode vi spilte inn om våpen, ville ikke intervjuobjektet bli omtalt som medlem av en offentlig etat, sier Chiaverini. 

Fire drepte journalister

Brasil er rangert som nummer 105 av 180 land i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks for 2019, et fall på tre plasser fra fjoråret.

Landet regnes som et av de farligste i Latin-Amerika for media, og bare i fjor ble fire journalister drept i forbindelse med arbeidet sitt. I de fleste tilfellene er dette arbeid som dekker korrupsjon og organisert kriminalitet.

Drepte og fengslede journalister i Brasil

Drept:
2018: 4
2019: 0

Fengslet:
2018: 1
2019: 0

Kilde: Reportere uten grenser

Brasils ambassadør til Norge George Monteiro Prata er skeptisk til tallene som blir presentert om drepte journalister i landet. Han mener det er viktig å tenke på avsenderens motiv.

– Hvem har gitt deg de tallene? Man må forstå hele konteksten, og noen ganger tar folk feil. Jeg sier ikke at Brasil ikke har utfordringer, men man må tenke på hvem som gir deg denne informasjonen og hvorfor de gjør det. Kanskje er de kritiske til landet, sier Monteiro Prata. 

Ambassadøren mener at om man kan lese brasilianske aviser, vil man se at pressefriheten i landet er svært bra.

– Det var en tid på 60- og 70-tallet da pressen ikke var fri, men det er lenge siden. Pressefriheten er nedfelt i grunnloven, så hvis man ikke respekterer den, respekterer du ikke grunnloven, sier han.

Farlig under presidentvalget

Frilansfotograf og filmskaper Fabio Nascimento er av en annen oppfatning.

– Du må aldri si hva du holder på med. Du må bare være stille og fortsette å gå, sier Nascimento.

Han jobber primært med urbefolkningen i Amazonasregnskogen og forteller om en risikofylt hverdag i landsbyer med sterke spenninger mellom militser, jordeiere og lokalbefolkning. Spesielt farlig ble det under presidentvalget i fjor.  

– Da volden økte mange steder, bestemte rådgiveren vår at det ikke var trygt å sende ut teamet i den perioden. Jeg endte opp med å måtte avlyse to turer til Amazonasregnskogen, sier han.

– Innskrenking av pressefriheten

Nascimento dekket nylig konflikter i Amazonasregnskogen som omhandlet ulovlig kjøp og salg av tømmer. Her intervjuet han en offiser fra miljødirektoratet, men mellom intevjuet og publisering endret plutselig myndighetene regelverket. Nå måtte intervjuet innom landbruksministeren til godkjenning før den kunne publiseres.

– Vi fikk med en gang beskjed om at vi ikke ville få godkjennelse, i hvert fall ikke innen publiseringsdatoen, sier Nascimento. 

Kilden de intervjuet hadde gitt mye sensitiv informasjon, og ville i frykt for sikkerheten sin ha dette fjernet etter at de nye reglene kom.

– Vi var nødt til å fjerne de sensitive delene i historien, selv om vi ikke ville, men vi måtte tenke på hvor problematisk det kunne bli for kilden. Det var jo ikke direkte sensur i dette tilfellet, men absolutt en innskrenking av pressefriheten, sier han.

HOLDER KURS: Fabio Nascimento bruker mye tid på å lære opp lokalbefolkningen til å bruke medieutstyr, slik at de kan rapportere selv. Foto: Marcio Isensee

Mener sikkerhet ikke er et problem

Chiaverini mener også det er en generell følelse av fiendlighet mot media i Brasil. 

– Det er turbulente tider. Myndighetene stempler all kritisk informasjon som fake news. I tillegg prøvde nylig visepresidenten å tillate at så og si alle offentlige dokumenter kunne holdes hemmelig i 25 år. Det vil eventuelt sette en stopper for loven som har vært et ekstremt viktig verktøy for oss journalister.

OPTIMIST: Den brasilianske ambassadøren, George Monteiro Prata, ser lyst på pressesituasjonen i landet. Foto: Hedda Ovidia Stølen.

 Ambassadøren på sin side mener pressen fritt kan dekke hva de vil, og at mangelfull dekning visse steder i Brasil skyldes pressens egne interesser. 

– Folk står fritt til å formidle sitt budskap og si hva de tenker, og pressen kan selv velge å putte det på nyhetene, eller ikke, sier Monteiro Prata.

Han mener derfor ikke journalisters sikkerhet er et problem i landet.

– Generelt sett er brasiliansk presse veldig fri, og brasilianske journalister blir ikke trakassert. Det er jeg veldig sikker på, sier han.

– Så du synes ikke det burde vært flere lover for å beskytte journalister og deres rett til å dokumentere?

– Nei. Jeg har ikke hørt journalister klage over at de trenger mer beskyttelse. Vi har lover som beskytter folket, og jeg synes den loven bare trenger å bli respektert, sier Monteiro Prata.