«Tropenes Trump» splitter Brasil
– Diktaturets tabbe var å torturere, men ikke å drepe, sa Jair Bolsonaro i 2016.
Denne uttalelsen om militæregimet som styrte Brasil fra 1964 til 1985, er bare én av en rekke kontroversielle uttalelser fra den høyrepopulistiske eks-offiseren, som to år senere ble valgt til Brasils president. Hans sterke meninger om alt fra homoseksuelle forhold til bruk av vold, har gitt ham både tilgivende tilhengere og krasse kritikere.
I et land preget av ulikhet og korrupsjon, skaper Bolsonaros uttalelser og lovforslag stor debatt.
Store forskjeller
Debatten preges av at Brasil, verdens niende største økonomi, er et land med store økonomiske forskjeller, og disse ulikhetene har historiske røtter. Koloniseringen av Brasil fortrengte og utryddet store deler av urbefolkningen på mellom tre og fem millioner.
Samtidig brakte slavehandelen med seg fire millioner afrikanere til landet – hele 40 prosent av alle slavene fraktet over til Amerika. Det portugisiske kolonistyret tok slutt i 1822, men først i 1888, som det siste landet på den vestlige halvkule, ble slaveri forbudt. Slaveri er likevel fremdeles et problem i Brasil, og i 2016 var det anslått at 369 000 mennesker levde som slaver.
De store forskjellene mellom rik og fattig, og mellom de ulike etnisitetene, preger fremdeles Brasil. Seks prosent av landets befolkning og halvparten av innbyggerne i storbyene levde i 2010 i slumområder, kalt favelaer.
Av alle landets innbyggere er omtrent 40 prosent av europeisk opphav, 40 prosent av blandet opphav, og syv prosent av afrikansk herkomst. Sosiale ulikheter forblir et problem i Brasil, og den nye presidenten har uttalt seg kritisk om kvotering i utdanningsystemet.
– Jeg ville ikke gått om bord et fly styrt av en «kvotepilot» eller bli operert av en «kvotedoktor», sa Bolsonaro i 2018.
Se tidslinje over Brasils historie nederst i saken.
En økonomisk kjempe
Brasils økonomi utgjør tyngdepunktet i Sør-Amerika, ifølge Store norske leksikon, og landet har like stor økonomi som de elleve andre søramerikanske landene til sammen. Veksten fikk seg derimot en knekk i 2014, da store korrupsjonsavsløringer og demonstrasjoner rullet over landet.
Brasil, som femte største stat i verden i areal, har store naturressurser, variert klima og fruktbar jord. Sør-Brasil mottar mer regn enn de tørrere nordområdene, og Amazonasregnskogen utgjør mye av Vest-Brasil. Jakten på nye områder for plantasjer eller storfe er en stor pådriver for avskoging.
Brasilianske bønder dyrket fram nesten én tredel av verdens soyabønner i 2016, og i 150 år har Brasil vært verdens største produsent av kaffe. I tillegg er landet også verdens største produsent av andre matvarer, som appelsiner og sukkerrør, og de er verdens største eksportør av storfekjøtt. I 2017 var det over 9,5 millioner bønder i Brasil.
Innførte velferdsprogram
– Vår krig har ikke til hensikt å drepe noen, den har til hensikt å redde liv, sa Luiz Inácio Lula da Silva i sin første tale som president 1. januar 2003. Med seier i valgkampen året før, ble presidenten, som ofte bare omtales som Lula, den første brasilianske presidenten fra arbeiderklassen. Han var den femte presidenten etter militærdiktaturets slutt. Den såkalte krigen han hadde startet var mot fattigdom og korrupsjon, og han vant valget med den største marginen i Brasils historie.
Som president innførte han velferdsprogrammene Fome Zero («null sult»), og Bolsa família («familiepakken»). Resultatet var at over 30 millioner tok steget opp til middelklassen, og 20 millioner ble reddet fra den verste fattigdommen. Men de enorme forskjellene forsvant ikke.
På tross av en korrupsjonsskandale som rystet Brasil, og som løp helt opp til Lula selv, ble han gjenvalgt i 2006, og han regnes som en av Brasils mest populære presidenter gjennom tidene. Hans politiske arv kalles i dag Lulismo – lulismen. I det han gikk av som president i overgangen til 2011, overtok hans utvalgte etterfølger Dilma Rousseff.
Voldsomme protester
Lulas etterfølger Rousseff ble Brasils første kvinnelige president. Sommeren 2013, under Rousseffs første periode som president, var landet preget av voldsomme demonstrasjoner. Demonstrasjonene ble i utgangspunktet organisert for å protestere mot økte billettpriser på kollektivtransport, men endret etter hvert både form og kraft.
Samtidig som prøve-VM i fotball ble arrangert, samlet store folkemengder seg over hele landet og protesterte mot offentlig pengebruk knyttet til VM og OL, korrupsjon og politivold.
Det ble rapportert om demonstrasjoner i 100 byer, med en total oppslutning på nær to millioner mennesker. Protestene ble også et utrykk for misnøyen mot sittende president Rousseff. Hun ble med knepen margin gjenvalgt i 2014, og oppslutningen hennes var på vei ned. Sterk økonomisk nedgang bidro til å gjøre henne upopulær, selv blant egne velgere.
I 2015 påsto presidenten i nasjonalforsamlingen, Eduardo Cunha, at Rousseff hadde dekket over budsjettunderskudd. Cunha åpnet derfor en riksrettsak mot presidenten, selv om han på dette tidspunktet selv var under etterforsking for korrupsjon. Hun ble formelt avsatt 17. april 2016, etter en lang og svært turbulent prosess.
«Operasjon bilvask»
Rousseffs tidligere viseminister Michel Temer ble innsatt som interimpresident i 2016. Temer snudde seg mot henne i riksrettprosessen, men han oppnådde aldri stor oppslutning blant folket. En måling i 2017 viste at hele 76 prosent ønsket at han skulle gå av.
Temer ble nylig arrestert for korrupsjonsanklager i tilknytning til «Operasjon bilvask»-saken (Lava Jato). Dette er kallenavnet på opprullingen av det som regnes som en av tidenes største korrupsjonsskandaler.
Utgangspunktet for operasjonen var en mindre hvitvaskingssak som etter hvert ble utvidet til å gjelde korrupsjonsanklager mot det statseide oljeselskapet Petrobras. I kjølvannet av saken har det blitt tatt ut en rekke siktelser mot samfunnstopper innenfor politikk og næringsliv.
Prosessen har fått navnet «Operasjon bilvask» fordi den tok utgangspunkt i agenter som brukte små bedrifter, som bensinstasjoner og bilvasker, til å hvitvaske penger. Politiet innså derimot at de var på sporet av noe større da de oppdaget at agentene jobbet på vegne av Petrobras.
Etterforskerne har så langt avdekket bestikkelser og hvitvasking av penger som utgjør mer enn 80 milliarder kroner, og store multinasjonale selskaper fra andre land er også i søkelyset.
Bolsonaro overtar
Lula kunngjorde et politisk comeback i 2018 etter avsettelsen av Rousseff, og han stilte til valg som arbeiderpartiet PTs presidentkandidat. En korrupsjonsdom i kjølvannet av Lava Jato-skandalene hindret ham derimot å stille, ettersom lover sier at dømte ikke kan stille til valg. Han fortsatte å lede meningsmålingene frem til han startet soningen av en fengselsdom på 16 år den 7. april.
På samme tid vokste den selverklærte outsiderkandidaten Jair Bolsonaros popularitet. Som tidligere offiser i hæren skapte han kontroverser da han hyllet det tidligere militærregimet, og hans stadige kontroversielle uttalelser skapte stor oppmerksomhet rundt ham. Samtidig vant han terreng i valgkampen med sin tydelige populistiske plattform, og løfter om å rydde opp i elitens korrupsjon og kriminelle gjenger med hard hånd. Etter Lulas fengselsdom overtok Bolsonaro ledelsen på meningsmålingene.
Etter å ha blitt knivstukket under et valgkamparrangement 6. september, vokste sympatien for Bolsonaro også utenfor høyresiden. Da stemmene var talt opp hadde han vunnet valget med ti millioner flere stemmer enn motkandidaten Fernando Haddad, PTs nye kandidat. Da Bolsonaro ble innsatt 1. januar 2019, begynte flere reduksjoner i statsapparatet. Regjeringen bestod av sju med militær bakgrunn, og flere næringslivstopper.
– Vi skal forene folket, for å verdsette familien og motkjempe kjønnsideologi, sa han under innsettelsen.
Se en kort tidslinje over Brasils historie under:
