Journalister risikerer livet i favelaene
Feilslått sikkerhetsprogram førte til voldsøkning i favelaene.
– Med en bærbar PC, penn og mobiltelefon løper vi gjennom smug på jakt etter nyheter eller kulturelle hendelser. Vi jobber for menneskerettigheter. Vi kjemper for livet.
Dette skriver 24 år gamle Thaís Cavalcante på bloggen sin. Hun har vokst opp i Complexo da Maré-favelaen i Rio de Janeiro. Cavalcante jobber for RioOnWatch og Voz das Comunidades. Hun har også skrevet for større internasjonale medier som BBC og The Guardian.
– Unge formidlere i favelaer lever til daglig med smerten og gleden ved å rapportere sin virkelighet og retter et lys mot viktige saker. De forteller historier fra virkeligheten der de som bor i favelaene får være hovedpersonene, skriver hun videre.
Kilde: riodejaneiro.no
Sikkerhetsprogram fører til mer vold
Journalister og aktivister i Brasil blir ofte utsatt for hets og vold, og i Community to Protect Journalists' rapport fra 2018 står Brasil på listen over de ti landene i verden med flest uoppklarte journalistdrap med 17 stykker de siste ti årene.
Sikkerhetssituasjonen i favealene i Brasil har vært i søkelyset lenge på grunn av de høye drapstallene. Det er områder hvor organisert kriminalitet møter stor fattigdom og manglende infrastruktur. Å være journalist i disse områdene er vanskelig av flere årsaker, både på grunn av kriminalitet og vold, men også i møte med tungt bevæpnet politi.
Politiprogrammet UPP, pasifiserende politienheter, ble satt inn i Brasil i 2008 for å øke sikkerheten i forkant av fotball-VM i 2014 og OL i 2016. Dette gjaldt særlig favelaene.
– Ideen var at politiet skulle ha en permanent tilstedeværelse i favelaene og fungere som et slags nabolagspoliti. I stedet har det ført til en kraftig voldsøkning, sier Celina Sørbøe, doktorgradkandidat ved UiO.
Hun har fulgt utviklingen i Brasil i flere år, og sier at mange journalister er forsiktige med hva de skriver.
– De kan kjenne på at det er ubehagelig og at de setter seg selv i en utsatt posisjon dersom de skriver om UPP. Folk som dokumenterer overgrep av poltitet med mobilkameraene sine tar en risiko. Det gjelder også journalister som avdekker korrupsjon. Det er dessverre sånn at journalister og aktivister blir drept i Brasil, sier Sørbøe.
– Kanskje på tide å revurdere UPP
Politisk sjef og presseansvarlig ved Brasils ambassade i Oslo, Afonso da Silva, sier UPP er i favelaene for å beskytte folkene som bor der mot narkotikagjengene.
– Synes du UPP har fungert slik det var planlagt?
– I Brasil er vi litt dårlige til å planlegge. I tiden før både OL og VM ble myndighetene klar over at det høye voldsnivået i landet, særlig i Rio, kunne føre til at turister ikke ville besøke idrettsarrangementene. UPP ble derfor en midlertidig og ekstrem løsning. Nå er det kanskje på tide å revurdere om det er rett løsning, sier Afonso da Silva.
Skildret favelaen fra innsiden
I 2016 skrev Cavalcante en dagbok på nettsiden newsmulti.com, der hun beskrev livet i favelaen hennes i månedene før og under OL. Hun har flere ganger opplevd skyteepisoder og kjent seg utrygg, og 22. februar 2016 fortalte hun om det som inntil da var hennes verste opplevelse.
– Etter å ha hørt at en politisaksjon fant sted, skrev jeg om mine bekymringer på twitter før jeg gikk til universitet. På veien havnet jeg nesten midt i kampene. Jeg søkte ly bak en bil og dekket ørene med hendene mine. Lyden av skudd var veldig høy. Det var lyden av gråten min også, skriver hun.
Mener journalister bør være mer forsiktige
Afonso da Silva synes det er greit at journalister dokumenterer hva som skjer i favelaene, men understreker at de burde være forsiktige.
– Noen ganger tror jeg de utsetter seg selv for altfor mye fare, men det er deres valg. Jeg synes ikke man skal oppfordre til dette, sier han.
– Hva tenker du om at politiet noen ganger hindrer journalister i å filme eller ta bilder?
– De gjør ikke det for å hindre dem i å dokumentere det som skjer, men for å beskytte dem i farlige situasjoner. Dersom journalister føler dette hindrer dem i å gjøre jobben sin, kan de saksøke myndighetene. Retten må avgjøre om det er nok beviser. Hvis det er det, er jeg sikker på at de gjør det som er nødvendig for å gjenopprette pressefriheten, mener da Silva.
Thaís Cavalcante skriver på bloggen sin at ungdommen vil fortsette med å dokumentere det som skjer rundt dem.
– Favelaens ungdom vil ikke være stille så lenge det er grunn til å heve sin stemme og stå opp mot en stat som undertrykker favelaen. Publisert materiale er bare en del av prosessen om å kjempe for rettigheter og for livet. Vi vet at det er verdt å kjempe, avslutter hun.
