Skutt og drept på jobb

– Han var nyskapende, engasjert, karismatisk og dedikert til sitt yrke. Han var en leder, og det er et stort tap for filmmiljøet i Colombia, sier kollegaen til den drepte Mauricio Lezamas, Robert Bustamante Cardenas.

Lezama var i byen Arauquita i Colombia 9. mai for å caste til sin nye dokumentar. Filmskaperen hadde ifølge kollegaen produsert flere filmer som viste hvor engasjert han var i samfunnet. Hans neste produksjon skulle handle om en kvinne som var offer for brutalitet og vold i området. 

Men på ettermiddagen torsdag 9. mai ble Mauricio Lezama skutt av to menn på motorsykkel. Motorsykkeldrap er ikke en uvanlig metode. 

Les mer om colombianske journalister som har blitt drept.

–  Personer som har en rolle i pressen der de avslører kriminell aktivitet, kommer umiddelbart i fare. Det er man klar over, sier Cardenas. 

Arauquita ligger i Arauca, nord-øst i landet, som er helt på grensen til Venzuela. Helt siden gerilljakrigen har området vært kjent for militære og voldelige tilstand, skriver flere colombianske medier.

Cardenas møtte den nå drepte Lezama gjennom jobben. Begge arbeidet i selskapet Hablemos De Cine Villavicencio som filmskapere og rådgivere, og de samarbeidet på flere prosjekter. Cardenas sier han er nervøs for sin egen sikkerhet fremover på grunn av drapet. 

–  Mauricio befant seg i et område langt unna der jeg var da han ble drept, så sånn sett føler jeg meg trygg. Men som nevnt, enhver person i dette yrket utsetter seg for fare. Enten det er med et kunstnerisk og kulturelt uttrykk eller ved å avsløre sannheten om konflikter, mener Cardenas. 

Ønsker etterforskning 

Reportere uten grenser oppfordrer myndighetene i Colombia til å etterforske saken. Den colombianske organisasjonen Flip, som er en organsiasjon for pressefrihet i landet, ønsker det samme. De vil at myndighetene skal etterforske saken som et drap direkte knyttet til Lezamas dokumentariske arbeid, altså som journalistdrap. 

Amerikanske Committee to protect journalists (Cpj) ønsker også at saken skal bli undersøkt. De skriver at Arauca er et farlig område for journalister, og at området har flere lokale gerilljagrupper og narkotikagjenger. Cpj skriver også at en colombiansk TV-reporter tidligere flyktet fra Aracua etter å ha fått en dødstrussel av en lokal gerilljagruppe. 

Journalen spurte Cardenas om hva han tenkte om de colombianske myndighetenes uttalelser etter drapet.

– Myndighetene har ikke uttalt seg, hverken om dette drapet, eller om noen av drapene på andre samfunnsledere, sier han.

Likevel kunne man på fredag 10. mai se at Colombias forsvarsminister Guillermo Botero fordømte drapet på Lezamas på Twitter, hvor han også skrev at saken vil bli undersøkt og at flere etterforskere har blitt sendt til området.

Ordføreren beskylder geriljagruppe

Ricardo Alvarado er ordfører i Aracua. Han mener illegale geriljagrupper står bak drapet på dokumentaristen, skriver colombianske medier. Han har i en video kondolert og fordømt drapet på Lezama. I videoen sier han at det kan være FARC som står bak angrepet. 

Hverken FARC eller noen annen gruppe har sagt seg skyldig i drapet. 

– FARC er et litt vanskelig tema. De var før en politisk organisasjon, som nå har blitt et politisk parti, sier professor Roy Krøvel. 

Hans spesialområde er Latin-Amerika, og selv om han ikke kan si noe sikkert tror han ikke det er FARC som står bak drapet på Lezama. 

– De har god dispilin og kontroll på medlemmene sine. Så jeg har lite tro på at det er FARC som står bak, men det kan selvfølgelig være en utbrytergruppe, for de er det noen av. Noen av utbrytergruppene er også med i narkomafiaen, noe som er et problem, mener Krøvel. 

Krøvel mener det er flere utfordringer knyttet til fredsprosessen i Colombia.

– Den første utfordringen er jo at den nye presidenten, Iván Duque Márquez, ikke ser ut til å bry seg så mye om fredsavtalen. Da blir det veldig utydelig hva slags statelig oppfølgelig fredsprosessen får, forklarer Krøvel.

Krøvel sier også at noen av utbrytergruppene av FARC ennå ikke har lagt ned våpnene, og at det er en annen stor utfordring. I tillegg har ikke den andre store geriljagruppen, ELN, fått noe tilbud om fredsavtale. Han mener det er derfor enkelte områder i Colombia er mer voldelige enn før.

– Det kan være et stort problem for journalistene i disse områdene, sier Krøvel.