Nå må vi stå sammen mot klimagassutslippene

Lukten av ren luft og sjø trekker seg inn i neseborene idet man går ut av flyet på Alta lufthavn. Det er stille og fredelig, men slik har det ikke alltid vært, og slik er det ikke sikkert det kommer til å fortsette fremover.

I Norge er det ikke bare nordmenn som har vært her fra starten, men også urbefolkningen - samene. Samene fikk status som urfolk i 1990, da Norge sluttet seg til ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Samene er Norges eneste urbefolkning, men de har i likhet med mange andre urfolksgrupper og nasjonale minoriteter ikke hatt det særlig lett opp igjennom tiden. Samene har vært igjennom en brutal fornorskningspolitikk som førte til at mye av språket, tradisjonene og samiske verdier ble vannet ut. Som Odd Mathis Hætta skriver i sin bok “Samene - Nordkalottens urbefolkning”: Da organisert undervisning av samene startet, arbeidet myndighetene for at samene skulle legge av språket og kulturen og bli norske i sjel og sinn. Myndighetenes mål med dette var todelt ; på den ene siden å sikre landets grenser, og på den andre siden å bytte ut samisk med norsk språk, skikker og sedvaner, bytte ut nomadisme og halvnomadisme med fast bosetningsmønster og dermed utnytte naturressursene på en annen måte.

Myndighetene hadde mange gode unnskyldninger for hvorfor det de gjorde ville være bra for både landet og for samene selv. I dag har man i større grad begynt å sette mer pris på samene som en urbefolkning og kanskje har dette noe med globaliseringen å gjøre. Verden og menneskene har blitt mer åpne til forskjellige kulturer, språk, tradisjoner og verdier. 

Det steriotypiske å tenke er at samene løper rundt i kofte, slenger lassoen sin etter reinsdyra på vidda og kjører slede dratt av reinsdyr, men slik er det ikke lenger. I likhet med resten av verden går teknologien fremover i den samiske reindriften. På vidda i 35 minusgrader står de kledd i lange boblekåper og med store sokker av skinn over de robuste vinterskoa sine. De har GPS på reinsdyra og vet hvor de er til enhver tid. Når de er ute og leter etter rein bruker de snøscooter og går ikke i kofte. 

Dermed er det bildet vi danner oss om samene feil. Det er heller ikke riktig at alle samer driver med reindrift. Se for eksempel Ella Marie Hætta Isaksen som vant “Stjernekamp” og var den første til å bli avbildet på forsiden av et av Norges største motemagasiner ikledd samekofte. I tilegge må vi for all del ikke glemme Mari Boine som gjorde joik kult og ikke tabu. Dette fører oss videre til Norges bidrag i Eurovision 2019, hvor joiken står i fokus og representerer Norge for andre gang i Eurovision sin historie. 

Nordmenn er i flertall i Norges befolkning, men mange glemmer nok at Norge består av to folk i tilegg til innvandring og migrasjon, og i dagens samfunn skal alle være likestilte. Etter fornorskningspolitikken og flere år med undertrykking ble Sametinget opprettet 24. februar 1989. Takket være Sametinget som organ får samene i mye større grad belyse sine saker og synspunkter. Derfor er det i dag trist at den norske stat har vedtatt at det skal startes gruvearbeid i Kvalsund og gruvedumping i Repparfjord. Et av argumentene for at gruvearbeidet skal finne sted er at det skal skape mange arbeidsplasser, men det blir ikke tatt høyde for at her beiter store deler av reinflokkene til samefolket i Finnmark, nærmere 3000 rein.

I tillegg kan man stille viktige klima- og miljøspørsmål rundt dette. Planen er at avfallet, stein, slam og lignende skal dumpes rett i Repparfjord ved fjellet. Dette bidrar ikke bare til dårlig miljø og klima, men fiskere i nærheten står i stor fare for å miste inntekten sin. Det finnes nemlig ikke bare reindriftssamer, mange sjø-samer driver arbeid langs kysten. Hvis slammet fra gruvearbeidet blir dumpet i sjøen forsvinner fisken fra havet rundt Kvalsund. Dette har man bevis på fordi Nussirgruven har vært en aktiv kobbergruve før, hvor man holdt på å ta livet av økosystemet i området, nettopp på grunn av gruveutslippene. Staten argumenterer for at dette vil bidra til større pågang i Nord-Norge, med bedre økonomiske forhold, men dette avhenger i stor grad om det faktisk er lokalbefolkningen som får arbeidplassene eller om det er innleid arbeidskraft fra utlandet eller andre steder i Norge. Mest sannsynlig vil det, som vanlig i slike store prosjekter, bli en del innleid arbeidskraft. Dette vil da ikke skape bedre økonomi for Kvalsund og Finnmark, slik uttalelsene i media vil ha det til. 

Flere kjente ansikter har gått ut med sterk kritikk mot dette vedtaket. Blant annet “Stjernekamp”- vinner og artist Ella Marie Hætta Isaksen. Hun har blant annet sagt til VG at hun er villig til å gå så langt som å lenke seg fast for sakens skyld. Hun mener at dette ikke kun dreier seg om ett overgrep, men to, et mot miljø og et mot samisk kultur. Man kan trekke en tydelig linje mellom det som er i ferd med å skje nå og kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget fra 1968 til 1982. Etter dette ble Sametinget opprettet. I saken nevnt over fortelle Isaksen at hun ikke ønsker noen ny Alta-sak. Dette burde i dag ikke være mulig, men vi er likvel så nærme en ny Alta-sak som mulig. 

Jeg mener at man må ta vare på kulturarven til både nordmenn og samene, og ikke ødelegge for noen av partene. Kultur er noe av det viktigste vi har fordi kultur definerer hvem vi er. Kultur skaper identitet og en tilhørighet, som for mange er uhyrig viktig. I en verden og i et land hvor vi har kommet så langt med likestillingen og ytringsfriheten vår er det merkelig at Norge nesten 40 år etter fornorskning- og assimileringspolitikken forsvant, igjen er i ferd med å tråkke på Norges urbefolkning. Ikke nok med det, men de tar i tillegg med seg store deler av norsk kultur i vassdraget. Den rene naturen i nord skal igjen settes på prøve, i en verden hvor vi jobber hardt mot å øke klimagassutslippene. Norge er et lite land og vi må stå sammen.