Finnene stoler på pressen
Finland er det landet i verden hvor befolkningen har mest tillit til pressen, men tilliten er dalende.
Ifølge Reuters Digital News Report 2019 stoler 59 prosent av den finske befolkningen på massemediene i landet. Dette er verdensledende, men likevel en nedgang på ni prosent siden 2015.
– Den synkende tilliten gjelder alle samfunnsinstitusjoner, og nyhetsmediene er intet unntak, sier Heikki Heikkilä, professor i journalistikk ved Tampere universitet.
– Samtidig kan det være mediespesifikke årsaker til nedgangen, fortsetter han, og viser til en rekke sammenslåinger og et økende samarbeid mellom flere mediehus.
– Derfor er flere aviser blitt noe mindre uavhengige enn tidligere, forklarer Heikkilä.
Tilliten svekkes
Rikskringkasteren Yle er nyhetsmediet folket har størst tillit til, ifølge undersøkelsen. Hele 70 prosent sier at de stoler på nyhetsmediet de bruker fast.
– De privateide avisene og den største kommersielle TV-kanalen, MTV 3, streber i likhet med Yle etter å dekke behovet for hele befolkningen, sier Heikkilä.
Rapporten trekker frem det at de store mediene i Finland ikke er politisk splittet som en viktig årsak til den høye tilliten, men Heikkilä mener dette er i ferd med å endre seg.
– Vi ser at mediene preges av den politiske polariseringen i landet. Aviser som tidligere ble omtalt som kvalitetstabloider, bidrar nå til å spre populistisk og nasjonalistisk politikk, sier han.
At folket i forlengelsen av dette stiller spørsmål ved journalistikken er ikke nødvendigvis bare negativt, ifølge Heikkilä. Han tror det kan føre til at nyhetsmediene tar ansvar for at kvaliteten på offentlig kommunikasjon blir høyere.
– Mange journalister tar dette ansvaret på alvor, og som et resultat av det publiseres det utmerket journalistikk, sier han.
Preget av sak fra 2016
Universitetslektor i journalistikk, Henrika Zilliacus, er enig med Heikkilä i at den svekkede tilliten er tett koblet til den politiske situasjonen i Finland. Hun tror at nedgangen de siste årene har en sammenheng med perioden mellom 2015 og 2019 da Juha Sipilä fra Centern (Senterpartiet) var statsminister.
– Som tidligere bedriftsleder hadde han ikke stor politisk erfaring. Han trodde han kunne ta raske beslutninger på egenhånd. Han forsøkte å påvirke nyhetsrapporteringen om et gruveprosjekt han hadde gitt støtte til, og som han og familien hans hadde interesser i, sier Zilliacus.
Sipilä angrep dekningen av gruveprosjektet, noe som skal ha ført til selvsensur i Yle. Zilliacus sier Yle-journalistene som gikk med på Sipiläs krav, måtte gå da dette ble kjent, og at det følgelig kan ha påvirket folks tillit til mediene.
Les også: Et godt land å være journalist i
Følger ikke etiske retningslinjer
Maria Petterson i Den finske journalistforeningen har også merket seg en distanse mellom politikere og journalister. Hun har blant annet inntrykk av at politikere i andre nordiske land er mer åpne når de snakker til pressen i forbindelse med både små og store skandaler.
– Det er mer sannsynlig at man heller blir møtt med “ingen kommentar” som journalist her i Finland, mener hun.
I tillegg peker hun på at opposisjonspartier som Perussuomalaiset, eller “sannfinnene”, bevisst forsøker å ødelegge tilliten det finske folket har til pressen.
– Sannfinnene prøver å endre relasjonen mellom pressen og politikerne på samme måte som Donald Trump i USA, sier Petterson.
Heikkilä er enig med Petterson og peker på at partiet har sin egen avis, som er en av ytterst få i landet som ikke er underlagt det finske presserådet.
– Det betyr at de ikke følger de etiske retningslinjene andre medier og 90 prosent av finske journalister forholder seg til, forklarer Heikkilä.
– Alle bør ha en vaktbikkje
Matias Turkkila, redaktør i Sannfinnenes egen avis Perussuomalainen-lehti, sier til Journalen at Maria Petterson fritt må få uttrykke sine synspunkter, og at de forbeholder seg samme rett.
– Alle maktstrukturer i samfunnet bør ha en vaktbikkje, det gjelder også finske medier, sier Turkkila.
Turkkila forklarer at deres publikasjoner ikke er politisk uavhengige, og at det derfor ikke er mulig å underlegges det finske presserådet.
– Vi er imidlertid nødt til å følge finsk lov, som dikterer visse krav alle medier må følge. Mest relevant er loven om utøvelse av ytringsfrihet i massemedier, forklarer Turkkila.
Siden Sannfinnene er en del av opposisjonen, mener Maria Petterson at dette gir dem spillerom til å være mer høylytte når det kommer til temaene de brenner for.
– Favorittemaet deres er nok immigrasjon, sier Petterson.
Koronasituasjonen har riktignok bidratt til at immigrasjonsdiskusjonen er blitt satt på vent, og derfor har debatten vært relativt rolig i de siste månedene, ifølge Petterson.
