Et godt land å være journalist i
Finland har vært i toppen av Reportere uten grensers pressefrihetsindeks i en årrekke.
Antall drepte og fengslede journalister
Antall drepte:
2020: 0
2019: 0
Antall fengslede:
2020: 0
2019: 0
Kilde: Reportere uten grenser
Fra 2010 til 2016 var Finland nummer en på Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks.
De siste årene har de vært rangert på andreplass.
– I disse tider er det svært viktig at publikum kan stole på pressen, sier Eero Hyvönen, leder av det finske presserådet JSN.
– Vårt system for selvregulering fungerer godt, selv om det ikke er perfekt, sier han.
Juha Rekola, internasjonal ombudsmann i Finlands Journalistforbund, er enig.
– Det er flere grunner til hvorfor pressefriheten er stor i Finland, i likhet med i andre nordiske land, sier han.
Rekola trekker frem spesielt fem årsaker til at Finland alltid er i toppen av RSFs oversikt:
Prøvde å påvirke pressen
Finlands fall fra første- til andreplass på pressefrihetsindeksen skyldes i hovedsak en episode i 2016, da den daværende finske statsministeren Juha Sipilä prøvde å påvirke pressen.
Det statlig eide kringkastingshuset Yle skal ha mottatt om lag 20 sinte mailer fra statsministeren, som ønsket å hindre publiseringen av dokumenter om regjeringens pengestøtte til en gruvebedrift kalt Terrafame. Nære slekninger av statsministeren hadde eierandeler i selvskapet Katera Steel, som var leverandør for Terraframe, og skal ha profitert på denne pengestøtten.
Saken blir omtalt som «Terraframe-skandalen». Ifølge Yle skal e-post-tiraden ha ført til selvsensur i redaksjonen, ettersom flere saker ble droppet. Da dette ble kjent, måtte en redaktør og to journalister forlate Yle.
– Når Sipiläs innblanding ble oppdaget, visste alle, inkludert Sipilä selv, at han hadde gått over streken, skriver Heikki Heikkilä, seniorforsker ved Tampere universitet til Journalen i en e-post.
Fremmet selvstendighet
– Reaksjonene etter denne saken har vært gode fordi den har fremmet total selvstendighet innad i mediehus, sier Rekola fra Journalistforbundet.
Hyvönen fra presserådet bekrefter at de opplever mindre innblanding fra politikere nå, og at journalistene i landet er godt organisert.
– Mange journalister er del av journalistforbundet, som bevarer ikke bare økonomiske, men også etiske journalistiske interesser. Journalistforbundet er en essensiell del av å opprettholde og oppdatere presseetikken, som bevarer publikums tillit til journalistikken, skriver Heikkilä.
Heikkilä skriver også at finner kan være glade for systemet for selvregulering, samt de gode kårene i Finlands medieindustri.
– Systemet er ikke perfekt, og det er heller ikke de individuelle journalistene. Likevel har mediene tilliten som skal til for at de kan løse sine egne problemer med samarbeid fra publikum i stedet for politikere og rettssaler, skriver Heikkilä.
Les også: Finnene stoler på pressen
Lært av sin historie
– Vi har lært å sette pris på pressefriheten og ytringsfriheten vår gjennom erfaring. Vi har vært undertrykt og okkupert og vet hvordan det har vært uten den, sier Hyvönen.
Selv om Hyvönen er takknemlig for friheten de har, er det mye han ønsker å endre. Han trekker spesielt fram at økonomien i mediebransjen er under press. Dette er spesielt utfordrende under koronakrisen, hvor finske medier ikke får støttepakker.
Les også: Finske mediehus får ikke koronastøtte
– Pressefrihet i Finland er langt fra perfekt, og mye arbeid gjenstår. Jeg synes det er trist at Finland er rangert så høyt på pressefrihetsindeksen fordi dette sier noe om forholdene i de andre landene i verden, sier Hyvönen.
– Trygt og fritt
– I forhold til resten av verden er det både trygt og fritt å være journalist i Finland, sier Maria Petterson, sjefredaktør for Journalisti, journalistforeningens eget magasin.
Hun sier at de finske journalistene står overfor de samme problemene som journalister andre steder i verden, men i mye mindre grad enn sine utenlandske kollegaer.
– Likevel har vi hatt tilfeller hvor journalister er blitt trakasert. Dette skjer mest på nettet, men også i offentligheten. I Finland kan man bli spesielt utsatt hvis man dekker temaer som relasjoner til Russland og at svensk burde forbli obligatorisk i skolen, sier Petterson.
Les også: Tidligere debattleder: – De sendte meg mordtrusler