Pressen i Finland er den eneste i de nordiske landene uten økonomisk støtte under koronakrisen. Foto: UNclimatechange (CC BY 2.0)

Finske mediehus får ikke koronastøtte

Koronapandemien skaper nye utfordringer for en allerede økonomisk presset mediebransje.

Tekst:

Onsdag, 27 mai, 2020 - 14:35

– I andre nordiske land er det blitt gitt ut mediestøtteordninger på flere titalls millioner utenom koronakrisen, og nå har mediene i disse landene fått ytterligere flere millioner i støtte. Det får de ikke i Finland, sier Maria Petterson, redaktør i avisen Journalisten og medlem av den finske journalistforeningen.

I Finland er det kun den statseide rikskringkasteren Yle som ikke er avhengig av annonseinntekter og andre investeringer.

Mangelen på krisepakker under koronapandemien truer derfor økonomien til de andre mediehusene, inkludert de største aktørene, som avisene Helsingin Sanomat, som utgis av Sonoma media group, og Iltalehti, som utgis av Alma media, samt den største kommersielle TV-Kanalen, MTV3.

– Vi har selvfølgelig prøvd å endre dette, men så langt har ingen endringer skjedd, sier Petterson.

Dalende reklameinntekter

Annonsemarkedet var under press allerede før koronakrisen, og spesielt de tradisjonelle mediene får kjenne på dette under pandemien.

– I dag avtar reklameinntektene til papiraviser raskere enn antallet abonnenter. Annonsørene beveger seg over i det digitale medielandskapet raskere enn leserne, sier Heikki Heikkilä ved Tampere universitet.

Medielandskapet i Finland

- I Finland er det omtrent 250 forskjellige aviser.

- 40 av disse blir gitt ut tre-fire ganger i uken.

- Rundt 3,6 millioner finner hører på radioen hver dag (tall fra 2016).

- Finner ser i gjennomsnitt på Yle sin kanal i 70 minutter hver dag (tall fra 2016).

- 63 prosent av finner leser nyheter fra medienes nettsider.

Før koronautbruddet skapte nye utfordringer, forsøkte finske myndigheter å hjelpe avisene over på det digitale markedet ved å senke merverdiavgiften for digitale medier fra 24 prosent til 10 prosent. Det er det samme som for fysiske medier.

I tillegg har flere mediehus prøvd å løse de økonomiske problemene ved å tilby kombinasjonsabonnement for papir- og nettaviser.

En rapport utarbeidet av Reuters Institute for the Study of Journalism viser at 100.000 av de totalt 300.000 abonnementene til Helsingin Sanomat er nettavisabonnenter.

Medielandskapet endres

– Finland har alltid hatt mange aviser, også i dag, sier Henrika Zilliacus, universitetslektor i journalistikk ved Helsingfors universitet.

– Tidligere var det vanlig at husholdningene hadde tre avisabonnementer, en nasjonal, en regional og en lokal. Nå har mange kun ett, og benytter seg av digitale nyhetsmedier, forklarer Zilliacus videre.

Les også: Finnene stoler på pressen

media finland

Infogram

Reuters’ tall bekrefter at digitale medier og smarttelefonen er blitt et viktig verktøy for finnene. 62 prosent av den finske befolkningen konsumerer nyheter ukentlig via telefonen, og 39 prosent anser den som sin viktigste digitale enhet. Særlig blant den yngre delen av befolkningen er nyheter via telefon viktig.

I rapporten kan man også se at det er en nedgang i bruken av både nyheter på nett, tv og avis. Fra 2015 til 2019 har tv-bruken sunket med ni prosent. Konsumeringen av nyheter via avis har sunket hele 14 prosent fra 2015 til 2019. Nyheter som man leser online og via sosiale medier er den som har sunket minst, med bare fem prosents nedgang på fire år.

Tall for radio er ikke med i mediekonsumeringsoversikten fra Reuters, og er derfor ikke med i tabellen.