Pressefriheten trues fra flere hold

Colombianske journalister har lenge måttet føle på en innskrenket pressefrihet, og landet rangeres som nummer 130 av 180 land på Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsoversikt. Dette er en liste som rangerer verdens land etter kriterier som medienes selvsensur, uavhengighet, rettssamfunn og uheldige forhold.

RSF skriver følgende på sine hjemmesider:   

«Colombia fortsetter å være et av de farligste landene for journalister på den vestlige halvkule. Colombianske journalister opplever fortsatt drapstrusler, fysiske angrep, bortføring og drap.» 

Siden 1992 har 88 journalister blitt drept i det sør-amerikanske landet. Det viser tall fra Comittee to protect journalists (CPJ).

Utsatt for vold

Colombias historie har lenge vært preget av vold. Gjennom årtier har myndighetene, geriljagrupper, narkotikakarteller og paramilitære grupper kjempet om innflytelse i landet. Dette har fått konsekvenser for journalistene som dekker disse gruppene.

Statistikk fra FLIP (Fundación para la libertad de prensa), en stiftelse som jobber for pressefriheten i Colombia, viser at majoriteten av drapene der bakmennene er kjent, er utført av narkotikakarteller, geriljagrupper og paramilitære.

– De forhindrer en åpen pressefrihet i Colombia, sier Jorge Cura, som arbeider som journalist i radiostasjonen Emisor Atlantico. Han viser til at flere geriljaer fremdeles eksisterer, blant annet LN, EPL og FARC-dissensen.

Han påpeker også at kriminelle organisasjoner skaper en del utfordringer for journalister.

– Vi må også legge til narkotikakartellene. På en eller annen måte er også de aktører som på flere måter kompliserer medienes arbeid, forklarer Cura.

Overvåkes

Tidligere i mai skrev NTB at FNs høykommisær for menneskerettigheter var bekymret over rapporter om at den colombianske hæren skal ha drevet overvåkning av blant annet journalister. Det var bladet Semana som først kom med avsløringene. 

Dette er i så fall heller ikke første gang colombianske myndigheter blir tatt for avlytting. I 2008 kom det frem at sikkerhetsdepartementet i Colombia hadde avlyttet blant annet journalister, menneskerettighetsforkjempere og politiske motstandere i det som skulle bli kalt “colombianske Watergate”. 

– Overvåkning og manglende kildevern, skriver Arne Jensen, generalsekretær for Norsk Redaktørforening, på spørsmål om hvilke forhold som hemmer pressefrihet.

Les også: Hæren overvåket pressen

Kriser hindrer pressefriheten

Jensen nevner også at kriger og kriser er faktorer som kan hindre pressefriheten. 

– Folk har lettere for å akseptere autoritære tilløp når en ytre fare truer, opplyser Jensen.

Cura mener den pågående koronakrisen påvirker pressefriheten i Colombia negativt. Han sier at utbruddet av Covid-19 har gjort det farligere å uttale seg i offentligheten.

– Akkurat nå under koronakrisen drepes mange. Ydmyke, ærlige mennesker som går ut for å si ifra om noe som ikke virker riktig for dem, noe som skjer i samfunnet deres, blir drept, sier Cura.

Rike eiere

Det økonomiske aspektet har også innvirkning på pressefriheten i Colombia. 

– Økonomiske konglomerater kan plutselig anse sitt omdømme som truet hvis et mediehus lager saker som kritiserer hvordan de opererer, sier Cura. 

Av Forbes’ liste fra 2017 over Colombias fem rikeste mennesker, eier tre av dem henholdsvis den største avisen, den nest største avisen og de to private TV-kanalene. Den tidligere eieren av avisen El Espectador sa at å eie en avis er som “å ha en pistol i lommen. Du vil ikke bruke den, men den er fin å ha for sikkerhetsskyld.”

Les også: – Eliten hindrer pressefriheten

Lovforslag truet pressefriheten

Freedom house skriver at det stadig kommer flere lovforslag som kan ha innvirkning på presse- og ytringsfriheten i Colombia.

I 2013 ble det lagt frem et lovforslag som ville hindret journalister i å skrive om valgresultater og annen politisk informasjon.

Cura påpeker at selv om pressefriheten i Colombia er under press, finnes det de som står opp for journalistikken i landet, selv med begrensede midler.

– De som fremmer pressefrihet er små og veldig svake organisasjoner, som FLIP, som er en ikke-statlig stiftelse som fremmer journalistenes frihet i Colombia. Det er også noen uavhengige organisasjoner i regionene, som El circulo de periodistas en Bogotá, El circulo de periodistas en Barranquilla, El circulo de periodistas en Colombia. De er foreninger som på en måte er der for å forsvare våre rettigheter til informasjon, sier han.

Situasjonen oppleves som dyster.

– I Colombia er det veldig, veldig vanskelig å utøve pressefriheten, og det er et av de vanskeligste landene å utøve journalistikk i. Det er veldig trist å si dette, men det er realiteten, sier han.