Offentlighetsprinsippet under press

– Myndigheter har slettet dokumenter, slik at de ikke skulle nå mediene, varslet Svenska Tidningsutgivareföreningen (TU) i fjor sommer.

I lys av funnene ba TU den svenske regjeringen om å undersøke hvordan prinsippet om åpenhet og informasjonsfrihet har fungert under koronakrisen, et krav som nå har blitt møtt av regjeringen.

– I krisetider er det ekstra viktig at man opprettholder åpenhet og innsyn. Det har blitt gjort kommunale avgjørelser der ting har blitt holdt hemmelig for mediene og publikum på en måte som ikke er forenelig med offentlighetsprinsippet, sier den svenske justisministeren Morgan Johansson et intervju med Journalisten.

Svekker tilliten

Journalist Jenny Eriksen i Östgöta Correspondenten sier at Sverige er et åpent land der mediene har tilgang og innsyn, men at forvaltningen ikke har tatt avgjørelser som samsvarer med dette bildet under pandemien.

Hun vet om flere hendelser der hun selv og kollegaer har etterspurt dokumentasjon og statistikk fra forvaltingen, men blitt nektet innsyn.

– Jeg håper at forvaltningen selv innser at denne motvilligheten kan bidra til en økt mistillit til myndighetene, sier Eriksen.

TUs rapport peker på det samme. Om medienes informasjonsrolle ikke blir oppfylt, kan det føre til mistenksomhet og konspirasjonsteorier blant befolkningen.

Lange tradisjoner

Journalist og ytringsfrihetsekspert Nils Funcke sier at retten til innsyn ble innført i Sverige sammen med trykkefriheten allerede i 1766. På samme tid ble sensuren avskaffet,  og tanken bak dette var å minimere misbruk og korrupsjon, og å innføre åpenhet rundt hvordan beslutninger blir tatt.

– Offentlighetsprinsippet er en del av den konstitusjonelle maktkontrollen, sier Funcke.

Han sier det er viktig at mediene får innsyn, særlig i krisetider. Ikke bare er mediene en kontrollinstans for feil og misbruk, men de opererer også som en hovedpulsåre av informasjon mellom myndighetene og offentligheten, forklarer han.

Økt press

Svenske journalister opplever et høyt trykk fra lesere som etterspør informasjon.

– Journalister som yrkesgruppe har i møtet med motstanden fra forvaltningen hatt et økt press om å kjenne sine rettigheter under koronapandemien, sier Eriksen.

Hun er bekymret for at flere journalister vil gi opp og nøye seg med uttalelser fra pressemeldinger og pressekonferanser.

– Flere syns det kan være vanskelig å spørre og kreve innsyn gang på gang. Det er offentlighet og åpenhet som skal gjelde, og derfor er det viktig at kritikken mot offentlighetsprinsippet under pandemien nå kommer fra regjeringen, sier Eriksen.

Noen ganger kan det manglende innsynet riktignok skyldes ufrivillige feil, som at forvaltningen overbookes av innsynskrav.

Funcke mener uansett at dersom myndighetene merker en økning i slike forespørsler, må de sette inn flere ressurser for å leve opp til grunnlovens krav.

– Forvaltningen har ikke rett til å avvise forespørsler, og har ingen godtatt grunn til å ikke etterlevere etterspurt informasjon. Retten til innsyn er en grunnlovsfestet rettighet som myndighetene og private aktører må leve opp til, sier Funcke.

Hør Nils Funcke snakke mer om Offentlighetsprinsippet under korona, samt svenske journalisters egne erfaringer under pandemien i lenken under. 

Reglene skal gjelde i krisetider

Under koronapandemien har det oppstått situasjoner der forvaltningen har forklart manglende innsyn med at de ikke vil bryte taushetsplikten av hensyn til de smittede.

Funcke mener at ingen journalister er ute etter å vite hvem som er smittet, men heller å kartlegge smittespredningen og å se hvordan arbeidet under pandemien organiseres av myndighetene. 

– Ytringsfriheten er koblet til retten til å ta del av og å mene noe om informasjonen. Begrenser man ytringsfriheten, begrenser man innsynet, og begrenser man innsynet, begrenser man ytringsfriheten, sier Funcke. 

Etterforskingen av hvordan prinsippet om åpenhet og informasjonsfrihet har fungert under koronakrisen skal stå ferdig allerede 30. november i år. Basert på funnene skal det vurderes om det er hjemmel for endringer av lovverket. 

– Denne etterforskningen betyr at regjeringen legger press på alle beslutningstakere for å overholde gjeldende regelverk, selv i krisetider, sier justisminister Johansson til Journalisten.