Advarer om forholdene for spansk presse

Den siste tiden har det vært et voldsomt leven i spansk politikk. En ny avsløring viste at overvåkningsprogrammet Pegasus har blitt brukt til å overvåke katalanske uavhengighets-aktivister, samt landets statsminister og andre fremtredende politikere.

Det spekuleres i om spanske sikkerhetsmyndigheter selv står bak, og nylig måtte en spansk sikkerhetstopp gå av etter avsløringene, melder The Guardian.

Til tross for at det har blitt viet mest oppmerksomhet til politikerne som har blitt utsatt for overvåkning, viste avsløringene nylig at også flere spanske journalister har vært et mål for spionprogramvaren.

Dette er den siste av flere episoder hvor den frie, spanske pressen har fått rettighetene og mulighetene sine innskrenket, mener Leire Iturregui Mardaras ved Universidad del Pais Vasco. 

Les også: Spanske journalister skal ha blitt overvåket

– Retten til trykke- og pressefrihet er godt ivaretatt. Allikevel er disse verdiene stadig under angrep, sier Mardaras.

Svak økonomi

– Aviser og presse i Spania har ikke lenger sterk nok økonomi til å være uavhengige, sier Mardaras.

Hun anser finanskrisen i 2008 som et vendepunkt for spansk presse.

– De siste årene har inntekten fra annonsesalg falt drastisk, og pressen har blitt avhengige av offentlig og privat finansiering. Med finansieringen følger det noen implisitte krav til hvordan journalistikken skal være, forklarer Mardaras.

Finansieringsmodellen fører til at noen institusjoner unntas kritisk journalistikk, mener Mardaras. Også Ann Louise Gulstad, redaktøren i den norske Spania-avisen Din reportasje, anser dårlig økonomi for å være den største utfordringen for mediebransjen.

– Mange sliter, og flere papiraviser har forsvunnet de siste årene. Kampen om leserne og annonsørene har ført til forandringer i redaksjonelle linjer som ikke alltid er like positive, og til titler som ikke helt stemmer med realiteten, sier Gulstad.

– Offentlig debatt flyttes ut av avisene

Det har imidlertid blitt lagt langt mer konkrete bånd på spansk pressefrihet. Senest i 2021 lovet Spanias sosialdemokratiske regjering å vurdere endringer i en kontroversiell anti-terrorlov. En lovendringen i 2015 skulle forby såkalt glorifisering av terror, og har blant annet ført til arrestasjonen av to spanske mediefolk.

Mardaras er selv fra Baskerland, og sier området har vært preget av voldelige konflikter og terror-grupper.

– Når det er en såpass spent situasjon, så går det utover ytringsfriheten. Mange journalister og pressefolk har flyttet til andre deler av landet for å kunne gjøre jobben sin skikkelig, sier Mardaras.

Hun sier den offentlige debatten har blitt flyttet ut av mediehusene, og inn i sosiale medier hvor kritikere av styringsmaktene opplever større frihet.

– Men på sosiale medier kan man oppleve trakassering fra politiske motstandere, samtidig som styringsmaktene kan pågripe og bøtelegge på bakgrunn av det som skrives der, mener Mardaras.

– Journalister legger bånd på seg

Da Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks for 2022 ble lansert i vår, hadde Spania falt fra plass 29 til plass 32 på rankingen. Finansiering trekkes fram som en av grunnene for fallet, men RSF viser også til en økende polarisering av samfunnsdebatten.

– Fremveksten av det ekstreme høyre er en av grunnene ført til en voldsomt økende polarisering. Det har skapt en enorm økning i hets og trusler, og dette gjør at mange journalister legger bånd på seg, sier Mardaras.

Les mer: Kvinnelige journalister trakasseres på nett

Etterlyser uavhengige journalister

For å bedre forholdene for pressen, må man legge større vekt på å ha uavhengige velutdannede journalister, sie Mardaras.

– Vi har sett en stor økning av kommunikasjonsrådgivere i både privat og offentlig sektor. Samtidig som det blir stadig færre uavhengige, kritiske journalister, mener Mardaras.

– Dette skaper et misforhold i maktbalansen mellom institusjonene og journalistikken. Eksemplevis ser jeg i stadig større grad at studentene mine velger å bare kopiere pressemeldinger de får fra kommunikasjonsavdelinger, i stedet for å gå gjennom dem selv, legger hun til.

Økende polarisering og økende bruk av falske nyheter gjør at Spania må trene befolkningen sin på det Mardaras kaller media literacy, eller medie-analfabetisme.

– Det handler om at vi må trene befolkningen i å kunne faktasjekke, være kritiske lesere, og kunne skille mellom ekte og falske nyheter, sier hun.

Journalen har prøvd å komme i kontakt med Den spanske ambassaden, men har ikke fått svar.